Transport & miljø

Mer ekstremvær gjør oss sårbare, også her i Trondheim

Del denne artikkelen

Her ble det stopp: Mer vann vil skape problemer for framkommeligheten. Carl-Erik Eriksson

Klimaet er i endring. Vi vil oppleve ekstremvær oftere, på steder som tidligere ikke har vært utsatt og på andre tider av året enn vi har vært vant til. Det gjør at vi må tilpasse oss.

Tekst
Tove Skjegstad
Foto
Carl-Erik Eriksson/Miljøenheten/Trondheim kommune

I Trondheim har vi et robust samfunn med gode rutiner, beredskap og erfaringsgrunnlag. I tillegg har byen er landheving på cirka 4 mm per år. Til tross for dette vil også vi i Trondheim se konsekvensene av mer ekstremvær med mer nedbør, oftere styrtregn og større temperaturforskjeller. Vi må derfor være forberedt på at klimatilpasning er nødvendig.

Behovet for klimatilpasning i kommunal planlegging og beredskap blir også større.

– Hvis vi ikke forbereder oss, kan klimaendringene få store konsekvenser, sier avdelingsleder for klima ved Miljøenheten i Trondheim kommune, Hans Einar Lundli. – Å skulle tilpasse seg fremtidens endringer krever bevissthet og nytenking.

Utslippsfri kommune
Trondheim kommune var i norsk sammenheng tidlig ute med en egen klima- og energiplan. Gjeldende plan ble vedtatt av bystyret i juni 2010.

Munkholmen i uvær

Dette kan det bli mer av: Munkholmen i uvær.

Planen viser hvordan vi i Trondheim kan bidra til å begrense den globale oppvarmingen til to grader celsius. Dette betyr at Trondheim kommune planlegger for å bli tilnærmet utslippsfri i løpet av noen få tiår.

– Flere av tiltakene i energi- og klimaplanen er gjennomført eller under gjennomføring, men det er lite sannsynlig at eksisterende mål kan nås uten betydelig mer innsats fra hele byen, sier Lundli.

Den eksisterende planen har et mål om at utslippene av klimagasser i Trondheim i år 2020 er 25 prosent lavere enn i 1991, mens utslippene i 2050 skal være hele 70–90 prosent lavere.

Nye føringer
Siden dagens plan ble vedtatt har det kommet nye internasjonale, nasjonale og regionale føringer som er relevante for kommunens klimaarbeid. Nå er klima- og energiplanen under revidering og målet med planarbeidet er å legge fram Kommunedelplan: klima- og energi til bystyret i november 2016.

Kommuneplanens arealdel legger premisser for hvordan vi planlegger og bygger byen vår. Trondheim kommunene er etter plan- og bygningsloven ansvarlig for at alle farer blir vurdert og tatt tilstrekkelig hensyn til i samfunns- og arealplanleggingen, og byggesaksbehandlingen.

Strategi for klimatilpasning
En kartlegging av mulige flomveier ved mye nedbør er allerede gjennomført i et pilotprosjekt, forteller Ellen-Birgitte Strømø, som er rådgiver og kollega av Lundli i Miljøenheten.

Hun forteller at det i tillegg er et kontinuerlig arbeid med erosjonssikring og forebygging av ras i Trondheim kommune, og at det behov for økt kunnskap om hvordan klimaendringer påvirker faren for skred i vår kommune.

– Arbeidet med klimatilpasning er en viktig side ved klimaarbeidet, forteller Strømø, som skal koordinere arbeidet med en sårbarhetsanalyse for klimapåvirkninger og en strategi for klimatilpasning. Dette arbeidet gjennomføres også i et samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune. Det regionale nivået vil med utgangspunkt i resultatene fra klimasårbarhetsanalysen for Trondheim, være en pådriver for at andre sørtrønderske kommuner integrerer klimatilpasning i sin kommuneplanlegging.

– Den viktigste oppgaven framover er å redusere klimautslippene, men det er også viktig å tilpasse Trondheim til en ny klimahverdag. Klimaendringene kommer uansett, spørsmålet er i hvor stor grad.

Konkrete tiltak
Framtidige klimaendringer har en viktig plass i Trondheims hovedplan for avløp og vannmiljø. Den omfatter både flomplaner og utforming av krav til overvannsløsninger. I mange byer skaper intens nedbør oversvømmelse og store problemer, noe som også skjer i Trondheim.

Vann renner av på overflata i stedet for at det suges opp og filtreres i bakken. Framfor å legge ned nye, dyre rør med større kapasitet kan det gjennomføres tiltak som holder vannet tilbake en kort periode.

– Det er flomtoppen som skaper skade, og hvis toppen kan reduseres noe kan skade unngås, forklarer Hans Einar Lundli. – Konkrete tiltak som for eksempel etablering av grønne tak og regnbed kan bli et mer vanlig syn i Trondheim.

Norges største regnbed på Risvollan
Regnbedet i bydelen Risvollan er Trondheim første og Norges største. Det er et pilotprosjekt som søker lokale løsninger for overvannshåndtering. Regnbedet ble anlagt i 2010 med støtte fra EU, NVE og det statlige programmet Framtidens byer.

Tiltaket er gjennomført som et forskningsprosjekt med behov for oppfølging og vedlikehold, og er et samarbeid mellom NVE, Interregprosjektet SAWA, Trondheim kommune, Framtidens byer, NTNU og Risvollan Borettslag.

Passivhusskolen Åsveien skole, som vi tidligere har skrevet om i Trondheim 2030, har også fått et regnbed.

Regnbed kan ta unna styrtregn

Naturlig hjelp: Regnbed kan ta unna styrtregn.

Ingen bekker i rør
Vann kan og skal utnyttes om et positivt element i bybildet i Trondheim, forteller Ellen-Birgitte Strømø.

– Bekker skal ikke legges i rør. Åpning av bekker er et tiltak som vil bidra til fordrøyning ved flom og derved redusere skadeomfanget ved store nedbørsmengder. Samtidig bidrar bekkeåpninger til å skape nye lunger, biologisk mangfold og grønnstrukturer i byen.

Trondheim kommune har de siste årene åpnet opp flere bekker, for eksempel Ilabekken som er dimensjonert for å takle en tusenårsflom.

– Det er blitt viktig at overvann kan håndteres lokalt, forklarer Strømø. – I Trondheim er det store kvikkleireområder. Tradisjonelt er det menneskelig aktivitet og erosjon viktigste årsaker til kvikkleireskred, men det er viktig at naturlige flomveier bevares i størst mulig grad.

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Saken plassert geografisk

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?