Transport & miljø

Geiter med kommunal sommerjobb

Del denne artikkelen

Usynlig inngjerding: Det spesielle med geitene som beiter i Bymarka er at de ikke er inngjerdet. Isteden har de en elektronisk klave rundt halsen. I hver klave er det GPS og SIM-kort. Unni Skoglund

10 geitekillinger og syv voksne geiter har i sommer jobbet for Trondheim kommune: De skal ivareta kulturlandskapet på Stykket i Bymarka. Lydklaver med GPS skal sørge for at geitene holder seg på kommunal grunn.

Tekst
Unni Skoglund
Foto
Unni Skoglund

– De går rett på bjørka! Det er akkurat det vi vil, sier Espen Skovhus Bråthen, skogforvalter i Trondheim kommune. Han er svært fornøyd med det han ser den første timen etter at geitene har blitt sluppet ut på sommerbeite i Bymarka.

Beiteoppdrag: Espen Skovhus Bråthen, skogforvalter i Trondheim kommune har gitt beiteoppdrag til både sauer og geiter denne sommeren. Han håper beitedyrene bidrar med å ta vare på kulturlandskapet.

Beiteoppdrag: Espen Skovhus Bråthen, skogforvalter i Trondheim kommune har gitt beiteoppdrag til både sauer og geiter denne sommeren. Han håper beitedyrene bidrar med å ta vare på kulturlandskapet.

For alle som ferdes i marka er gjengroingen veldig tydelig. Etterhvert som beitedyrene blir færre overtar kratt og trær områder hvor det tidligere var åpent landskap. Kommunen har en rekke jorder de slår med jevne mellomrom, men det er mye jobb å holde naturen i sjakk. I år vil det også bli hugget en god del skog for å åpne mer opp.

– Det er viktig for friluftsbrukerne at området her holdes åpent, og beitedyrene kan hjelpe kommunen med å i vareta kulturlandskapet. Kommunene har satt ut 13 sauer ved Lavollen og altså 17 geiter inkludert killinger på Stykket, sier Bråthen.

Elektroniske klaver
Det spesielle med geitene som gresser i Bymarka i sommersola denne dagen, er at de ikke er inngjerdet. Isteden har de en elektronisk klave rundt halsen. I hver klave er det GPS og SIM-kort. Klaven er solcelledrevet og kommuniserer via mobilnettet med bondens nettportal og mobil-app. Beiteområdet markeres på digitale kart og overføres til klaven som dyret bærer. Hvis dyret går nærmer seg ytterkant av kartet kommer det lydvarsling ut av klaven. Dersom dyret reagerer på lyden med å snu og gå tilbake, stopper lyden. Hvis ikke gis det et svakt strømstøt for å få dyret til å holde seg innenfor det usynlige gjerdet.

– Stykket er et flott område som mye brukt av byens befolkning. Derfor var det uaktuelt å stenge av området med gjerder. Vi fikk kontakt med Anders Strand og han kunne tilby oss å leie geiter med disse spesielle klavene. For oss er det kjempebra å slippe gjerdene og gjerdekostnadene, og så er det jo trivelig for turgåere å møte beitedyr i marka, påpeker Espen Skovhus Bråthen.

  • Geitetransport: I to store hengere kom geitene til Stykket. Geitene holder vanligvis hus på Elset gård på Byneset. John Strand (t.h) er enn så lenge bonde på gården som sønnen Anders Strand skal overta.

  • Dyr og barn: Å observere beitedyr i det fri var en fin opplevelse for Solvangen barnehage.

Mens vi snakker stopper flere forbipasserende opp for å slå av en prat med kommunens skogforvalter. Også Solvangen barnehage har tatt turen for å være med på geiteslippet.

Det er lenge siden sist det var beitedyr på Stykket, så det er tydelig at geitene vekker nysgjerrighet og begeistring.

Pilotprosjekt
Det er norsk teknologi i klavene geitene bærer. Nofence står bak den nyutviklede beiteteknologien, og de kaller klavene verdens første virtuelle gjerdeløsning for beitedyr.

Klave: Anders Strand viser fram en av de elektroniske klavene. Først neste år lanseres klavene på markedet.

Klave: Anders Strand viser fram en av de elektroniske klavene. Først neste år lanseres klavene på markedet.

– Det er utrolig artig at vi har vært så heldig å få ta i bruk denne ferske teknologien. Vi er en av rundt 50 pilotkunder i Norge, og den eneste i Trondheim, som får prøve dette nye systemet før det skal ut på det åpne markedet i 2017, sier geiteeier Anders Strand.

Han har stor tro på at geitene vil hjelpe kommunen å holde småkratt i sjakk.

– De spiser grådig av både busker og gress, så dette vil hjelpe på, sier Strand.

Han forteller at det er seks av de voksne geitene som har klaver, ingen av killingene.

– Geiter er flokkdyr, så de holder seg samlet, og de små holder seg naturligvis nært mødrene sine. Nå skal de gå på Stykket til de er ferdigbeita her, så flyttes de til Marka. Disse geitene kan gå ute hele året, men vi kommer til å ta de inn før det blir vinter. Inntil da håper jeg de både rydder godt i kulturlandskapet og at de vil spre glede blant mange turgåere i området, sier Anders Strand.

Flokkdyr: Geitene er flokkdyr, de vandrer sjelden bort fra flokken. Derfor har kun seks av de 17 geitene i Bymarka klaver. Geitekillingene, fem kastrerte bukkekje og fem hokje, holder seg i nærheten av mødrene.

Flokkdyr: Geitene er flokkdyr, de vandrer sjelden bort fra flokken. Derfor har kun seks av de 17 geitene i Bymarka klaver. Geitekillingene, fem kastrerte bukkekje og fem hokje, holder seg i nærheten av mødrene.

 

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Saken plassert geografisk

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?