Bydel & bygg

Visste du at Trondheims første passivhusskole er bygd av tre tvers gjennom?

Del denne artikkelen

Flotte uteområder: Organisert på en skrånende tomt har Åsveien skole fått flotte uteområder, samtidig som bygget er godt integrert i omgivelsene. Jan Lillehamre

Elever og lærere jubler over nye Åsveien skole. Nå retter skoleutbyggere og arkitekter landet rundt blikket mot det robuste flerbruksbygget på Byåsen.

Tekst
Sissel Fornes
Foto
Jan Lillehamre
Ingen beis eller maling: Den nye skolen i Byåsen er kledd i ubehandlet malmfuru.

Ingen beis eller maling: Den nye skolen i Byåsen er kledd i ubehandlet malmfuru.

Nye Åsveien skole åpnet i mars 2015 og har plass til 630 elever. Den har blitt en av Norges mest moderne og framtidsrettede skoler. Det er ikke Trondheim kommune selv som sier dette. Ordene kom fra delegasjonen fra miljøprogrammet Fremtidens byer, som besøkte skolen etter åpningen.

– De sa det var den beste skolen de har besøkt. Den står til gullmedalje, og da må det lov å være litt stolt, sier utbyggingssjef Ingrid Haagensli i Trondheim kommune.

Bygningen har konstruksjoner i limtre, massivtre i gulv og innvendige vegger og kledning. Utvendig er skolen i kledd i ubehandlet malmfuru. I tillegg er det brukt tre og treprodukter for å forbedre lydforholdene i bygget.

I bruk hele dagen: Den nye flerbrukshallen er gymsal om dagen og samlingspunkt for idrett og andre aktiviteter etter skoletid.

I bruk hele dagen: Den nye flerbrukshallen er gymsal om dagen og samlingspunkt for idrett og andre aktiviteter etter skoletid.

Bygd for framtida
Kommunens høye miljøambisjoner for den nye skolen og flerbrukshallen var en ambisjon skolens egen ledelse også delte.

– Vi hadde et veldig godt samarbeid med brukerne underveis, og vi opplevde at alle involverte var like innstilte på å bygge grønt og fremtidsrettet, forteller Haagensli, som bare har hørt godord fra lærere og elever.

– Så langt vi hører er ledelse, lærere og elever storfornøyde med skolen, så det er en suksesshistorie også med tanke på trivsel. Det fantes ellers ingen flerbrukshall i området fra før, og nå ser vi at det er aktivitet der utover ettermiddagene og kveldene. Dette er blitt mer enn en skole, det er også en arena som samler folk i nærområdet, forklarer Haagensli.

Pilotprosjekt
Nye Åsveien skole og idrettshall på Byåsen er pilotprosjekt i programmet Fremtidens byer. Det innebærer at nybygget har som målsetting å halvere utslippene av klimagasser sammenlignet med tilsvarende bygninger. Skolen er bygd som passivhus, og klimakuttene tas både gjennom valg av bygningsmaterialer, energibruk og transportløsninger.

Den nye skolen og flerbrukshallen er langt på vei bygget i tre. Grundige beregninger av klimagassutslipp for alle byggematerialer viste nemlig at tre gir langt mindre utslipp enn betong.

Haagensli peker på at kunnskap og erfaring utvikler seg over tid, og gjennom flere prosjekter. Lavt energibruk, miljøvennlig materialbruk og godt innemiljø ble resultatet på Nardo skole. Et grundig klimagassregnskap gjorde Åsveien skole til en enda mer klimavennlig skole. Opparbeidet kunnskap fra Åsveien tas nå inn i arbeidet med nye Lade skole, som er nå er i støpeskjeen.

– Vi har bygd opp mye kunnskap som vi gjenbruker, og det har vært mye læring i dette prosjektet som vi nå viderefører i nye prosjekter, sier utbyggingssjefen. – Samtidig er det slik at hver skole er unik, det går ikke an å kopiere direkte. Det skyldes for en ting at tomtene er forskjellige, men også at næringen har gått videre. Det skjer utvikling innen produkter så vel som teknologi, poengterer hun.

Trondheim er en treby
Gjennom byutviklingsprosjektet Trebyen ønsker Trondheim kommune å være en pådriver for klimavennlige bygg i tre, som også er arkitektoniske forbilder. Trebyen Trondheim og miljøbevisste ildsjeler i kommunen har vært pådriver for at skolen skulle bli pilotprosjekt.

– Vi har tatt mål av oss å være et forbilde, å initiere forbildeprosjekter og bidra til at metodikken og næringen utvikles og forbedres. Det har også vært viktig å vise at det ikke nødvendigvis er dyrere, men at vi må være villige til lære noe og legge til rette for gode prosesser. For alle involverte må målet hele tiden være å løfte seg et hakk i forhold til det man har levert før, fastslår Ingrid Haagensli, som minner om at Trondheim er en treby.

– Å bygge i tre er bra for klimaet, men det bidrar også til å ivareta den historiske arven vår, sier hun.

Å bygge i tre er bra for klimaet, men det bidrar også til å ivareta den historiske arven vår,

Ingrid Haagensli

 

Sol- og dagslysfilter: På sørsiden av skolen er det bygget svalganger og spilevegger, som sammen med vegetasjon reduserer soloppvarmingen uten at det går på bekostning av dagslyset.

Sol- og dagslysfilter: På sørsiden av skolen er det bygget svalganger og spilevegger, som sammen med vegetasjon reduserer soloppvarmingen uten at det går på bekostning av dagslyset.

Summen av mange tiltak
Et viktig delmål med Åsveien skole har vært å inspirere andre til å bygge slik framtida krever. De gode miljøprestasjonene har vekket oppmerksomhet, og arkitekt Bård Solem i Eggen arkitekter forteller at han har holdt mer enn 25 foredrag om byggeprosjektet og det nyskapende klimagassregnskapet.

– Det er summen av mange grep og et helhetlig fokus på miljø som har gjort prosjektet til et skoleeksempel, konstaterer han.

Åsveien skole og flerbrukshall er passivhus og oppfyller energiklasse A. Dette er viktig for å redusere klimagassutslippet til energibruken i hele byggets levetid, som teoretisk er på 60 år. Han påpeker at de byggetekniske forskriftene vi bygger etter i Norge i dag, har hovedfokus på energi. Det har gjort at valg av materialer har havnet i skyggen. Klimagassregnskapet, som han utviklet på oppdrag fra Trondheim kommune, har bidratt til å sette søkelyset på hvilken betydning valg av materialer faktisk har.

– Gevinsten med miljøriktig materialvalg oppnås umiddelbart ved oppføring av bygget, mens gevinsten ved redusert energibruk oppnår tilsvarende gevinst først etter 20-25 års drift, fastslår arkitekten, som understreker at det i tillegg er viktig å søke arealeffektive løsninger for å ikke bygge større enn det som er nødvendig, og å se på løsninger for sambruk.

Beliggenhet gir stort utslag
Arkitekten konstaterer at transport av mennesker til og fra skolen og flerbrukshallen i byggenes levetid er en viktig del av klimaregnskapet.

– Skolen ligger midt i skolekretsen og ved et kollektivt knutepunkt, noe som reduserer behovet for bilkjøring betraktelig. Elevene kan gå til og fra skolen, og det er også færre parkeringsplasser for lærere. Åsveien skole ligger dessuten nær sykkelnettet. Dette viser betydningen av god arealplanlegging med fokus på å redusere transportbehovet, forklarer han

Treinteriør: Elever og lærere har fått en lys og luftig skole, med gulv, tak og vegger i miljøvennlige treprodukter.

Treinteriør: Elever og lærere har fått en lys og luftig skole, med gulv, tak og vegger i miljøvennlige treprodukter.

Lite hokus pokus
Pilotprosjektet nye Åsveien skole har innfridd målene om å halvere klimagassutslippene, og Solem mener en viktig suksessfaktor er at miljøambisjonene ble avklart tidlig i prosjektet. Han understreker imidlertid at det ikke må masse hokus pokus til for å bygge grønt.

– Selv om det er et pilotprosjekt med høye miljøambisjoner, er det likevel ikke et grensesprengende prosjekt med kompliserte løsninger. Anerkjente materialer og produkter er brukt på en fornuftig måte, sier arkitekten. – Poenget er at vi gikk inn og vurderte alle bygningselementer for å se hvor klimagassutslippet kunne reduseres. Så gjorde vi fornuftige valg der gevinsten ville bli stor. Miljøvennlige prosjekter har en tendens til å bli ekstreme, men det trenger de ikke å være for å oppnå en betydelig gevinst.

Klimagassregnskapet for Åsveien skole kan du lese om på Eggen arkitekter sin nettsider: http://www.eggen-arkitekter.no/klimaregnskap-asveien-skole

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Saken plassert geografisk

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?