Bydel & bygg

Fysisk 3d-modell gjør det enklere å forstå byutviklingen

Del denne artikkelen

I endring: Gudmund Melland, Martin Vitsø og Wenche Stinessen flytter modellen bit for bit for å få på plass ny teknologi i tak og på vegger i Bytorget. Carl-Erik Eriksson/Trondheim kommune

En ny modell viser Trondheim anno 2015 i miniatyrutgave. Nå skal teknologien tas i bruk. Det vil gjøre det enda enklere å forstå hvordan byen blir i framtida.

Tekst
Grete Kristin Hennissen
Foto
Carl-Erik Eriksson/Trondheim kommune

Bymodellen er en 3d-printet versjon av den digitale modellen som trondheim2030.no skrev om i november.

Miniatyrmodellen av byen Trondheim er i målestokk 1:1000. Det vil si at én cm i modellen tilsvarer ti meter i virkeligheten. Totalt består modellen av 164 utskiftbare utsnitt som hver er på litt mindre enn et A3-ark, nærmere bestemt 24×36 cm.

Fra Shanghai via Stord til Trondheim
Historien om en egen bymodell for Trondheim startet da kommunalråd Geirmund Lykke (Krf) besøke verdensutstillingen i Shanghai i 2010. En bymodell av vertsbyen gjorde inntrykk. Fire år etterpå fikk han med seg bystyret på å bevilge midler til en tilsvarende modell av Trondheim.

I fjor vår gjennomførte kommunen en anbudskonkurranse, og i høst har firmaet 3d Vision på Stord skrevet ut modellen i lag på lag med gips og lim. I desember ble bymodellen fraktet fra Stord til Trondheim med Hurtigruta.

I dag kan du altså se bymodellen av de sentrale områdene i Trondheim i Bytorgets lokaler i Erling Skakkes gate 14.

Historien slutter imidlertid ikke ved den 3d-printete utgaven av Trondheim anno 2015. Framover ønsker Trondheim kommune å bruke den fysiske bymodellen sammen med digitale hjelpemidler for bedre formidling av planer spesielt og byutvikling generelt.

Fysiske bydeler: Bymodellen av Trondheim er oppdelt i 165 utskiftbare utsnitt.

Fysiske bydeler: Bymodellen av Trondheim er oppdelt i 165 utskiftbare utsnitt.

Teknologibyen Trondheim i tre dimensjoner
Allerede i løpet av januar måned skal storskjerm monteres på vegg og prosjektorer i tak i Bytorget.

– Prosjektorene i taket skal brukes til å projisere ulike temakart ned på modellen, for eksempel nye planområder, kommuneplanens arealdel, kunnskapsaksen, verneverdig bygg og støysoner, forteller Wenche Stinessen.

Hun er byplanlegger i Trondheim kommune og prosjektleder for den fysiske bymodellen. Stinessen forteller at storskjermen gir digitale muligheter for formidling av byutvikling i Trondheim:

– Skjermen kan vise gatebilder (street view) fra området eller besøkende kan «gå» i gatene i en spillversjon av den digitale modellen, sier Stinessen. – Slik ønsker vi å få til et godt samspill mellom den fysiske modellen og det som kan vises digitalt på skjerm like ved siden av.

Snart flere lag: Byplanlegger Wenche Stinessen ønsker å få til et godt samspill mellom den fysiske modellen, informasjon fra projektorer i taket og det som kan vises digitalt på skjerm like ved siden av.

Snart flere lag: Byplanlegger Wenche Stinessen ønsker å få til et godt samspill mellom den fysiske modellen, informasjon fra projektorer i taket og det som kan vises digitalt på skjerm like ved siden av.

Bymodell gir bedre byplanlegging
Ettersom bymodellen er oppdelt i 165 utskiftbare utsnitt, ligger det til rette for at eksisterende miniatyrbiter av byen kan byttes ut med utsnitt som viser nye prosjekter, planer og bygninger. Slik kan bymodellen vise vedtatte og ideer til planer for byen i framtida.

På denne måten kan kommunen både formidle byutvikling i Trondheim på en forståelig måte både til politikere og publikum, men planleggere kan også selv bruke den aktivt i saksbehandlingen og i byplanleggingen.

I framtida er også bruk av virtual reality-briller aktuelt, og det vil trolig gjøre formidlingen og forståelsen av byutviklingen enda bedre. Det er bare å glede seg!

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Saken plassert geografisk

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?