Byrom & grønt

Følg samme turvei fra fjord til fjell

Del denne artikkelen

Utgangspunktet: Her begynner stien. Langs hele stien finner vi skilter som benytter den nasjonale skiltstandarden. Foto: Unni Skoglund

Fra Rotvollfjæra og opp til Estenstadmarka går det én sammenhengende turvei. Nå planlegger kommunen mange grønne korridorer fra fjorden og ut i marka slik at byens innbyggere får flere ruter å velge blant.

Tekst
Unni Skoglund

Trondheim kommune er i ferd med å utarbeide plan for friluftsliv og grønnstruktur. Den skal være ferdig våren 2017. Flere sammenhengende turveier begynner nå å komme på plass i byen.

Transformasjonsområde: Charlottenlund skal bygges ut i stor skala. I den forbindelse får deler av grøntdraget fra Rotvoll til Bekken ny trasé. Det blir massiv standardheving av deler av turdraget, sier Marius Winge Austeen i Trondheim kommune. Foto: Unni Skoglund

Transformasjonsområde: Charlottenlund skal bygges ut i stor skala. I den forbindelse får deler av grøntdraget fra Rotvoll til Bekken ny trasé. Det blir massiv standardheving av deler av turdraget, sier Marius Winge Austeen. Foto: Unni Skoglund

− Når vi ser på bynær grønnstruktur i Norge scorer Trondheim godt. Likevel vil vi utforske flere muligheter. De grønne forbindelsene som er nært der folk bor, blir stadig viktigere. Vi jobber kontinuerlig med å skape sammenheng mellom stier og grøntområder. Ikke minst er dette viktig nå som byen vokser. Grønne områder, og forbindelser mellom dem, må inn på kartet før nye bydeler bygges og tar form, sier Marius Winge Austeen i Trondheim kommunes enhet for idrett og friluftsliv.

En av disse turkorridorene som allerede finnes, er stien som går fra Sjøvegen ved Ladestien, gjennom Grev von Schmettows allé, langs Stokkanbekken og til Estenstadmarka.

Folk langs stien
I Rotvollfjæra er det liv og røre. Barnehager og skoleklasser boltrer seg ved fjorden. Men vi setter kursen oppover – den grønne korridoren skal testes. Et skilt viser at det er 6,5 km til Bekken ved inngangen til Estenstadmarka. Et lite stykke oppover langs stien treffer vi Iselin Toft Vikenes på sykkel. Det viser seg at hun benytter stien ofte.

− Jeg bor på Jacobsli og studerer på Lærer og tolke-utdanningen på Rotvoll. Stien benytter jeg hver dag jeg skal på NTNU. Som regel sykler jeg. Da tar det ti minutter hver vei. Jeg trives veldig godt ute i naturen, og stien gir meg en fin naturopplevelse, sier Vikenes og tilføyer: − Jeg setter pris på å slippe å forholde meg til biler og trafikklys.

Skolevei: For Iselin Toft Vikernes er stien det naturlige valget når hun skal sykle til og fra NTNU avdeling Rotvoll. Foto: Unni Skoglund

Skolevei: For Iselin Toft Vikernes er stien det naturlige valget når hun skal sykle til og fra NTNU avdeling Rotvoll. Foto: Unni Skoglund

I umiddelbar nærhet til NTNU Rotvoll er det mange som benytter stien. Når vi kommer litt lengre opp øker avstanden mellom turgåerne denne hverdagsformiddagen. Men etter litt vandring treffer vi Bjørn Gau. Han er ute på luftetur med hunden Vanja.

− Jeg benytter stien hver dag, men det varierer hvilken retning vi går i. Sammen med hunden går jeg en mil hver dag, og jeg  prøver å gå litt ulike løyper. I blant følger vi stien helt opp til Brundalen eller Bekken. Andre ganger går vi ned til Rotvoll og videre bortover Ladestien, sier Gau.

Lufter hunden: Bjørn Gau og hunden Vanja går fire turer daglig. Minst en av turene legges til stien mellom Sjøvegen og Bekken. Foto: Unni Skoglund

Lufter hunden: Bjørn Gau og hunden Vanja går fire turer daglig. Minst en av turene legges til stien mellom Sjøvegen og Bekken. Foto: Unni Skoglund

Han forteller at han gikk lite før han skaffet seg hund, men at han nå er blitt godt kjent med turmulighetene i området.

− Vi bor på Skovgård og har mye glede av turstiene, sier Gau.

Oppgradering i vente
Stien slynger seg videre. Under E6 og oppover mot Charlottenlund. Oppe ved Charlottenlund skole har vi avtalt å møte Marius Winge Austeen fra kommunen. Vi følger stien videre et stykke før vi skjærer av ut på et jorde. Han vil vise fram den nye traseen stien vil få når den oppgraderes.

Skifter karakter: Stien fra Rotvollfjæra til Bekken skifter karakter flere ganger underveis. Noen steder er den en smal skogssti, andre deler av den er asfaltert, slik som her hvor den går under E6. Foto: Unni Skoglund

Skifter karakter: Stien fra Rotvollfjæra til Bekken skifter karakter flere ganger underveis. Noen steder er den en smal skogssti, andre deler av den er asfaltert, slik som her hvor den går under E6. Foto: Unni Skoglund

− I forbindelse med utbyggingen av området vil Grev von Schmettows allé forlenges. I forbindelse med reguleringsarbeidet for området er rådmannen og utbygger enige om at alleen skal forlenges og danne en sammenhengende turforbindelse opp til Stokkbekkdalen. Turstien forbi Charlottenlund skole vil fortsatt eksistere, men den nye turstien vil ha en langt bedre standard enn stien som går her i dag. Det vil bli en brei og god turvei med mulighet for brøyting gjennom vinteren, sier Austeen.

Han peker ut retningen ned til undergangen under E6. Den nye Grev von Schmettows allé vil gå i nesten rett linje fra der vi står ute på jordet.

Turvei – eller snarvei?
En telefon til Siri Bø Timestad, leder av planarbeidet for friluftsliv og grønnstruktur, og gågruppa i Miljøpakken, forteller oss at deler av turveiene iblant også fungerer som snarveier.

− Hvis en snarvei som er en del av en grønn korridor skal oppgraderes, samarbeides det internt for å avklare rammer for type oppgradering og få en enhetlig sammenheng. Det kan for eksempel hende at det settes opp belysning langs den delen av turdraget som er regnet som snarvei, selv om resten av turdraget ikke er belyst. Det er en typisk situasjon at snarveger krysser turdrag og at snarveger er adkomster til turdrag, sier Timestad.

Tilbake på dagens sti nyter vi følelsen av å smyge oss gjennom skogen. Stokkbekken sildrer og det glitrer i høstrimet. Fra Brundalen går stien opp til Dragvoll og så til Bekken. Når man ankommer Bekken ligger Estenstadmarka der, med alle sine muligheter, og lokker.

  • Stokkbekken: Fra Charlottenlund og videre opp mot Brundalen slynger stien seg langs Stokkbekken, eller Stokkanbekken som den også kalles. Foto: Unni Skoglund

  • Ved Charlottenlund: her blir stien til en smal skogssti og like før dette punktet må turgåerne krysse en trafikkert vei. Når den nye, oppgraderte stien er ferdig skal slike krysninger være ryddet bort. Foto: Unni Skoglund

− Turstiene er et godt folkehelsetiltak. Det er fint å ha turmuligheter rett utenfor stuedøra, og Trondheim har flott natur som fortjener å bli brukt, sier Marius Winge Austeen fra enhet for idrett og friluftsliv.

 

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Saken plassert geografisk

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?