Transport & miljø

Skoleelever setter grønne spor med skogplanting

Del denne artikkelen

Foryngelse: 10. klassinger på feltet hvor de skal være med på å sikre foryngelse av skogen. Om en 80 års tid skal trærne elevene har plantet felles og nok en gang gi rom for nye trær. Kjetil Tolvstad og Bjørn Arild Silseth veileder ungdommene. Unni Skoglund

− Jeg har aldri plantet et tre før, det blir artig å prøve det, sier Susanne (15) fra Sverresborg ungdomsskole. For første gang på 20 år har Trondheim kommune invitert skoleelever med på skoleskogdager.

Tekst
Unni Skoglund

Sola skinner fra skyfri himmel når lærere, elever, skogeiere og skogforvaltningen i Trondheim kommune møtes ved basen som er satt opp i Tømmerdalsveien i Bymarka. Kommunen har invitert skoleelever med på en utendørs skoleskogdag der skogplanting og kunnskap om skogen står i fokus.

Mange planter små: blir en stor skog! Disse granplantene er ett år gamle og usprøytede. Foto: Unni Skoglund

Mange planter små: blir en stor skog! Disse granplantene er ett år gamle og usprøytede. Foto: Unni Skoglund

Tre dager er satt av til prosjektet, og 350 elever ved 10. trinn ved  byens ungdomsskoler får være med. Først ut er Sverresborg ungdomsskole med 130 elever. Elevene er delt inn i fem grupper. Vi blander oss med flokken som skal starte med skogplanting og langer ut oppover en skogssti. Etter noen minutters gange er vi framme på plantefeltet.

− Orkanen som herjet for et par år siden felte mange trær og derfor trengs det ny beplantning, sier Kjetil Tolvstad, rådgiver skogbruk, i Trondheim kommune.

Ungdommene har tatt oppstilling rundt han og får en rask innføring i hvordan de skal plante trær.

– Dette får dere til lett som bare det, sier Tolvstad oppmuntrende mens han deler ut granplanter.

Søte små blir store kjemper
− Så søte de er, sier Susanne mens hun varsomt setter en ett år gammel granplante ned i jorda.

Perspektiv: De små granplantene kommer til å strekke seg cirka 25 meter opp i lufta når de når hogstmoden alder på 80 år. Å se trærne vokse til gir et perspektiv på naturen, mener miljøenheten i Trondheim. Her er det Susanne som varsomt setter ned en plante. Foto: Unni Skoglund

Perspektiv: De små granplantene kommer til å strekke seg cirka 25 meter opp i lufta når de når hogstmoden alder på 80 år. Å se trærne vokse til gir et perspektiv på naturen, mener miljøenheten i Trondheim. Her er det Susanne som varsomt setter ned en plante. Foto: Unni Skoglund

− Det er koselig og fint å gjøre noe for nærområdet. Vi bor rett under Theisendammen og bruker Bymarka ganske mye sier klassevenninnen Mari.

Jentene synes det er svært positivt å ha en slik utendørsdag.

– Jeg har hørt at trærne «snakker» med hverandre gjennom røttene. De deler næring, sier Susanne og tilføyer: − Det er fint å tenke på.

Etter å ha plantet fem grantrær hver legger jentene i vei til neste post. Elevene skal gjennom en løype på fem stasjoner denne dagen. I tillegg til skogplanting er temaene: karbonets kretsløp, utdanning, fisk og vilt og kommuneskogen.

− Vi har i flere år ønsket å gjennomføre slike dager, men i en såpass stor by som Trondheim er det et stort arrangement å kjøre et slikt opplegg. I år fikk vi med oss Nidaros skogforum, Skogselskapet, skogeierlagene og interesserte skogeiere som samarbeidspartnere, samtidig som vi hadde skogforvaltere ved miljøenheten i kommunen som ivret for opplegget, så da gikk det i boks, sier Bjørn Arild Silseth, rådgiver i Grønn Barneby i Trondheim kommune.

Han forteller at det plantes skog i Trondheim årlig, men at det vanligvis er proffe skogplantere som tar jobben.

Plantefeltet: Vindfall har «ryddet plass» til nye trær. Her er det Amalie, Susanne og Mari som er i sving med planting. Foto: Unni Skoglund

Plantefeltet: Vindfall har «ryddet plass» til nye trær. Her er det Amalie, Susanne og Mari som er i sving med planting. Foto: Unni Skoglund

− Effektiviteten er ikke hovedpoenget når elevene skal plante, det handler mer om å gi dem en smakebit på dette med å plante trær. Det er en spesiell opplevelse å få være med på å plante sine egne trær. De får et forhold til skogen og et langtidsperspektiv. De kan komme tilbake om 50 år og se at de trærne de selv har plantet har blitt digre, sier Silseth.

Hele byens skog
Med raske skritt på myk skogssti kommer vi oss mellom postene. Skogens lukter kiler i nesa. Her og der slynger røtter fra store trær seg over stien.

Framme på posten Kommuneskogen er det Espen Skovhus Bråthen, skogforvalter i Trondheim kommune som står for undervisningen:

− Fram til 1870-tallet var avskogingen av Bymarka tilnærmet fullstendig. Det var nødvendig å hjelpe naturen på vei ved å plante skog og drive aktiv skogskjøtsel. Fortassistent Johannes Schiøtz gikk i spissen for å få startet arbeidet med å plante skog, og i 1872 ble de første plantene satt ut, forteller Bråthen.

Innblikk i naturens samspill
De neste 25 årene ble det satt ned hele 1,6 millioner planter i Trondheims skoger. Gran og furu hovedsakelig, men også en del lerk. I tillegg har hele 38 utenlandske treslag blitt plantet i Trondheim opp gjennom tidene. Til sammen utgjør dette en allsidig og levende skog – kanskje kan vi si at skogen er byens lunger? Kunnskapssultne elever lot seg tydelig engasjere.

− Det er lærerikt og gøy med skogdag, sier Max. Sammen med klassekamerat Henrik er han i gang med å måle høyden på et tre. En rettvinklet trekant er utgangspunktet for målingen, så da ble det også rom for praktisk matematikk i skogen.

− Jeg bruker skogen mye, ikke minst på vinteren, sier Henrik og tilføyer: − Det er ikke så lett å måle høyde på trær, men vi bruker teknikken vi har lært. Det er kjekt å lære noe nytt!

  • Tremåling: Max og Henrik i dyp konsentrasjon når de skal måle høyden på ei furu ved hjelp av en rettvinklet trekant. Fasiten var at furua målte 16,8 meter. Foto: Unni Skoglund

  • Samspill: – Mennesker er avhengig av naturen og er en del av det biologiske samspillet. Espen Skovhus Bråthen er en av dem som omgjør skogen til klasserom under skoleskogdagen. Her underviser han elever fra 10. Klasse ved Sverresborg ungdomsskole i hvordan de skal måle trær. Foto: Unni Skoglund

Vi forlater ungdommene i det de vandrer videre til neste post. Hva håper kommunen ungdommene sitter igjen med etter skoleskogdagen?

− Vi håper at skogplantedagen gir innblikk i hvordan noe av samspillet i naturen fungerer. Vi vil vise ungdommene at vi har en god del naturkvaliteter i Bymarka og utvikle forståelsen deres av at man må forvalte naturens ressurser skånsomt, sier Espen Skovhus Bråthen.

 

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Saken plassert geografisk

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?