Transport & miljø

Om få år kan du tanke hydrogen og biogass på bilen din

Del denne artikkelen

Stor interesse: Lang rekkevidde, ingen ladetid og bare vann som utslipp gjør at hydrogenbiler av mange blir sett på som framtidens biler. Det ruller i dag omtrent 30 hydrogenbiler på norske veier. Svein Tønseth, SINTEFGemini

I et norsk-svensk samarbeid jobber nå Trondheim kommune for å etablere tankstasjoner over hele Midt-Skandinavia. Det grønne skiftet er nærmere enn du tror!

Tekst
Unni Skoglund
Foto
Trondheim kommune/SINTEFGemini

Trondheim har alt vært med på å bygge en sammenhengende ladestruktur for el-bilisme på tvers av Midt-Skandinavia. Vi samarbeidet med kommersielle aktører og bygde en ladestruktur som fungerer godt. Nå er tiden kommet for å ta neste skritt: nemlig fyllestasjoner for hydrogen og biogass, sier Bjørn Ove Berthelsen, prosjektleder for holdbar transport i det interregionale EU-prosjektet.

Storlien Multilader-III

Multilader: Slik ser en multiladestasjon ut. Her fra Storlien rett over svenskegrensa.

Ambisjonen i samarbeidsprosjektet er å jobbe med det som Miljøpakken ikke favner. De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innenfor naturens tålegrenser. For å lykkes med dette, må det som produseres av produkter og tjenester ha betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Verdenssamfunnet har uttalt at hele det globale samfunnet må gjennom et grønt skifte, og at skiftet må skje innenfor en periode på 30-50 år. Det vil være krevende, men fullt mulig.

– Kjøretøy som går på biogass eller hydrogen har et svært lavt klimafotavtrykk. Et hydrogendrevet kjøretøy er i praksis et elektrisk kjøretøy, med brenselceller som konverterer hydrogen fra kjøretøyet og oksygen fra lufta til elektrisitet og vanndamp, forklarer Berthelsen som påpeker at hydrogen har enormt potensiale.

– Hydrogen kan bli den nye dieselen, men med miljømessig fortegn. På sikt kan denne typen biler erstatte dagens bensinbiler, sier han.

Prosjektlederen forteller at det er det få hydrogenbiler i markedet i dag, og at en hydrogentankstasjon koster ti ganger mer enn en ladestasjon for el-bil. Teknologien er der, men den er lite tilgjengelig og dyr – foreløpig.

Felles historie, felles muligheter
Dette nye interreg-prosjektet der Trondheim samarbeider med Sundsvall og Østersund på svensk side av grensen, startet opp sommeren 2015 og løper i tre år. Det er det fjerde i rekken relatert til samme tematikk siden 2004.

– Vi har felles historie, felles utfordringer og også flere felles muligheter. I Norge er som regel fokuset vårt nord-sør, vi er vant til å orienterer oss mot Oslo. Men vi så at det var et poeng å få øst-vest opp på agendaen, på tvers av landegrensene. Hos befolkningen, regjeringen og næringslivet. Midt-Sverige og Midt-Norge har gode mulighet til å skape felles vekst. Gjennom samarbeidet utveksler vi erfaringer og ser på mulighetene i området. Det vi driver med er regionalt utviklingsarbeid, sier Berthelsen.

Norge og Sverige stiller omtrent likt når det gjelder hydrogen. Når det gjelder biogass så har svenskene kommet lengre. Både Østersund og Sundsvall har tankestasjoner og en god del biler og busser som går på biogass. Østersund produserer også biogass.

Biogassbil Bring

Først ut: Posten og Bring er den første aktøren i Norge som går over til den nye typen andregenerasjons fornybar diesel og allerede nå er det ca. 120 lastebiler i Norge og Sverige som fyller fornybart drivstoff. Foto: Trondheim kommune

Reitan-gruppen vil bygge tankstasjoner
Uno-X, som er et av fire forretningsområder i Reitan-gruppen, er klare for å satse på tankstasjoner for hydrogenkjøretøy. Drivstoffselskapet Uno-X har et nettverk av 370 bensinstasjoner og har dermed en sentral posisjon for å kunne etablere tankstasjoner for andre drivstofftyper.

– Hydrogen er veldig nytt, og det kan fort bli at alle sitter og venter på at de andre skal sette i gang. Men nå har faktisk Uno-X sagt at de vil bygge tankstasjoner, og da ønsker vi å støtte opp om initiativet. Satsingen er krevende, så et samarbeid mellom offentlige og kommersielle aktører er en stor fordel. Å få på plass en tankstruktur vest-øst, vil ha stor betydning for å få ned utslipp fra bilparken i Trondheim, sier Berthelsen.

Han ønsker at biogassanlegget på Skogn skal gi biogass inn i det norske markedet. Han ser også for seg at vi kan produsere hydrogen i Trøndelag som på sikt kan benyttes av tankstasjonene som er under planlegging.

– Hydrogenproduksjon fra vindkraft vil være veldig energigunstig, og her kan eksempelvis Åfjord bli en aktør, kommenterer Berthelsen.

Interregprosjektet opptrer i skjæringspunktet mellom offentlig forvaltning og bysamfunnet.

– Vi må ut blant folk og jobbe med næringsaktører for å utløse mer av potensialet. Det er viktig å kjenne optimisme og få kreftene til å trekke i samme retning, for da begynner ballen å rulle. Et slikt prosjekt har en viktig funksjon og denne måten å jobbe på har potensial til å dytte i gang baller som så kan begynne å rulle. Trondheim kommune skal være et lokomotiv i regionen, sier prosjektleder Berthelsen.

Tre spørsmål og svar:

 Hva er fordelen med hydrogen som drivstoff?
– Utslippene fra en brenselsellebil er null, det er ingen avgasser fra motoren, og hydrogenbiler er helt stillegående. I framdriften og kjøringen fungerer den som en el-bil.

Hydrogen er det mulig å produsere med 100 prosent på fornybar energi. Vi er ikke i mål med det ennå, men potensialet er så stort at vi må prøve å få dette til!

Hydrogen som drivstoff gir kjøretøy langt større rekkevidde enn en vanlig el-bil har, og man kan fylle tanken på noen få minutter. Hydrogen har potensialet å bli det nye dieselen, bare med mye mindre avtrykk.

Når kommer tankstasjonene?
– I løpet av 2017 regner vi med at Trondheim har de første påfyllingsstasjonene. Trondheim kommune har sagt at vi ønsker å være tidlig ute med å kjøpe inn hydrogenbiler. Vi har nå i underkant av 600 biler i kommunal drift. Først ville vi nok kun skaffe et par-tre biler som ville bli brukt i kommunal tjenestekjøring, deretter kunne vi bygge stein på stein og erstatte bensinbiler med hydrogenbiler.

Hvordan kan prosjektet hjelpe Trondheim kommune å nå sine klimamål?
– I dag har vi Miljøpakken som er norgeshistoriens beste miljøprosjekt. Men den er rettet veldig mot persontrafikken og det å flytte personbiltrafikk over på kollektivtrafikk og sykkel. Det er bra, men ikke nok. Det er mye mer transport som trenger å bli grønn for at vi skal nå klimamålene vi har satt oss. Bare tenk på all næringstransport… Vi trenger å få til en omstilling hos alle transportaktører og da må vi jobbe på en helt annen måte enn tradisjonell forvaltning vanligvis gjør.

Les mer om Green Higway. Hjelp oss å kartlegge interessen for ulike drivstoff ved å svare på vår korte spørreundersøkelse. Den tar 1-3 minutter for enkeltpersoner og 2-5 minutter for bedrifter/virksomheter.

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Saken plassert geografisk

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?