Byrom & grønt

Sjeldne arkeologiske funn på Torvet i Trondheim

Del denne artikkelen

I felten: Arkelogene (fra venstre) Kari Berg Dyrendal, Julian Cadamarteri og Johanne Ranvik viser fram noen av funnene fra bakken under Torvet. Carl-Erik Eriksson/Trondheim kommune

Det skjuler seg eldgamle skatter under Torvet, og de kan fortelle oss mye om hvordan folk i byen levde for flere hundre år siden.

Tekst
Inger Mari Eggen
Foto
Carl-Erik Eriksson

– Å høre at byen er tusen år gammel er litt sånn «jaja», men faktisk å se det med egne øyne er noe annet. Historien kommer mye nærmere, og det gjør inntrykk på folk, sier Julian Cadamarteri fra Norsk institutt fra kulturminneforskning (NIKU).

Siden midten av august har arkeologer fra NIKU holdt til på den nordøstlige delen av Torvet. Der graver de seg ned i grunnen ved hjelp av gravemaskin og graveskje for å finne spor etter dem som bodde og arbeidet her før oss.

Stor interesse for arkeologi på Torvet
En viktig del av prosjektet er at byens befolkning blir invitert til å følge med på det som skjer gjennom åpne gjerder, plakater, Facebook og innlegg på NIKU-bloggen.

– Vi vet fra tidligere utgravninger at interessen for hva vi finner er stor, sier Julian Cadamarteri fra NIKU. – Flere eldre vi har snakket med har fortalt oss at de fortsatt husker utgravningen i Søndre gate i 1971, da det ble funnet en kirkegård midt i byen.

Stor utgravning: Utgravningsfeltet på nordøstre kvadrant av Torvet sett ovenfra.

Stor utgravning: Dronebilde av utgravningsfeltet på nordøstre kvadrant av Torvet.

Interessen for utgravningen på Torvet har vært over forventning så langt – hva har arkeologene funnet og hva betyr funnene? Mange forbipasserende stiller seg opp for å se på arbeidet. Gjerdene rundt feltet er plassert slik at det skal være enklest mulig for folk å se inn og arkeologene tar seg tid til å prate med dem som har spørsmål.

Informasjon: Interesserte forbipasserende kan se bilder av funnene på Torvet. Arkeologene slår gjerne av en prat med de som vil vite mer.

Informasjon: Interesserte forbipasserende kan se bilder av funnene på Torvet. Arkeologene slår gjerne av en prat med de som vil vite mer.

Følger utgravningene på Facebook
Enda flere følger utgravningen på Facebook. Gruppen ”Arkeologi på Torvet” oppdateres jevnlig med bilder av mynter, dyreskjelett, krukker og andre spennende funn. Denne måten å kommunisere med publikum på er ny for NIKU, men så langt synes de det fungerer veldig bra.

– Vi har fått mye tilbakemeldinger, det meste fra vanlige trondheimsfolk og en del fra arkeologer. Mange skriver at dette er artig å følge med på. Vi har aldri tusen stykker utenfor gjerdet her samtidig, men på Facebook kan vi nå tusen stykker som kanskje deler videre til enda flere.

De mest spennende funnene vises frem på stedet. Skoleklasser og studenter kommer innom for å se hvordan arkeologene jobber.

Vi har fått mye tilbakemeldinger, det meste fra vanlige trondheimsfolk og en del fra arkeologer. Mange skriver at dette er artig å følge med på. Vi har aldri tusen stykker utenfor gjerdet her samtidig, men på Facebook kan vi nå tusen stykker som kanskje deler videre til enda flere.

Julian Cadamarteri
Feltfunn: Julian Cadamarteri viser fram et eksempel på slakte- og matavfallet som NIKU-arkeologene finner: Et leggbein fra småfe.

Feltfunn: Julian Cadamarteri viser fram et eksempel på slakte- og matavfallet som NIKU-arkeologene finner: Et leggbein fra småfe.

Blir bedre kjent med byen
– Arkeologi er en investering for kommunen, derfor har det stor betydning at arbeidet gir noe tilbake til samfunnet ved at det skaper engasjement hos innbyggerne, mener Cadamarteri. – Hvis utgravningen bidrar til at folk blir bedre kjent med byen sin er det veldig oppmuntrende for oss arkeologer.

Tidligere har man ikke visst så mye om hvordan Torvet så ut før den store bybrannen i 1681. Mange av de skriftlige kildene fra den tiden forsvant nemlig i brannen. Så langt har utgravingen både gitt mye ny informasjon, og bekreftet det man trodde på forhånd. Under laget med brostein som ble lagt på slutten av 1800-tallet har arkeologene blant annet funnet mye som tyder på at Torvet har fungert som søppelplass.

– Det ser ut som om Torvet lenge bare har vært en åpen plass med sand og søppel, og det virker som om det har vært ganske grisete der med blant annet hele dyre- og fuglekadaver. Det meste av rasket er fra 1700-tallet, og det ser ut som om det har blitt mer renslig på 1800-tallet, forteller Cadamarteri.

Store forventninger til neste år
Når utgravningen er over, skal arkeologene dokumentere og analysere det de har funnet og prøve å finne ut hvordan ting har sett ut i forskjellige perioder. Senere skal de lage en publikasjon med funnene fra utgravningen, og de håper å få arrangert en utstilling.

Til våren er det planlagt å fortsette utgravningen i den sørøstre delen av Torvet, ved Torvkona. Der har arkeologene store forventninger, ifølge Cadamarteri:

– Der vet vi at det har vært bebyggelse på 1500-1600-tallet, så det blir veldig spennende!

Feltfunn: Vareplombe fra Deventer i Nederland. Disse var festet som varemerker/kvalitetsmerket på tøyruller som ble importert på 1500-tallet.

Feltfunn: Vareplombe fra Deventer i Nederland. Disse var festet som varemerker/kvalitetsmerket på tøyruller som ble importert på 1500-tallet.

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Saken plassert geografisk

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?