Byrom & grønt

Trondheim har mange flotte skiløyper og her finner du oversikten

Del denne artikkelen
Det er mange flotte skiløyper å velge mellom i Trondheim. Dette bildet er fra Bymarka, ved Vintervatn.

Det er mange flotte skiløyper å velge mellom i Trondheim. Dette bildet er fra Bymarka, ved Vintervatn. Merete Mauland

Trondheim kommune har mange dyktige medarbeidere som jobber for at du og jeg kan fortsette å gå på ski, også i årene framover.

Tekst
Merete Mauland
Foto
Jan Morten Wasskog/ Trondheim kommune

Finnes det noe bedre enn en skitur i nypreparerte løyper? Trondheim er en god by å bo i for de som er glad i å gå på ski. Det er skiløyper flere steder i byen, i tillegg til idrettsanlegget i Granåsen. I kartet under finner du oversikt over skiløyper, lysløyper og parkeringsplasser i byen.

Lysløyper
Det er flere lysløyper i Trondheim, noe som kan være greit når vi er inne i den mørkeste tiden på året. Disse lyktene tennes ved mørkets frembrudd og slukkes kl. 23.00 på kvelden. Lysene er i drift fra 1. oktober til Earth hour i mars. Ved rulleskiløypene i Granåsen og Saupstad tennes lysene tidligere. I fjellsætermyrløypene tennes lysene ved første snøfall.

Løypekjøring
Det er den kommunale enheten Trondheim bydrift som i hovedsak preparerer skiløypene i Trondheim. Et grovt anslag av omfanget viser oss at det er drøyt 250 kilometer med skiløype i byen vår.

De løypene som kjøres opp først er ved Granåsen og løypene øverst i Bymarka. Det er løypene fra Henriksåsen inn til Elgsethytta, Grønlia og lysløypa på Fjellsætermyran. Oppdatert informasjon om hvor og når det kjøres skiløyper i Trondheim finner du på skisporet.no.

Løypekjøring i marka

Fine dager på jobb: Dette bildet er tatt av en av våre løypekjørere i marka.

For at Trondheim bydrift kan kjøre løype med spor bør det være minst 30 cm snø. Men det er forskjell på snø. Kram snø bærer for eksempel bedre enn fjærlett tørr snø.

– Det er også forskjell på natursnø og kunstsnø, sier planlegger ved Idrett, park og skog i Trondheim bydrift, Heidi Arnesen. – I rulleskiløypa i Granåsen hvor dekket er asfalt trenger vi mindre snø enn langs skogsbilveier og over myrer i marka.

 Lager snøsåle: Løypekjører med scooter og rulle. Foto: Jan Morten Wasskog

Lager snøsåle: Løypekjører med scooter og rulle. Foto: Jan Morten Wasskog

På samme måte trenger ei frossen myr mindre snø enn ei telelaus myr, forteller planleggeren.

Kommunen har tre løypemaskiner i Granåsen, en på Tømmerholtet i Estenstadmarka og en ved Skistua i Bymarka. Når den første snøen kommer på tidligvinteren kjører imidlertid løypekjørerne med scooter og rulle, uten sporlegger, for å få en såle.

Tilrettelegging av løyper til boligområdene
Når det er nok snø har Trondheim bydrift alltid fokus på å kjøre løyper ned til boligområdene for å tilrettelegge for at folk kan starte skiturene hjemmefra uten bruk av bil.

Det går skiløypetraseer med mulighet for preparering ned til Sverresborg, Nyborg, Ugla, Lian, Nilsbyen, Granåsen, Huseby, Saupstad, Heimdal, Kattem, Ringvål, Klefstadhaugen på Byneset og Trolla. På Østsida går det løyper fra Dragvoll, Eberg-Lohovet, Bekken, Reppe og Brattsberg. I tillegg kjøres det løyper på Tiller.

– Boligområdene ligger lavere i terrenget enn de mest snøsikre områdene. Derfor oppleves det ofte som om dette ikke er prioritert, men når det er mulig prioriterer vi alltid boligområdene, forteller planlegger Heidi Arnesen.

Trondheim kommune legger også ut oppdateringer på Facebook-siden Idrett og Friluftsliv i Trondheim.

løypemaskin2

Bra mediestoff: Det er mange som er interessert i skiløyper. Her er NRK med vår løypekjører på en runde i marka.

Varm vinter og snøproduksjon

I år er det varmt og det som kommer av snø smelter altfor fort. I stedet for oppkjøring og preparering av løypenettet, har Trondheim Bydrift derfor lagt flis i enkelte skiløyper for å skape et bedre underlag, særlig på bløt myr.

Kommunen har også lagt om løypene litt, slik at de går i mer snøsikre områder. Dette gjelder for eksempel Torshaugløypa i øvre del av Bymarka. Et annet tiltak er å forbedre løypene slik at det kan kjøres skispor uten at det trenger å være så mye snø som tidligere.

Bru skjellbreia 23.09.15

Vann under bru: Bru ved Skjellbreia, det største vannet i Trondheim bymark. Bilde fra september. Foto: Jan morten Wasskog

– Det viktigste vi gjør handler om vann, forteller driftsleder i Trondheim bydrift, Jan Røising. – Vi grøfter langs løypene og fører vannet bort gjennom rør eller under bruer. I samarbeid med Trondhjems skiklubb har vi også tilrettelagt for cirka ti enkle snødeponier rundt lysløypene på Fjellsætermyra, slik at idrettslagene kan samle og spre snø etter behov.

Lagring av gammel snø
I år hadde Trondheim kommune et prøveprosjekt hvor driftpersonell samlet inn snøen fra løypene i fjor. 8000 kubikk med snø ble så lagt i en stor haug i Granåsen. Så ble et lag med sagflis lagt over snødungen slik at den kunne bli liggende der over sommeren.

I uke 49 la Trondheim bydrift ut snøen igjen. Da hadde cirka 22 prosent av snøen smeltet i løpet av året. De 6270 kubikk med snø som lå igjen ble kjørt ut og lagt som ny løype på litt under to kilometer. I tillegg ble det snøsåle på standplass i Granåsen.

  • Snøen som falt i fjor: Her legger en løypemaskin ut fjorårets snø, som har vær lagret i en dunge under flis i Granåsen. Ekte årgangssnø med andre ord.

  • Snøen som falt i fjor: Her legger en løypemaskin ut fjorårets snø, som har vær lagret i en dunge under flis i Granåsen. Ekte årgangssnø med andre ord.

  • Snøen som falt i fjor: Her legger en løypemaskin ut fjorårets snø, som har vær lagret i en dunge under flis i Granåsen. Ekte årgangssnø med andre ord.

  • bilde av to løypemaskiner

    Snøen som falt i fjor: Her legger en løypemaskin ut fjorårets snø, som har vær lagret i en dunge under flis i Granåsen. Ekte årgangssnø med andre ord.

  • Snøen som falt i fjor: Her legger en løypemaskin ut fjorårets snø, som har vær lagret i en dunge under flis i Granåsen. Ekte årgangssnø med andre ord.

  • Snøen som falt i fjor: Her legger en løypemaskin ut fjorårets snø, som har vær lagret i en dunge under flis i Granåsen. Ekte årgangssnø med andre ord.

  • Snøen som falt i fjor: Her legger en løypemaskin ut fjorårets snø, som har vær lagret i en dunge under flis i Granåsen. Ekte årgangssnø med andre ord.

Roar Klette er arbeidsleder i Trondheim bydrift og forteller at snøen de har lagret er litt grovere enn nysnø og har fått en gulaktig farge av sagflisen.

– Men den danner en fin såle. Vi er fornøyd med resultatet av prøveprosjektet, forteller han.

Snøproduksjon
Viktige faktorer for snøproduksjon er lav lufttemperatur, lav vanntemperatur, lav luftfuktighet og ikke for reint vann. Ved tørr luft og vanntemperatur ned mot 2 grader celsius vil det kunne produseres snø på kun et par minusgrader. Men Trondheim, som ligger så nært ved kysten, er luftfuktigheten relativ høy og da trenger vi lavere lufttemperaturer.

Ski- og idrettsanlegg
Anlegget i Granåsen ble bygd i forbindelse med VM på ski i 1997 og er en hovedarena for vinteridrett knyttet til hopp og langrenn. På facebooksiden Løypekjøring Granåsen og Nedre bymarka står det en del oppdateringer i vinterhalvåret. Det er også et fint startpunkt for turer i de mange skiløypene i området. Her er alle velkommen!

bilde fra hoppbakkene i Granåsen

Klart for hopp: Her produseres det snø i hoppanlegget i Granåsen. Foto: Jan Morten Wasskog

Vedlikehold og forberedelser
Høsten er tiden for å gjøre klar skiløypene til vinteren. Det hugges, flises, sprenges og graves i løypetraseene. Noen får en oppgradering og andre vedlikeholdes. De som jobber med drift i marka ser også til at skilt er på plass og er godt synlige.

Det er også viktig at parkeringsplasser, benker og rasteplasser er ryddige og trivelige. I år jobbet Trondheim bydrift også en del med å knytte sammen Malvikløypene og løypene på Ranheim.

  • Høstarbeid i marka Foto: Jan Morten Wasskog

  • Høstarbeid i marka Foto: Jan Morten Wasskog

  • Høstarbeid i marka Foto: Jan Morten Wasskog

  • Høstarbeid i marka Foto: Jan Morten Wasskog

  • Høstarbeid i marka Foto: Jan Morten Wasskog

  • Høstarbeid i marka Foto: Jan Morten Wasskog

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Saken plassert geografisk

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?