Bydel & bygg

På Ladesletta helse- og velferdssenter er det omsorgsbolig og barnehage i samme bygg

Del denne artikkelen

Klare for ovnen: Toril Lystad fra aktivitetstilbudet for eldre bistår Åse Kristoffersen og Sanna i bakingen. Stadig flere brett med pepperkaker er klare for steking. Unni Skoglund

En gruppe eldre sitter rundt et bord og venter. Kjevler og pepperkakedeig ligger fremme. Så kommer små gulkledte skikkelser inn. Litt etter er det smil og prat rundt bordene.

Tekst
Unni Skoglund
Foto
Unni Skoglund

– Å få et barn inn på avdelingen utløser umiddelbart glede hos de eldre, sier aktivitetskoordinator ved Ladesletta helse- og velferdssenter, Marit Brodal.

Sykehjemmet jobber for å bli et ett «livsgledesykehjem» og et av kriteriene der er organiserte besøk av barnehage en gang per måned.

– Her på huset har vi i tillegg drop in-besøk med barn som kommer innom sykehjemmet og hilser på de som er i fellesområdet. Som regel tar vi oss tid til en prat med de som er her. Det er lettvint når barnehagen holder til under samme tak som sykehjemmet, sier Brodal og tilføyer: – At eldre og barn plasseres side om side gir mange synergier. Det er et unikt prosjekt.

Se så lang!: Marit Sofie Sørensen fryder seg når Alma viser fram julelenken hun har laget. I bakgrunnen ser vi Hedda Digre fra Thora storm videregående, og barnehageungene Sanna, Marwan og Edda.

Se så lang!: Marit Sofie Sørensen fryder seg når Alma viser fram julelenken hun har laget. I bakgrunnen ser vi Hedda Digre fra Thora storm videregående, og barnehageungene Sanna, Marwan og Edda.

Skaper liv og røre
Denne dagen er det mange barn som har kommet på besøk. Fire- og femåringene er fordelt på flere bord i to avdelinger på sykehjemmet. Det er tydelig at ungene har vært her før. De går resolutt i gang med dagens oppgaver: pepperkakebaking og produksjon av julelenker. Praten går, og stjerner og andre figurer stanses ut.

Åse Kristoffersen er en av de eldre som har sett fram til besøket.

– Jeg synes de er veloppdragne, men bestemte. Men de så spiser vel så mye pepperkakedeig som de kjevler til kaker, bemerker Kristoffersen med et stort smil.

Hun har et langt yrkesliv bak seg som sjefssekretær i Sintef og synes i blant dagene på sykehjemmet kan bli litt vel rolige.

– Jeg savner jobben, men det hjelper å få unger på besøk. De lager liv og røre, sier Kristoffersen.

Ved sin venstre side har hun en lyslugg som er tydelig komfortabel med å besøke sykehjemmet.

– Jeg synes det er fint å være her. Jeg har møtt de som bor her før, sier Sanna (5).

Julebakst: Åse Kristoffersen og femårige Sanna har dreisen på hvordan julekaker skal lages. De har dessuten stor glede av hverandres selskap.

Julebakst: Åse Kristoffersen og femårige Sanna har dreisen på hvordan julekaker skal lages. De har dessuten stor glede av hverandres selskap.

Samlokalisering gir merverdi
– Å koble sammen flere offentlige tjenester, slik vi har gjort på Ladesletta, gir positive synergieffekter, sier Eldar-Nikolai Almli i Trondheim kommune.

Almli er rådgiver med prosjektansvar for utbygging og investering i rådmannens fagstab/helse og velferd, og sier at det er flere positive aspekter ved å samlokalisere offentlige tjenester.

– Kommunen ønsker god utnyttelse av byggene våre og når vi samlokaliserer flere tjenester får vi blant annet ekstra god utnyttelse av felleslokaler. I tillegg er det det sosiale aspektet. Ved å plassere sykehjem og barnehage i samme hus er de med på å gi hverandre en enda mer meningsfull hverdag gjennom kontakt på tvers av generasjonene, sier Almli.

Både utearealer og flere rom inne i bygget er lagd med tanke på flerbruk og fellesaktiviteter. Blant annet gymsal/festsal, flere hobbyrom og aktivitetsrom er tilgjengelig for alle.

Veggkunst: I korridorene på sykehjemmet henger fargerike tegninger som barnehagebarn har laget til de eldre i forbindelse med et tidligere besøk.

Veggkunst: I korridorene på sykehjemmet henger fargerike tegninger som barnehagebarn har laget til de eldre i forbindelse med et tidligere besøk.

Tørrskodd
Kommunen har lang erfaring med å inkludere både sykehjem og omsorgsbolig i helse- og velferdssenter. Det er praktisk i forhold til de tjenestene de skal gi. Men det er første gang kommunen også har barnehage i samme bygget.

– Det er unikt at både eldre og barn kan gå tørrskodd for å møte hverandre på fellesaktiviteter slik de kan på Ladesletta. Vi ønsker å videreføre denne modellen. Akkurat nå bygger vi nytt helse- og velferdssenter på Persaunet. Her blir det ikke tørrskodd forbindelse, men senteret vil få flere barnehager som nærmeste nabo, noe vi ser på som svært positivt, sier Almli.

Almli trekker også fram samlokaliseringen med aktivitetstilbudet for utviklingshemmede har vært svært vellykket på Ladesletta.

– De hjelper til i bydelskafeen og har ansvar for søppeltømming, luking og gressklipping, vanning og plantestell med mere. Jobben de gjør er meningsfull og nyttig for alle med tilknytting til senteret, sier Eldar-Nikolai Almli i Trondheim kommune.

Samlingssted: Det nye senteret er et møtested for hele bydelen og ikke bare de som bor eller jobber på senteret. Her ert bilde fra kafeen.

Samlingssted: Det nye senteret er et møtested for hele bydelen og ikke bare de som bor eller jobber på senteret. Her ert bilde fra kafeen.

Mange fellesaktiviteter
Fellesaktivitetene på huset består av alt fra juleverksted til felles trim, sansestunder, karneval, påskeverksted, spillstunder, turgåing, juletrehogst og tenning av juletre.

– Noen av ungene var i utgangspunktet uvant med så gamle folk, og har brukt litt tid å bli trygge. Men når tryggheten er på plass, så får unger og eldre god kontakt med hverandre, sier aktivitetskoordinator Marit Brodal.

Det er i hovedsak hun som planlegger aktivitetene. En gang i måneden møter hun aktivitetsgruppa. Den består av en ansatt fra hver av enhetene. De evaluere måneden som har gått, går gjennom påfølgende måneds fellesaktiviteter, og kommer med innspill.

Mens vi snakker sprer lukten av nystekte pepperkaker seg rundt i rommet. Det er for mange selve lukten av jul! Både små og store setter pris på å få smake på baksten.

En del av de eldre nøyer seg med å observere de besøkende. Andre er mer aktivt med. Ved et av bordene finner vi sykehjemsbeboer Marit Sofie Sørensen. Med litt hjelp fra pedagogisk leder i barnehagen, Hilde Johannesen, lager hun julepynt sammen med ungene.

– Jeg synes det er koselig med de små. Og så tror jeg det er bra at ungene får forståelse for at det finnes folk i mange aldre, sier Marit og tilføyer med en latter: – Men vet du hva, jeg føler meg ikke så gammel inni meg!

Julestemning: Marit Sofie Sørensen har ikke lagd julelenker på mange år, men får det til med litt hjelp fra pedagogisk leder i barnehagen, Hilde Johannesen.

Julestemning: Marit Sofie Sørensen har ikke lagd julelenker på mange år, men får det til med litt hjelp fra pedagogisk leder i barnehagen, Hilde Johannesen.

Åpne dører
En stund senere har det blitt produsert flere meter med lenker og mange brett med pepperkaker har kommet ut fra ovnen. Lunsjen nærmer seg og det er tid for opprydding og avskjed med de små. Vi tusler videre og tar en prat med Torill Rugelsjøen, enhetsleder på Ladesletta helse- og velferdssenter.

– Vi har fem enheter under samme tak og har jobbet målbevisst fra starten av med tydelige mål og visjoner. Dørene mellom avdelingene skal være åpne og mangfoldet skal ivaretas. Dette er forankret i ledelsen, sier Rugelsjøen.

Hun så tidlig at det var behov for en aktivitetskoordinator på senteret.

– Vi opplever at det er givende å jobbe på tvers av avdelinger, og at både beboere og ansatte trives. Aktivitetskoordinatoren er et viktig lim mellom avdelingene. Vi får svært mange positive tilbakemeldinger på hvordan huset fungerer, både fra beboere/bruker, pårørende og ansatte, sier Rugelsjøen.

Velferdsteknologien kommer
Ladesletta helse- og velferdssenter har også en egen demonstrasjonsleilighet for velferdsteknologi. Yngve Dahl ved Sintef IKT forteller at de nå forsker på hvordan teknologi og tjenester kan integreres på en sømløs måte. Han forklarer at noe av den mest sentrale velferdsteknologien som kommer framover, er varslingssystemer som bruker sensorer for å avdekke potensielle risikohendelser, som eksempelvis fall. Dette er da i motsetning til varslingssystemer som forutsetter at en person sender varsel gjennom å trykke på en alarmknapp eller liknende.

– Det er flere positive aspekter ved velferdsteknologi. Teknologien kan eksempelvis bidra til at en person med spesielle omsorgsbehov får raskere hjelp ved behov. Det skjer da ved at personer med omsorgsansvar kan få varsel gjennom teknologien. Dette kan bidra til å skape økt trygghet hos begge parter, sier Dahl.

Men på tross av klare fordeler, følger det også med noen utfordringer knyttet til velferdsteknologi.

– En utfordring i den forbindelse er at teknologien gjerne legger visse føringer for bruk. Sensorutstyr brukt i helse- og omsorgssammenheng må for eksempel lades og bæres av noen. Vi har eksempler på at teknologien, eller det som skal til for at den skal fungere, oppleves som en ekstra byrde for en ene eller den andre parten, sier Dahl.

Plass til utelek: Barnehagen bruker uteområde på Ladesletta mye, blant annet til sykling og til lek rundt dammen. Dette har sykehjemsbeboerne glede av. Det bringer liv til fellesområdene.

Plass til utelek: Barnehagen bruker uteområde på Ladesletta mye, blant annet til sykling og til lek rundt dammen. Dette har sykehjemsbeboerne glede av. Det bringer liv til fellesområdene.

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Saken plassert geografisk

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?