Transport & miljø

Lager biogjødsel av skit

Del denne artikkelen

Arbeidsleder ved Høvringen renseanlegg, Arild Vold, tar ut en prøve av ferdigbehandlet og sentrifugert biogjødsel. Merete Mauland

Er det ikke flott å tenke på at alt som skylles i do blir ivaretatt på en god måte? Ingenting av ressurser går til spille!

Tekst
Merete Mauland

Byens to store renseanlegg kan også kalles gjødselfabrikker. Her produseres det årlig ca 8000 tonn med gjødsel. Dritten din er altså gull verdt! Kloakk er nemlig en viktig ressurs. Den gjenbrukes som gjødsel, strøsand og oppvarming av renseanleggene.

Christian Nordskag er driftsleder ved Ladehammeren renseanlegg og forteller stolt om miljøgevinstene ved dagens renseprosesser.

– Vi jobber for bedre miljø i sjøen, for fisk og mikroorganismer, og rene badestrender. Gjenvinning av slam til biogjødsel er det som gjør jobben her virkelig interessant!

Søppel, fjernvarme og strøsand
Først siles søppel bort i rister. Dette er avfall som vaskes og kjøres bort til fjernvarmeanlegget. Videre i renseprosessen tas sanden ut fra avløpsvannet i store sandfang. Denne sanden vaskes, steriliseres og brukes om igjen som strøsand.

bilde av en råtnetank på renseanlegg

I disse tankene ved Høvringen renseanlegg i Trolla går slam fra å være illeluktende dritt til verdifull biogjødsel.

Vann skilles fra slam
I renseanlegget blir kloakken først silt slik at store partikler stoppes. Deretter går avløpsvannet gjennom flere prosesser slik at vannet skilles fra det som kalles slam. Vannet fra kloakken renses og slippes ut i Trondheimsfjorden. Saltvannet og temperaturen i fjorden tar seg av bakteriene i vannet vi slipper ut, slik at dette ikke er skadelig.

Slammet som er igjen derimot, utsettes for flere varmeprosesser før det til slutt ender opp som biogjødsel for bruk i parker, grøntområder og i jordbruk. For det er ikke mye av kloakken som kommer til renseanleggene i dag som ikke utnyttes og brukes til noe fornuftig, forteller Nordskag.

Metangass til oppvarming 

Metangass lagres i beholdere og brenner i fyrkjel som varmer opp vann.

Metangass lagres i beholdere og brennes i en fyrkjele som igjen varmer opp vann.

Det som blir igjen av slam, etter at vannet er skilt ut, pasteuriseres slik at bakterier og parasitter dør. Så legges massene i store råtnetanker i minst 15 dager med en temperatur på mellom 35-42 grader slik at metangass dannes. Denne gassen brukes deretter for å varme opp renseanleggene. Og på Ladehammeren sendes også overskuddet inn til byens fjernvarmenett.

– Det er snakk om millioner som er spart i året ved å bruke gassen som energikilde. Vi utnytter energien og slipper ut mindre forurensning, det er vinn vinn det! sier Christian Nordskag.
Fra kloakk til gjødsel
bildet viser tørt biogjødsel

Her har kloakken gått gjennom både pasteurisering, sentrifugering og råtneprosesser.

Den faste massen kalles slam og pasteuriseres, som vi kjenner fra meieriene. Det varmes opp til 68 grader i en periode for å ta knekken på bakterier. Etter at slammet har vært i råtnetank skal det fjernes enda mer vann i sentrifuger.

Nå sitter vi igjen med biogjødsel. Hver uke hentes tonn med biogjødsel fra renseanleggene. Dette kjøres til Vassfjellet for mellomlagring og prøvetaking.

Det tas prøver for å måle om det er for høye konsentrasjoner av TKB, som er tarmbakterier som skal fjernes i pasteuriseringen. Hvis det er for mye av dette må biogjødselet ligge lagret en stund, slik at bakteriene dør ut. Men det er også viktig å måle for tungmetaller og andre miljøgifter. Er for mye av dette i gjødselpartiet, kan det ikke brukes.

 

Miljøgifter i avløp må begrenses

Farlig avfall og miljøgifter må ikke slippes ut i vasken eller i toalettet. Dette renses ikke ved renseanleggene og slippes da ut i fjorden vår.

Farlig avfall og miljøgifter må ikke slippes ut i vasken eller i toalettet. Foto: Lars Svenkerud

Det renses ikke bort miljøgifter i prosessene på renseanleggene. I prosjektet Kildesporing jobbes det med å begrense at mengden med slike skadelige stoffer kommer i kloakken i første omgang. Miljøgifter har negativ effekt på biogjødsel. Er innholdet av miljøgifter for høyt, kan det ikke brukes til jordbruk eller grøntanlegg. Da må det kastes som avfall og legges i deponi. Koordinator for kildesporingsprosjektet i Trondheim, Cecilie Bjørndahl Storrø, forteller imidlertid at det skjer veldig sjeldent.

 

Populær skit
Det meste av din skit behandles altså og gjenbrukes som gjødsel og jordforbedring. Dette er bra for miljøet. Christian Nordskag forteller også at biogjødsel fra renseanleggene er veldig populært. Han avslutter med å minne oss på viktigheten av gode vann- og avløpstjenester. Det er byens primærbehov, sier han.
Vil du lære mer om hvordan vi jobber for å få renere bekker og vassdrag i Trondheim? I NRK- serien «Litt av en jobb» blir to barn med Trondheim bydrift ut på jakt etter rør som er feilkoblet:
En liten film om jakten på bæsj i avløpsrør

Saken plassert geografisk

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?