Bymeninger

I fjor ble lufta i Trondheim for nesten alle

Del denne artikkelen

FOTO: Carl-Erik Eriksson

I 2015 nådde vi for første gang de nasjonale målene for luftkvalitet i Trondheim! Grundig renhold fjernet mye av svevestøvet… så hva skal vi med piggdekkgebyr da?

Tekst
Tore Nordstad
Foto
Trondheim kommune/Statens vegvesen
Renhold og støvdemping redder luftkvaliteten i Trondheim ved å fjerne eller binde svevestøvet på veien, slik at det ikke virvles opp i lufta vår

Renhold og støvdemping redder luftkvaliteten i Trondheim ved å fjerne svevestøvet eller binde det på veien, slik at det ikke virvles opp i lufta vår.

Møkkete  i storstua

Lufta i Trondheim forurenses først og fremst av menneskets  beste venn – bilen. Alle vet at eksos – særlig dieseleksos – ikke er bra. Det største problemet i Trondheim er likevel piggdekk. Piggdekk knuser asfalt til usynlig svevestøv. Dette irriterer luftveiene våre og kan i verste fall kan gi eller forverre helsa.  (se www.trondheim.kommune.no/luftoghelse). Vår bestevenn bilen kjører altså inn i byens storstue, virvler opp støv  og forurenser lufta vi puster inn. Da må det vaskes, og prinsippet i Norge  er at den som forurenser må betale for oppryddinga -i dette tilfellet vaskinga.  Vintersesongen 2016/2017 gjenninnføres derfor piggdekkgebyret i Trondheim. Les mer om renholdet på www.trondheim.kommune.no/piggfritt/.

Tidslinje med graf for svevestøv, og grov oversikt over hva som er gjort for å fjerne støvet. Figuren viser resultater fra den verste målestasjonen for hvert år. Piggdekkgebyr gjeninnføres høsten 2016. Grønn sone er innenfor nasjonalt mål (maks 7 døgn per år), mens rød sone er brudd på forurensningsforskriften (maks 35 døgn per år).

Dommen og målet

Fra luftkvalitetsmålingene startet på 90-tallet og frem til 2013, ble forurensningsforskriftens minstekrav til svevestøv brutt hvert eneste år, med unntak av 2008 (se tidslinje). Derfor ble Trondheim dømt i EFTA-domstolen for brudd på EUs luftkvalitetsdirektiv (les: forurensningsforskriften) i perioden 2008-2011 så sent som i oktober 2015. Fra 2013 har det imidlertid gått riktig vei, og i 2015 overholdt vi ikke bare forurensningsforskriften (maks 35 døgn med for mye svevestøv), men også det nasjonale målet (maks sju døgn). Takket være grundig renhold og litt flaks med været, viste opptellinga overskridelser bare seks døgn totalt på E6-Tiller, og bare ett døgn i Elgeseter gate (se tidslinje). Målet, som i ei årrekke var en ren utopi, ble nådd. Nasjonalt mål nådd til tross: Lufta er ikke ren, men renere: Folkehelseinstituttet anbefaler null døgn over 30 µg/m3, hvis de aller fleste av oss skal unngå helseeffekter fra svevestøv.

Piggdekkgebyret fra 2001-2010 ga mindre pigg og bedre luft. Sammenhengen forsvinner fullstendig med nytt renholdsregime fra medio 2013. Figuren viser resultater fra den verste målestasjonen for hvert år.

Piggdekkgebyret fra 2001-2010 ga mindre pigg og bedre luft. Sammenhengen forsvinner fullstendig med nytt renholdsregime fra medio 2013. Figuren viser resultater fra den verste målestasjonen for hvert år.

Ta to paracet og innfør piggdekkgebyr

Renhold og støvdemping fungerer omtrent som å ta smertestillende: Det gir god effekt på kort sikt, men fjerner ikke kroniske plager. For å holde lufta noenlunde ren til tross for piggdekkbruk, må vi drive renhold flere ganger i uka. Renholdet skjer vanligvis på nattestid, når det er minst trafikk. Da legger støvet seg på vegen, som vi vasker. I kalde og tørre perioder må vi rengjøre hver dag, både natt og dag.

Renholdet er selvsagt svært dyrt og ressurskrevende. For å redusere luftforurensninga i Trondheim på mer permanent basis, må vi redusere kilden til dårlig luft, altså antall kilometer kjørt med piggdekk. Det er her piggdekkgebyret kommer inn i bildet. Sist vi hadde piggdekkgebyr ble piggdekkandelen kraftig redusert og luftkvaliteten ble bedre (se grafen “Sammenheng mellom piggdekk og svevestøv”), selv om vi ikke hadde godt renhold. Uten renhold, kunne støvet virvles opp fra veien gang på gang. Når piggdekkgebyr nå gjeninnføres, vil vi få færre piggdekk i tillegg til midler til å opprettholde det viktige renholdet. Da kan vi så smått begynne å love innbyggerne at lufta skal holde en bra standard.

Tidslinje med graf for NO2, og grov oversikt over hva som er gjort for å redusere utslippene. Figuren viser resultater fra den verste målestasjonen for hvert år. Grønn sone er under foruresningsforskriftens nedre vurderingsterskel (maks 26 µg/m3 i snitt gjennom året), mens rød sone er brudd på forurensningsforskriften (maks 40 µg/m3 i snitt gjennom året).

Tidslinje med graf for NO2, og grov oversikt over hva som er gjort for å redusere utslippene. Figuren viser resultater fra den verste målestasjonen for hvert år. Grønn sone er under foruresningsforskriftens nedre vurderingsterskel (maks 26 µg/m3 i snitt gjennom året), mens rød sone er brudd på forurensningsforskriften (maks 40 µg/m3 i snitt gjennom året).

Hva med all eksosen?

Når det er snakk om eksos, trekkes ofte NO2 (nitrogendioksid) frem, selv om det bare er én av flere helseskadelige forbindelser i eksos. I tillegg til utslipp av helseskadelige forbindelser, gir eksos betydelige klimagassutslipp (mer enn 2 kg CO2 pr liter drivstoff). Veien ut av uføret går gjennom kjøretøy med lave eller ingen utslipp, samt mindre biltrafikk generelt.

Fossile drivstoff bør altså fases raskt ut av hensyn til både lokal luftkvalitet og våre nasjonale og lokale klimamål. Teknologien utvikler seg heldigvis i riktig retning. Elbiler har blitt et vanlig syn i byen, og vi håper at biogass og hydrogen skal slå an innen få år. Lokalt jobber vi kontinuerlig for at det skal etableres flere ladestasjoner og hurtigladestasjoner i Trondheim og Trøndelag, og at vi raskest mulig skal få fyllestasjoner for fornybar diesel (HVO), biogass og hydrogen.  Hva tenker du å ha som drivstoff til bilen din i framtida? Meld din interesse i spørreskjemaet.

Det gjøres mye riktig med kollektivtrafikken, som gassbusser i byen og økt satsning på tog regionalt (se tidslinje NO2). Ikke minst tar Miljøpakken syklister og gående på alvor. Det er svært viktig, siden de både fremmer egen helse gjennom aktivitet, og andres helse gjennom nullutslipp. Ikke skader de klimaet heller.

Dine reisevaner teller!

Dine reisevaner teller!

Er ikke ved- og oljefyring hovedproblemet, da?

Fyring gir store utslipp av fint svevestøv på landsbasis og trekkes stadig frem som et stort problem, blant annet i Oslo. Utslippene skjer imidlertid over tak, hvor de vanligvis spres og fortynnes raskt.

I Trondheim har vi mest svevestøv i rushtidene, og vi får bukt med svært mye av svevestøvet ved renhold av vegnettet. Hvis fyring hadde vært hovedkilden til svevestøv, ville ikke renholdet hatt nevneverdig effekt. Vi ville dessuten hatt mest svevestøv når folk er hjemme og fyrer – gjerne på kveldstid og i helger; noe som  altså ikke er tilfellet.

Fyring er sjelden hovedkilden til luftforurensning i Trondheim, men bidrar til den øvrige luftforurensninga, særlig i kuldeperioder. I enkelte områder med mange eldre boliger og ildsteder, kan røyken være et problem i seg selv i slike perioder.

Tiltak for å redusere problemet har først og fremst vært å bygge ut et omfattende fjernvarmenett i Trondheim. Nasjonale krav om rentbrennende ovner og stadig høyere krav til isolasjon i boliger har også vært viktige tiltak. De siste årene har vi dessuten sett en stor utfasing av oljefyrer og andre fyrkjeler i Trondheim, blant annet som følge av den lokale fyrkjelforskrifta, som krever årlig service og feiing.

Hva kan du gjøre?

Trondheim kommune bidrar og tilrettelegger for utslippskutt, men vi er helt avhengige av at våre innbyggere og virksomheter er med på laget.

Du kan selv gjøre enkle grep, som for eksempel:

  • Bruke sykkel eller gå når du kan – for din egen og andres helse. Prøv elsykkel gratis i ei uke!
  • La bilen stå når du kan, kjør piggfritt, unngå tomgangskjøring og bruk motorvarmer
  • Ta bussen, toget eller samkjør med naboen: Bruk Park & ride (AtBs oversikt)
  • Tenk på miljø og klima når du velger bil eller varmekilde i boligen (oversikt ENOVA-tilskuddet)
  • Fyrer du med ved, bør du følge disse rådene fra SINTEF
  • Etterspør fornybare drivstoff hos din bilforhandler og bensinstasjon. Fornybar diesel (HVO) kan brukes i en del dieselmotorer og sparer både lufta og klimaet: Spør din bilforhandler eller -importør om din bil kan bruke det.
  • Hjelp oss å kartlegge interessen for fornybare drivstoff ved å svare på denne korte spørreundersøkelsen (1-3 min).

Bedrifter kan også ta grep, som for eksempel:

  • Velge kjøretøy med lave eller ingen utslipp. Husk piggfrie dekk (hvis det ikke dreier seg om kjøretøy i beredskap etc). Kanskje kan dagens kjøretøy gå på fornybar diesel siste del av levetiden?
  • Mange leverandører av tunge kjøretøy gir i dag full garanti for kjøring på fornybar diesel (HVO), mens andre kan godkjenne ved forespørsel. Hvis kjøretøyet godkjennes, kan HVO brukes uten endring eller justering av motor. Flere leverandører tilbyr i dag HVO. HVO gir betydelig reduserte klimagassutslipp, og reduserer utslippet av helseskadelige forbindelser.
  • Hjelp oss å kartlegge interessen og behovet for fornybare drivstoff som biogass og hydrogen hos bedrifter og virksomheter ved å svare på denne korte spørreundersøkelsen (2-5 min). Hvis bedriften er interessert i fornybare drivstoff, ta kontakt med oss per mail – vi bistår gjerne med info, veiledning og kontakter.
  • Konkurrere om å bli årets mest sykkelvennlige arbeidsplass.
  • Oppfordre til, og vurdere støtteordninger for, de som sykler, går, pendler kollektivt eller samkjører.
  • ENOVA har også mange ulike programmer for virksomheter (se oversikt)

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Saken plassert geografisk

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?