Byrom & grønt

En ny blomstring for Smedstua Gartneri

Del denne artikkelen

Reddet: Etter rehabiliteringen ser huset helt nytt ut. Nå gjenstår snart bare den andre halvparten av huset - selve veksthuset. Fortidsminneforeningen DTA

Tar du turen langs Ladestien, kan du ikke unngå å passere Smedstua Gartneri. Frem til for fire år siden i sterkt forfall, nå aner vi konturen av et enestående veksthus og lysthus – som viser seg å ha en svært spennende historie.

Tekst
Anne-Lise Aakervik

Siden 2012 har nysgjerrige forbipasserende kunnet følge med på den spennende forvandlingen av bygningen og området rundt. Bak står Fortidsminneforeningen i Trondheim. I prosjektgruppen er Eva Marie Hassel Iversen og Svein Rasmussen sentrale, henholdsvis som prosjektleder og byggeleder.

  • Stor interesse: Mange er nysgjerrige på hva som skjer ved det gamle gartneriet. Informasjonsplakater er satt opp og folk som passerer spør gjerne. Foto: Eva Marie Hassel-Iversen

  • Lærerikt prosjekt: Under arbeidet avdekket man mange forskjellige teknikker, og materialbruk. Foto: Fortidsminneforeningen DAT

  • Forvandling: Nordsiden på huset under rehabilitering. Høyre del av huset var trolig en del av veksthuset. Foto: Fortidsminneforeningen DAT

  • Veksthuset mangler: Fasaden mot sør hadde i gamle dager et veksthus/drivhus. Dette håper Fortidsminneforeningen vil være mulig å gjenskape. Til høyre står utedoen som fremdeles fungerer. Foto: Anne-Lise Aakervik

– Arbeidet med å utrede gartneriet og bygningstypen har gjort det klart at den er relativt enestående i norsk sammenheng, sier arkitekt Svein Rasmussen der han sitter i det restaurerte rommet som huset gartneriets dreng.

Mens slike veksthus var relativt vanlige i Sverige har det eksistert noen meget få tilsvarende anlegg tilknyttet herregårder her til lands, blant annet ved slottet i Oslo og Baroniet Rosendal – og altså i Trondheim.

Lysthus for fiffen
Det har vist seg at bygningen skjuler en spennende historie. Gartneriet på Smedstua ble bygd rundt 1883, som del av det meget eksklusive sommerstedet Smedstuen.

Spennende prosjekt: Eva Marie Hassel-Iversen og Svein Rasmussen fra Fortidsminneforeningen har fulgt prosjektet siden start. Bildet er tatt i ett av de to vekstrommene. Foto: Anne-Lise Aakervik

Spennende prosjekt: Eva Marie Hassel-Iversen og Svein Rasmussen fra Fortidsminneforeningen har fulgt prosjektet siden start. Bildet er tatt i ett av de to vekstrommene. Foto: Anne-Lise Aakervik

– Dette har det vært morsomt å dykke ned i, sier Rasmussen. – Etter utgravinger, studier av gartnerihistoriske kilder og svenske kilder, har huset vist seg å være mer enestående enn vi hadde grunn til å anta da arbeidet ble påbegynt, både teknisk og som type anlegg. Det er en sterk sosialhistorie knyttet til stedet. Det skulle holde det ekstravagante og rike sommerstedet Smedstuen med blomster, frukt og grønnsaker, og trolig delvis fungere som lysthus. Derfor kalles det et herskapsgartneri. Vi ser at her har det vært både blomsterbed og basseng med fontene, forteller Rasmussen. Veksthusdelen dekket hele sørveggen og var delt i tre avdelinger.

Reddet i siste liten
Byantikvaren i Trondheim vurderte rundt 1990 bygningen å være av antikvarisk verdi, og sammen med resten av kulturmiljøet rundt Smedstua ble den spesialregulert til bevaring. Etter 20 år var det fortsatt ikke gjort noe med bygningen som nå var i sterkt forfall. Fortidsminneforeningen tok derfor kontakt med kommunen i 2010 for om mulig å berge den i siste liten. Dette førte til at kommunen og foreningen inngikk en 10-årskontrakt, med formål om å rehabilitere huset. Den verneverdige bygningen restaureres nå nennsomt og etter alle kunstens regler.

– Dette er en vinn-vinn situasjon for både oss og kommunen, sier Merethe Skjelfjord Kristiansen, daglig leder i Fortidsminneforeningen Den trønderske avdeling. Restaureringen er også et detektivarbeid. Bygget har blitt endret og påbygd i perioder.

– Rehabiliteringen av Smedstua har vært fulgt med stor interesse av de som går turer på Ladestien. Det er selvsagt morsomt. Vi bidrar til å spre kunnskap om en bit av byhistorien som ikke mange kjenner til. Tanken vår er at verneverdien skal øke og at bygningen skal få en bruk som er til glede for byen med tid og stunder, sier Svein Rasmussen.

Parsellhage
For å skape aktivitet også utenfor gartneriet ble det i vår etablert parsellhage med støtte fra Trondheim kommunes tilskuddsordning for urban dyrking. Nå bugner det av blomster og grønnsaker utenfor. I en av parsellene står Ann Kristin Aakre og plukker sukkererter. Det viser seg at hun hadde et nært forhold til den herskapelige villaen som en gang sto på haugen bak gartneriet.

  • Grønt og frodig: Parsellhagene bugner foran inngangen i høst. Foto: Anne-Lise Aakervik

  • Trives godt: Ann Kristin Aakre er en av parselleierne som elsker å holde på. Hun synes det er flott at gartneriet nå blir restaurert og håper veksthuset også kommer på plass etter hvert. Foto: Anne-Lise Aakervik

  • Fornøyd dyrker: Ann Kristin Aakre dyrker både bjørnebær, bringebær og sukkererter i parsellen. Foto: Anne-Lise Aakervik

– Vi bodde faktisk i dukkestua fra jeg var 0 til 2 år, da ble Villa Smedstuen benyttet til utleieboliger av kommunen, forteller hun.

– Da jeg oppdaget at gartneriet var i ferd med å bli rehabilitert og det var mulig å dyrke egne ting her var det klart jeg måtte delta. Stedet oser av historie og det hadde vært fantastisk om fortidsminneforeningen får mulighet til å bygge opp selve veksthuset med tiden.

  • Finfint sommerhus: Villa Smedstuen ble bygd som et sommerhus for familien Lysholm i sin tid – den brant dessverre ned i 1958. Til huset hørte både gartneriet, et parkanlegg med tennisbane og en rekke andre bygninger. Foto: Arkivsentret Dora.

  • Flott beliggenhet: På dette bildet ser vi veksthuset slik det var på 1900 tallet. Dette var lenge før Ladestien ble anlagt. Foto: Arkivsenteret Dora.

 

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Saken plassert geografisk

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?