Byrom & grønt

Byfolk vil dyrke grønnsakene selv i Trondheim

Del denne artikkelen

Frodig fritid: Frodige hager og rike avlinger er resultatet fra noen av årets hageprosjekter i Trondheim. Ranheim frivillighetssentral

Årets avling var over all forventning og ble behørig feiret på Høsttakkefesten. Nå legger ildsjelene bak byens nye dyrkingsprosjekter planer for neste år.

Tekst
Turid Helle
Foto
Ranheim frivillighetssentral/Marita Ugseth/Sigrid Bakken Døsvik

– Poteter, gulrøtter, løk, tomater og grønnkål vokste godt i den varme ettersommeren og smakte fortreffelig på høsttakkefesten i slutten av september, forteller Jan Kristian Hagen fra Kneiken felleshage.

Den urbane felleshagen, som ligger nederst i Lillegårdsbakken på Bakklandet i Trondheim, ble etablert i vår. Gjennom den første sommeren har de rundt 40 medlemmene høstet erter, mangoldsalat, ruccola, romanosalat, blomkarse og reddiker.

Litt lenger øst i byen holder Parsellkameratene på Rotvoll til. Marita Ugseth, som er en av initiativtaker bak Parsellkameratene, forteller at avlingen ikke var like bugnende som i fjor, men at de har hentet inn og spist salat, fennikel, rødløk, sukkererter, gulrøtter, spiselige blomster og blomkål.

– Utover høsten har vi i tillegg tatt opp squash, purreløk, potet, pastinakk, sellerirot, bønner og broccoli, ramser hun opp.

Høsttakkefest: Parsellkameratene på Rotvoll var fornøyd med årets hagefangst.

Høsttakkefest: Parsellkameratene på Rotvoll var fornøyd med årets hagefangst.

Sosialt samlingssted utendørs
Initiativtakerne fra Kneiken felleshage og Parsellkameratene på Rotvoll forteller at målet er å dyrke økologisk og å drive urban hagevirksomhet på en miljøvennlig og bærekraftig måte. De ønsker på den måten å være fyrtårn for andre som ønsker å dyrke mat i byen.

For å få til det trengs det en eller flere ildsjeler fra starten:

– Når noen starter kommer ofte flere til, forteller de ivrig. – Familier tar med ungene som blir med og jakter mark og snegler, planter, smaker og leker. Parsellen blir da fort et sosialt og aktivt møtested som samler folk i nabolaget.

Grønn glede: Fra innhøstingen av blomkarse og romanosalat i Kneiken felleshage.

Grønn glede: Fra innhøstingen av blomkarse og romanosalat i Kneiken felleshage.

Bratt læringskurve
Jan Kristian Hagen og Marita Ugseth forteller at mange av ildsjelene er kunnskapsrike, og er med på å fatte avgjørelser om driften av hagen og legge strategier for hva som må til for å få folk med. De ivrigste tar i bruk diskusjonsforum, nyhetsbrev og sosiale medier. Noen foreninger åpner opp for ikke-medlemmer, slik at naboer og andre interesserte kan følge litt med på hva vi driver med.

–Vi lærer mye underveis, sier Hagen. – Veldig mange av grønnsakene gikk i stokk ganske tidlig fordi vi ikke visste hvordan vi skulle stelle de, men da lærte vi også at ruccolablomster kan spises, og de smaker fantastisk!

Der medlemmene i Kneiken felleshage mangler kunnskap har initiativtakerne sørget for å arrangere kurs som også er åpne for ikke-medlemmer. Til nå har de arrangert tre kurs; skogshage, nyttevekster & frøsanking, og et kompostkurs.

Vi lærer mye underveis. Veldig mange av grønnsakene gikk i stokk ganske tidlig fordi vi ikke visste hvordan vi skulle stelle de, men da lærte vi også at ruccolablomster kan spises, og de smaker fantastisk!

Jan Kristian Hagen

Krevende oppstart og organisering
Parselldriverne forteller at oppstarten var litt omstendelig. Et av kravene for å få støtte til dyrkingsprosjekt fra kommunen var at søker formelt sett måtte bli en egen frivillig forening. Forutsetningene for foreningene er ulike. Et sted var for eksempel borettslaget positivt til prosjektet, men ville ikke ha noe med det administrative arbeidet å gjøre. En velvillig vaktmester var da gull verdt for å komme i gang.

Andre prøver seg fram med et dynamisk styre som prøver ulike strategier for å få etablert en type medlemsdeltakelse som passer flest mulig. De satser på kommunikasjon til medlemmene på egen nettside. Noen steder strømmer interesserte i nabolaget til, mens andre må jobbe mer for å få flere interessert og med i fellesskapet.

Frodig hage: Parsellkameratene får låne hagen helt gratis av Rotvoll stiftelse.

Frodig hage: Parsellkameratene får låne hagen helt gratis av Rotvoll stiftelse.

Lavkostjordbruk
Marita Ugseth forteller at de har vært utrolig heldige som helt gratis har fått lånt et stykke jord fra Rotvoll stiftelse mot at det blir pent brukt. De har i tillegg et godt samarbeid med gartneriet på Rotvoll for å få kjøpt alt økologisk.

– Mye av arbeidet i starten handler om å anlegge bed, bygge binger og bod, spa opp uønskede planter, og gruse stier. Rydde land rett og slett, sier Ugseth. – Når hagene er anlagt har rådyrplagen vært stor enkelte steder, men nett, duk og blodmel har berget noe av vekstene.

Alt i alt er det fornøyde urbane dyrkere vi har snakket med, som gleder seg til neste sesong – og som håper på varmere sommer og enda bedre avling.

En trend som blusser opp igjen
Urban dyrking er ikke et lokalt fenomen i Trondheim, men etter hvert et kjent og populært konsept rundt omkring i verden. Det er heller ikke et nytt konsept i Trondheim.

Gateparti fra Lerkendal hagekoloni, som eksisterte fra 1918 til 1959, da NTH trengte området til utvidelse. Bildet er tatt i 1935.

Hyggelig hagekoloni: Gateparti fra Lerkendal hagekoloni, som eksisterte fra 1918 til 1959, da NTH trengte området til utvidelse. Bildet er tatt i 1935. Foto: Schrøder/TFM-SVB

I første halvdel av 1900-tallet preget parsellhager store deler av Lerkendal, som på den tiden riktignok lå litt ”ut på landet” i Trondheim. På Lerkendal lå bugnende åkrer rundt små kolonihytter som hageglade bybeboere kunne besøke i fritiden sin. Lerkendal Hagekoloni eksisterte fra 1918 til 1959, og på det meste hadde de 160 parseller i kolonihagen.

Parsellhager er altså verken et nytt eller lokalt fenomen i Trondheim, men er global og urban trend som etter en lang pause blusser opp igjen: At byfolk drømmer om å dyrke grønnsakene sine selv.

Illustrasjon: Marius Hole

Disse har fått støtte i 2015:

  1. Kneiken felleshage
    2. Persaunet velforening
    3. Parsellkameratene
    4. Sverresborg borettslags parsellhager
    5. Ranheim frivillighetssentral
    6. Fagerlia borettslag
    7. Trondheim studenthage
    8. Smedstua

Ønsker du å søke? Litt om betingelsene finner du på Trondheim kommunes nettsider: http://trondheim.kommune.no/content.ap?contentId=1117692060&contextId=1117748830

Det er også mulig å starte urban dyrking på kommunale friområder, så lenge det ikke konflikt med annen bruk. Dersom du ønsker å leie en parsell for å drive urban matdyrking, kan du ta kontakt med Eierskapsenheten i Trondheim kommune på epost: eierskap.postmottak@trondheim.kommune.no

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Saken plassert geografisk

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?