Bydel & bygg

Bydelen Saupstad er klar for forandring!

Del denne artikkelen

Grønn drabantby: Mange og små grønne arealer mellom husene preger bydelen. Det gir rom for mange ulike møtesteder for de som bor der. Carl-Erik Eriksson, Trondheim kommune

Saupstad lever ikke opp til sitt rykte som utrivelig drabantby, her er trivselen stor! Bydelen er en grønn oase – og kanskje den mest mangfoldige og fargerike bydelen i Trondheim.

Tekst
Turid Helle
Foto
Carl-Erik Eriksson/Områdeløftet, Trondheim kommune

– Det er virkelig et spennende område vi snakker om, sier Are Risto Øyasæter. Han er arkitekt ved byplankontoret og del av programgruppen i områdeløftet. Han trekker fram den fine arkitekturen og spesielt det rause grøntdraget gjennom hele boområdet.

  • Saupstad har mange små grønne soner

  • Hvilke andre bydeler kan vise til et eget teppevaskeri..

  • I dette uterommet har beboerne valgt å forskjønne med fargerike planter

  • Et bomiljøprosjekt i perioden1998-2002 resulterte i dette innbydende byrommet.

  • Grøntdragene gjennom boområdene er grønne og innbydende

– Dette kan bli Trondheims ”Verdenspark”, sier han entusiastisk. I utkanten av dette store uterommet ligger allerede en vakkert opparbeidet Saupstad gravlund.

– Mange var skeptisk til denne, men nå begynner de som bor der å se hvor vakker og innbydende den er blitt.

Ungdommene i bydelen har selv tatt initiativ til en aktivitetspark i deler av grøntdraget. De har utviklet ideene sine sammen med profesjonelle landskapsarkitekter og Ringvegen borettslag, og Dalen aktivitetspark er nå i ferd med å få et innhold som skal realiseres.

Skoleaksen på Saupstad med nye Heimdal videregående skole, idrettsbaner og idrettsbygg og etter hvert ny barne- og ungdomsskole i umiddelbar nærhet vil bli et viktig samlingspunkt i bydelen. Fra den nye klimavennlige videregående skolen vil det bli tilrettelagt en akse rett i marka, med kobling til treningsområdene ved idrettsanleggene på Saupstad og i Granåsen. Mange av toppidrettsutøverne i Trøndelag har en fortid fra Heimdal vgs – og idrettsfokuset og anleggene på skolen kan gi positive ringvirkninger for de som bor i bydelen.

Norges mest miljøvennlige skole: Fylkeskommunen skal bygge ny Heimdal videregående skole og idrettshall, tegnet av Rambøll/KHR arkitekter, entreprenør Skanska.

Norges mest miljøvennlige skole: Fylkeskommunen skal bygge ny Heimdal videregående skole og idrettshall, tegnet av Rambøll/KHR arkitekter, entreprenør Skanska.

– Et annet viktig byutviklingsgrep i bydelen er gang- og sykkelbro fra Saupstad til Tiller. Dette er selve livsnerven med resten av byen, sier Are Risto Øyasæter. Gode forbindelser er viktig for framtiden, og broa som Miljøpakken planlegger vil bringe folk fra nabobydelene gjennom hjertet i drabantbyen.

Strategisk utviklingsplan skal vise veg
De offentlige rommene i bydelen Saupstad/Kolstad er rause og godt plassert. De er tilgjengelige og grønne. I løpet av sine 45 år har det vært gjort lite oppgradering av grøntareal, gang- og sykkelveger og annen infrastruktur. Store offentlige uterom er en typisk karakter ved mange drabantbyer.

– Nå pågår det et arbeid (i regi av Områdeløft Saupstad-Kolstad) med å analysere området slik at vi kan se områdets kvaliteter som en helhet og prioritere satsinger steg for steg, forteller arkitekten. Alle de gode ideene som kommer gjennom medvirkning med innbyggerne kan da kanaliseres mot prioriterte innsatsområder og gi gode innspill til utforming av utrom og ulike type felles møteplasser.

– Uterommene representerer et enormt potensial for å tilføre områdene merverdi. Områdeløftet i Groruddalen i Oslo har i stor grad vektlagt tilsvarende prosjekter, sier Are Risto Øyasæter. Verdensparken på Furuset er et nasjonalt eksempel på hvordan lokale friluftsområder gir rom for kulturelt mangfold, lek, aktiviteter, møteplasser og nye urbane idretter.

– Jeg har store forventninger til at planen skal gi oss svar på hvor vi bør legge inn innsatsen framover, sier arkitekten og får god støtte fra programleder Hilde Våbenø Markussen.

40 pågående prosjekter
– Vi iverksatte en nullpunktsmåling for kommunens områdesatsing i denne bydelen i 2014 for å få vite hvordan folk oppfattet bydelen. Kort fortalt, viste beboerundersøkelsen at mange beboere trives, men at resten av byen ikke tror at bydelene er et godt sted å bo. Det må vi gjøre noe med, og vi trenger både fysisk opprustning av selve bydelen og et bedre omdømme, sier hun.

Områdeløftet vil bidra til at alle skal ha mulighet til å medvirke i den videre utviklingen av bydelen.

– Vi har derfor satt søkelys på å snakke med og engasjere ulike grupper i bydelen, sier Hilde Våbenø Markussen. Beboerne har kommet med en rekke innspill til hvordan de mener at bydelen skal utvikle seg, og nå har vi behov for også å konkretisere dette i fysiske tiltak, legger hun til.

  • Workshop der ungdommer planlegger nærområdet sitt august 2015

  • Modell av parken tar form

  • Ungdommene har laget en modell av aktivitetsparken de ønsker deg i Dalen

  • Dyrkingskurs ble gjennomført 2015 revegården bydelshus i Midteggen borettslag Saupstad

  • Kolstad fotball betyr mye for mange av ungdommene i bydelen

  • Områdeløftet har også bidratt med dansesatsing for ungdommer

  • Flerkulturell dans ved Saupstad skole

  • Biblioteket er et viktig samlingspunkt i bydelen

  • Frivillighetssentralen og skolene arrangerer barnas dag i bydelen

Ett av målene i Områdeløftet er å inkludere barn og unge i utviklingen av nærområdene sine, og det er satset mye for å styrke dem i møte med framtidas utfordringer. Et av de første tiltakene i programmet var å etablere Saupstad Ungdomsråd (2014). Ungdomsrådet er en uvurderlig samarbeidspart i utviklingsarbeidet.

– Det er så inspirerende å se hvordan de engasjerer seg i utviklingen av eget nærområde, sier programlederen og tilføyer at det som skjer her virkelig er et forbilde for andre bydeler som ønsker utvikling. Dette er demokrati i praksis!

Drabantbyer i Norge
De første drabantbyene i Norge vokste fram i 1950- og 1960 årene i Groruddalen og Østensjøbyen i Oslo. Andre større byer i Norge, som Bergen og Trondheim, skulle også få innslag av denne typen bebyggelse. Planleggere og politikere snakket ikke om drabantbyer, men om «nye bysamfunn». Nye bysamfunn skulle skilles fra den gamle byen, og fra hverandre, med natur. Idealet var at befolkningen skulle gjenspeile bybefolkningen ellers, sosialt og aldersmessig. Derfor ble også små leiligheter planlagt, for eldre og for unge uten barn.  (Kilde: Norgeshistorie,UiO)

Utbyggingen til det som etter hvert skulle bli Trondheims største drabantby startet i 1969 og består av Huseby, Saupstad/Kolstad og Flatåsen. Den dominerende delen av bebyggelsen på Saupstad/Kolstad består av lavblokker, men fra 1976 ble det også bygd rekkehus.

Hilde N. Rørtveit, postdoktor ved NTNU, beskriver i sitt innlegg i Aftenposten om negative myter som hviler over drabantbyene som mindreverdige bosteder, men der sannheten er at folk trives godt i bydelen sin og har et mer fargerikt og mangfoldig miljø enn mange andre bydeler.

Les mer
Områdeløft Saupstad/Kolstad på nett og facebook

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Saken plassert geografisk

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?