Bydel & bygg

Ny tredimensjonal modell av Trondheim gjør det enklere å planlegge framtidas by

Del denne artikkelen

Skyskraper i Midtbyen? Sivilingeniør og 3D-sjef ved Kart og oppmålingskontoret i Trondheim kommune, Martin Vitsø, har lekt seg med bymodellen og satt inn verdens høyeste bygg ved siden av Nidarosdomen. Verdens høyeste hus midt i sentrum av Trondheim er kanskje ikke så sannsynlig, men nå kan vi se hvordan det ville sett ut. Martin Vitsø/Trondheim kommune. Modell av skyskraper fra Sketchups 3D Warehouse.

Er du spent på hvordan Trondheim vil se ut i framtida? En ny tredimensjonal bymodell vil gjøre det enklere å forstå hva som skal skje i byen vår framover.

Tekst
Merete Mauland
Foto
Trondheim kommune

Trondheim kommune har fått laget en avansert, digital og tredimensjonal bymodell. Det gjør at både eiendomsutviklere, byplanleggere, politikerne og folk flest kan få et bedre inntrykk av hvordan utbyggingsområder eller forslag til enkeltprosjekter vil påvirke nabolaget, bydelen eller hele byen.

Tempe i tre dimensjoner: Utbygging på Tempe er mer aktuelt. Her ser du forslag til hvordan det kan komme til å se ut i et grovt utkast i 3D-modellen, slik det er skissert i områdeplanen, som nå skal sluttbehandles av Bystyret i Trondheim kommune.

Tempe i tre dimensjoner: En storstilt utbygging på Tempe er langt mer aktuelt enn verdens høyeste bygg ved Nidarosdomen. Her ser du forslag til hvordan det kan komme til å se ut i et grovt utkast i 3D-modellen, slik det er skissert i områdeplanen, som nå skal sluttbehandles av Bystyret i Trondheim kommune.

Grunnlaget for den digitale bymodellen er kartdata som ajourføres årlig. Da flyfotograferes byen, og de siste årene har kommunen også fått scannet landskapet med laser. Dette settes sammen med en mengde bilder, og til sammen får vi en tredimensjonal modell av Trondheim.

– Det er Rambøll som har laget den digitale modellen på bestilling fra Trondheim kommune, men vi skal vedlikeholde og videreutvikle den selv, sier Martin Vitsø, som er ansatt ved Kart- og oppmålingskontoret i Trondheim kommune.

Bruker spillteknologi

Den avanserte 3D-modellen er satt sammen i en programvare som blant annet brukes i film- og spillbransjen.

I tillegg er det utviklet en såkalt virtuell virkelighet for Trondheim, et dataskapt miljø som etterligner virkeligheten i filmformat. Teknologien omtales forkortet som VR , etter det engelske virtual reality. Også her er det brukt spillteknologi, og i den virtuelle versjonen av Trondheim kan hvem som helst bevege seg inne i byen som om man går inne i et dataspill.

Under kan du bli med på en ferd inn i den digitale versjonen av Kjøpmannsgata.

Ligger åpent for alle
Både VR-modellen og 3ds max-modellen kan lastes ned av alle som ønsker det direkte fra Data Norge. Modellen er gjort tilgjengelig under norsk lisens for offentlige data (NLOD-lisens).

VR-modellen krever ingen programvare, men 3D-modellen er foreløpig publisert til 3ds max, som er et proprietært format.

– Senere vil vi også legge ut innholdet i 3ds max-modellen på åpne formater, lover Martin Vitsø.

Her er det satt inn en skyskraper i Borggården i sentrum i Trondheim

Et innspill i høyhusdebatten? Her har Martin Vitsø testet effekten av en skyskraper midt i Borggården i Erkebispegården.

Et godt verktøy for byplanleggere
– Dette er rett og slett teknologi for framtida, sier Vitsø. – De som jobber med byplanlegging har nå fått veldig gode verktøy for å sammenstille data om de ulike prosjektforslagene fra utbyggerne, selv om det kommer på forskjellige filformater. Dette gjør oss i stand til å få et riktig bilde av hvordan ting blir, forteller han.

Dette er byplanlegger i Vidar Vollan enig i. Han er saksbehandler ved Byplankontoret i Trondheim kommune og jobber med innkommende forslag til reguleringsplaner.

Vollan forteller at det er en stor fordel å jobbe med 3D-modellen, og bruker den aktivt som et verktøy i arbeidet sitt.

– I modellen kan jeg raskt se virkningene av et planforslag, forteller byplanleggeren. – Før hadde vi ikke muligheten til å vise bygningene rundt og se prosjektet inn i omgivelsene. Og det har jo alt å si. Det er mye som kan se bra ut isolert sett, men vi må se om det passer inn i byen.

Vidar Vollan kan legge inngående reguleringsplaner i modellen og se hvordan det passer inn i landskapet og hvordan det påvirker byrommet.

Tester forslag i tre dimensjoner: Vidar Vollan legger forslag til reguleringsplaner inn i modellen for å se hvordan det passer inn i landskapet og byrommet.

– Før hadde vi ikke muligheten til å vise bygningene rundt og se prosjektet inn i omgivelsene. Og det har jo alt å si. Det er mye som kan se bra ut isolert sett, men vi må se om det passer inn i byen!

Raske skisser
Den digitale modellen av Trondheim gir også Vidar Vollan mulighet for raskt å lage et alternativt forslag til den foreslåtte bygningen.

De tredimensjonale skissene av bygningene tegner han ved hjelp av tegneprogrammet SketchUp. Dette er et gratis lavterskelprogram som i stadig større grad tas i bruk ved Byplankontoret i Trondheim kommune.

Et eksempel der Byplankontoret har brukt muligheten for å lage et alternativt forslag til innkommende reguleringsplaner er i Kjøpmannsgata 36 og 38 i Trondheim sentrum.

Kjøpmannsgata

Dagens situasjon: Slik ser Kjøpmannsgata 36 og 38 ut i dag.

Skjermbilde av forslagsstiller sitt bilde av kvartalet

Utbygger sitt forslag: Forslagsstiller vil rive det gamle bygget i Kjøpmannsgata 36 og bygge et nytt og høyere bygg i Kjøpmannsgata 36 og 48.

Bilde av bygget hvor et alternativ er tegnet inn i modellen

Rådmannen sitt alternative forslag: Byplankontoret foreslår å beholde bygget i Kjøpmannsgata 36, lage et tilsvarende lavt bygg på hjørnet av Kjøpmannsgata 38, og et høyere bygg i bakkant.  Det alternative forslaget er laget for å vise hvordan vi kan beholde Kjøpmannsgatas lave karakter.

Det er viktig å ta hensyn til byrommene når vi bygger nytt, mener Vidar Vollan.

– En 3D- modell der man setter inn forslag til nye bygg i omgivelsene gir oss et godt bilde på hvordan bygningen vil påvirke byrommet og hvordan det oppleves på bakkenivå, forteller Vollan. – Samtidig ser man andre ting i modellen enn man gjør på befaring. Det er lettere å få oversikt over landskapet.

Høyhus i Holtermanns veg
Når det kom inn forslag til ny reguleringsplan i Holtemanns veg 1 kunne byplanleggerne enkelt se hvordan de ulike forslagene ville endre landskapet med.

– Vi kan stå hvor som helst i byen og se hvilken innvirkning nybyggene får, forteller Vidar Vollan. – Vi kan for eksempel gå inn å se hvordan bygningene ville sett ut fra Hurtigruta som kommer inn til byen. Eller hvordan bygget vil påvirke landskapet sett fra ulike steder i byen.

HMVN1 20 etasjer nærvirkning (1)

Virkning på nabolaget: Bildet viser hvilken virkning en 20 etasjes bygning i Holtermanns veg 1 vil ha for nærområdet

HMVN1 20 etasjer fjernvirkning fra Munkholmen zoomet inn

Fra fjorden: Bildet viser hvordan er 20 etasjes bygning i Holtermanns veg 1 vil se ut fra Munkholmen.

HMVN1 20 etasjer fjernvirkning fra Byåsen

Fra Byåsen: Bildet viser hvordan en 20 etasjes bygning i Holtermanns veg 1 ville sett ut fra Byåsen i vest.

Enklere å forstå
Forslag til reguleringsplaner og søknader til bygging i større skala og med store konsekvenser skal alltid behandles politisk. Virkninger av det foreslåtte bygget eller bygningene vil både være enklere å vise og enklere å forstå hvis de framstilles  i en 3D-modell. Politkerne har dermed et bedre grunnlag for å ta en riktig avgjørelse i plan- og byggesaker.

Samtidig gjør det at flere kan forstå og mene noe om byutviklingen ved at digitale modeller vil gjøre det enklere for alle å se hvordan utbyggingsprosjekter og nybygg vil påvirke landskapet.

Tredimensjonale, digitale modeller er altså et godt verktøy for byplanlegging, men det gir også nye muligheter. Muligheter til å se inn i en mulig framtid i byen Trondheim.

Digitale skiløyper
For digitale modeller kan også brukes til andre ting enn reguleringsarbeid og som underlag til politiske vedtak.

Martin Vitsø forteller at Trondheim kommune selv også bygger enkeltstående digitale tredimensjonale modeller over områder som ikke dekkes av bymodellen. Et eksempel på dette er skiløyper i Granåsen i forbindelse med byens søknad til ski-VM i 2021.

Slik ser et av bildene fra VM-søknaden ut, som viser en oversikt over løypene i området. Kartet er hentet ut fra 3D-modellen.

Tredimensjonalt løypekart: Slik ser to av bildene fra VM-søknaden ut. Bildet over viser en oversikt over løypene i området. Bildet under viser løypene sett rett ovenfra. Begge kartene er hentet ut fra 3D-modellen.

Granåsen_løyper

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Saken plassert geografisk

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?