Bydel & bygg

Hva nå, Svartlamoen?

Del denne artikkelen

Trehusbebyggelse: Små, fargerike trehus er karakteristisk for Svartlamoen. Mye av bebyggelsen på Svartlamoen stammer fra slutten av 1800-tallet, og det var i hovedsak industriarbeidere som bodde her. Unni Skoglund

En evaluering bestilt av politikerne har gått Svartlamoen nærmere etter i sømmene. I snart 30 år har bydelen vært Trondheims rebelske ansikt utad. Vil bydelen få bevare sin annerledeshet?

Tekst
Unni Skoglund

Det er en spesiell opplevelse å vandre gatelangs på Svartlamoen. Husene er på langt nær så polerte og finpusset som i nærliggende bydeler. Kleskoden er mer rufsete og en rekke kreative utsmykninger og småhus preger bydelen. Noen rynker på nesa, andre lar seg inspirere.

Det var i 2001 Svartlamoen, etter samarbeid mellom beboerne og kommunen, ble etablert som byøkologisk forsøksområde. En rekke mål og forventninger ble knyttet til etableringen.

Ønsker langsiktighet: – Vi er hele tiden gitt de politiske føringene og skiftene. Det har en psykologisk innvirkning i forhold til hvor mye vi får gjort. Denne usikkerheten vil vi eliminere, sier Kathrine Emilie Standal, daglig leder i Svartlamoen boligstiftelse. Foto: Unni Skoglund

Ønsker langsiktighet: – Vi er hele tiden gitt de politiske føringene og skiftene. Det har en psykologisk innvirkning i forhold til hvor mye vi får gjort. Denne usikkerheten vil vi eliminere, sier Kathrine Emilie Standal, daglig leder i Svartlamoen boligstiftelse. Foto: Unni Skoglund

Evalueringen som ble bestilt av formannskapet, kommer med kritikk av Svartlamoen på flere områder. Den fremhever at de eldre boligene ikke er oppgradert i tilstrekkelig grad, at nybyggingen ikke er så stor som forutsatt, at forutsetningen om næringsetablering har uteblitt og at innbyggerne betaler husleie som er underpriset i forhold til faktisk leieverdi. Samtidig har kommunens økonomiske utgifter blitt betydelig større enn opprinnelig forutsatt, og disse antar man at vil stige ytterligere i årene som kommer.

– Vi mener at Svartlamoen i høyeste grad er liv laga, og vi er klare til å brette opp armene å ta tak i de områdene vi har fått kritikk på, sier Kathrine Emilie Standal, daglig leder i Svartlamon boligstiftelse.

Store kulturelle ringvirkninger
Stiftelsen har gjennomgått evalueringen og levert sitt høringssvar til kommunen. De er enig i deler av kritikken, men etterlyser fokus på de sosiale, kulturelle og kunstneriske verdiene som stiftelsen sammen med beboerne og kommunen har skapt. De framhever at Svartlamoen spiller en viktig rolle innen kunst- og kulturfeltet og er med på å markedsføre Trondheim som kultur- og miljøby.

  • Verket til kunstnerne Håkon Bleken og Håkon Gullvåg ble gitt som en gave til byens 1000-års jubileum i 1997, før rivingen av området ble skrinlagt. Det unike veggmaleriet på et rivningstruet hus satte området på verdenskartet. Foto: Unni Skoglund

  • Kjennemerket til Svartlamon beboerforening finnes flere steder i området i ulike uttrykk på ulike veggflater. Foto: Turid Helle

  • Med «Rubiks Kurve» har Michael Johansson forsøkt å danne et skille mellom boligområdet Svartlamon og næringsområdet mot nord. Ulike hverdagslige ting er satt sammen i et mønster med kvadratiske felt. Foto: Turid Helle

  • En rundtur i området byr på mange opplevelser. Foto: Turid Helle

  • Gjenbruk av gammelt redskap kan også bli kunst. Foto: Turid Helle

  • Grafitti på veggene mot jernbanen. Foto: Turid Helle

  • Mange sko har tråkket opp trappa til boligblokka. De har blitt til et kunstverk på trappa. Foto: Turid Helle

  • «Du må ikke sove» er et dikt skrevet av Arnulf Øverland i 1937. Det handler om nazismens og fascismens frammarsj i Europa – en advarsel om det som skal skje. Foto: Turid Helle

  • Grafitti på veggene mot jernbanen. Foto: Turid Helle

– Det har blitt vunnet flere spellemannspriser av musikere bosatt på Svartlamoen, det samme med Amandapriser og vi huser flere Fylkeskunstnere. Ringvirkningene av dette kreative miljøet når langt utenfor bydelen, sier Standal.

Hun påpeker at det i kommuneplanens samfunnsdel står at Trondheim skal være en mangfoldig by.

– Det å kunne etablere seg uten gjeld og uten et ønske om å klatre i boligstigen er en del av det mangfoldet.

Vi møter henne på boligstiftelsens kontor, i kjelleren på massivtrehuset som ble oppført i fem etasjer i 2004. Det var den gang Norges høyeste trehus og fikk mye oppmerksomhet i inn og utland.

– Huset er presentert i 36 tidsskrifter i 14 land, det ble nominert til åtte priser og vant tre av nominasjonene. Det er også presentert på 23 konferanser. Det har vært med på å markedsføre trebyen Trondheim og har banet vei for massivtreblokkene på Moholt. Dette er et eksempel på at kommunen får utrolig mye igjen for den relativt sett lille summen de betaler til Svartlamoen, framholder Standal.

Stiftelsen vil eie boligmassen
Hun mener noe av utfordringen området har, i forhold til å til utvikling og vekst, handler om mangelen på langsiktighet. Boligstiftelsen leier bygningsmassen i området gjennom 10-årskontrakter med Trondheim kommune.

– Boligstiftelsen ønsker å kjøpe bygningsmassen for en symbolsk sum og så feste tomtene slik at kommunen fortsatt har en hånd på det. Så langt har stiftelsen brukt 50 millioner kroner på kommunens egne hus. Alternativt ønsker vi oss en leiekontrakt med 100-årsperspektiv. Akkurat nå bygger vi fem rekkehus i et område hvor leiekontrakten vår går ut om fem år. Det sier seg selv at det er en krevende situasjon å være i, sier Standal.

  • Svartlamoen skal bli en alternativ bydel med stort rom for eksperimentering, forsøk og utprøving. Det gjelder både boliger, boformer, sosialt samspill, medvirkning, økologi og energi, kommunale tjenester, kunst, kultur og næringsutvikling (ref bystyret). Foto: Carl-Erik Eriksson

  • Dette femetasjes bolighuset i massivt tre ble oppført i 2004 og var da Norges høyeste trehus. Det har vært med på å bane vei for flere andre massivtrehus i Trondheim. Foto: Carl-Erik Eriksson

  • Svartlamon kunst- og kulturbarnehage ble etablert 2007 i de tidligere lokalene til Strandveien Auto. I Svartlamoen barnehage er bærekraft og økologiske prinsipper viktig. Foto: Carl-Erik Eriksson

  • Mye av bebyggelsen på Svartlamoen stammer fra slutten av 1800-tallet, og det var i hovedsak industriarbeidere som bodde her. Foto: Unni Skoglund

  • Fem selvbyggere bygger fem små hus i rekka – for beboerforeningen. De skal selv bo der og til jul skal alle være innflytningsklar. Foto: Turid Helle

  • Mot Strandgata ligger noen få murgårder. Veggmalinger i friske farger gir liv til de grå fasadene. Svartlamoen har galleri, kafeer, butikker, gjenbruksenter mm Foto: Carl-Erik Eriksson

  • De frodige veggmaleriene gir et eget preg til Svartlamoen. Området har galleri, kafeer, butikker, gjenbruksenter mm Foto: Carl-Erik Eriksson

  • Musikklivet blomstrer i området. Svartlamoen har sin egen Verkstedhall og grenser til et aktivt musikkmiljø i Dorabunkersen som blant annet huser musikksenter for rock. Foto: Turid Helle

  • I de lune områdene langs jernbanelinja dyrkes frukt og bær og bikuber sørger for honningproduksjon. Veggene er utnyttet til ulike veggmalerier. Foto: Turid Helle

  • I de lune områdene langs jernbanelinja dyrkes frukt, bær og grønsaker. Veggene er utnyttet til ulike veggmalerier. Foto: Turid Helle

Hva som skjer videre med den alternative bydelens framtid er opp til politikerne å avgjøre. Rådmannen er nå i gang med å innarbeide høringsuttalelsen fra Boligstiftelsen og skrive saksfremlegg. Etter planen skal han avslutte sitt arbeid før sommeren.

– Kommunen kan velge å opprettholde gjeldende situasjon på Svartlamoen eller foreta endringer. Når det eksempelvis gjelder boligvedlikeholdet omtaler evalueringen både en økt kommunal innsats i bygningsvedlikeholdet og en privatisering av området, sier John S. Schistad, rådgiver i eierskapsenheten i Trondheim kommune.

Må vise sin relevans
Tore Øivin Sager, på Institutt for bygg, anlegg og transport på NTNU, har blant annet sett på alternative småsamfunn som forsker. Han forteller at mange politiske, økologiske og religiøse småsamfunn forsvinner etter noen år. Svartlamoen er et av de større i internasjonal sammenheng.

– At områdene nær Svartlamoen oppgraderes gir et større press på den alternative bydelen. Da stiger tomtene i verdi. Det gjør det viktigere enn noen sinne at de viser sin relevans ved å gjøre noe som peker ut over eget område. Som eksempelvis byøkologiske eksperimenter og eksempler som er av interesse for andre utenfor.

Han mener dårlig bostandard er en av forutsetningene for at bydelen skal fortsette å eksistere som i dag.

– Den største trusselen for Svartlamoen er å bli seg selv nok. Hvis fokuset bare blir på å pusse opp sine egne hus vil bostandarden blir bedre og bedre, og bydelen vil da likne de mer og mer på storsamfunnet. Da vil aktiviteten bli mindre, sier Sager.

Etter hans mening spiller aktivister en nøkkelrolle for Svartlamoen.

– Svarlamonittene har fritt spillerom til selv å bestemme hvem som skal få bo i området. De må ha fokus på å få inn aktivister som ønsker å skape noe. Det er nødvendig for å videreføre det alternative preget, poengterer han.

Verdt å betale for
Han trekker fram at mange byer i Europa legger vekt på mangfold i kultur og subkulturer, og reklamerer med at det gir byene særpreg og gjør dem spennende.

– Trondheim burde være villig til å betale en del for å ha dette mangfoldet. Vi har subkulturer innad i vår egen befolkning, og det bør verdsettes. For noen av de som trenger et alternativ til mainstream, kan Svartlamoen være en løsning. Vi leser i avisa at dagens ungdom er så opptatt av å være flinke at de blir syke av det. Da er denne subkulturen et viktig alternativt, framholder Sager.

 

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Saken plassert geografisk

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?