Transport & miljø

Honningbarna

Del denne artikkelen

Flytende søtsaker: Flere barnehager og skoler har laget sin egen honning i år. Her er det Erle, Simon og Guttorm fra Solbakken skole som følger spent med når hard bivoks forvandles til flytende honning.

I hele sommer har de fulgt biene på nært hold. Nå kan de unge birøkterne endelig høste den søte og deilige honningen som har blitt til inne i bikuben!

Tekst
Gry Kvarme Joakimsen
Foto
Trondheim kommune

Å holde bier har blitt en populær måte å bidra til biomangfold i byene. Trondheim kommunes miljøenhet har de siste fire årene jobbet med bikuber i skoler og barnehager. Derfor kan Leistad som en av flere barnehager i år kan høste sin egen honning.

Barna har fulgt hele prosessen med stor iver og interesse.

– Før vi fikk biene var barna intenst med i forberedelsene. Vi snakket mye om bier, tegnet dem, gjorde klar kassen rundt bikuben og så på filmer om bier. Den dagen de kom var det stor stas, forteller Frank Flønes.

  • Gode hjelpere: Den sitter hardt, men med god hjelp fra Emma, Erle og Guttorm blir honningen skrapet vekk fra veggene i bikuben.

  • Stolte birøktere: Honningen er tappet på glass og Simon og Erle viser stolt fram resultatet; Solbakken skoles egen honning!

  • Søt smaksprøve: Kjempegodt! Erle er veldig fornøyd og Guttorm kan nesten ikke vente med å smake. Honningprosjektet ved Solbakken skole falt definitivt i smak!

Læring på mange plan
Det er mye å passe på når man skal jobbe som birøkter. Fram til honningen ble høstet har barna byttet på å være med på det ukentlige stellet av bikuben.

– På den måten har ungene lært å vente på tur, at de ikke må gå inn til bikuben uten voksne, at de må forholde seg rolige rundt bikuben og at de må være forsiktige med biene, sier Flønes.

Barna har også fått god greie på hva slags funksjon biene har i økosystemet. Store og små har plantet blomster rundt bikuben slik at biene kan bestøve dem.

–  Vi har snakket med ungene om hvordan biene bestøver planter, sånn at maten vi spiser kan gro. Barna forstår at økosystemet vårt er avhengig av biene, forteller Frank Flønes.

Økt interesse for bier
Trondheim kommunes miljøenhet har de siste fire årene jobbet med bikuber i skoler og barnehager. Bjørn Arild Silseth i Miljøenheten forklarer hvordan arbeidet startet.

<strong>Fargerik bikube</strong>: Barna i Leistad barnehage har malt og dekorert bikuben selv. Ikke rart biene trives godt her!

Fargerik bikube: Barna i Leistad barnehage har malt og dekorert bikuben selv. Ikke rart biene trives godt her!

– Bier, humler og andre insekter har vært et tema i flere år. Dette henger sammen med Grønt flagg-sertifiseringen, som skal sikre bærekraftig utvikling i skoler og barnehager gjennom miljøopplæring.

I følge Silseth var bikubene et prøveprosjekt til å begynne med, men tiltaket viste seg å bli veldig populært.

– Vi fikk en politisk bestilling på at vi skulle teste ut å ha bikuber i barnehager og skoler. Etter å ha testet ut dette i to enheter, ble det bevilget midler til videreføring i år, sier Bjørn Arild Silseth.

Med noe støtte fra Grønn Barneby og fra enhetene selv rekker dette til fadderskap på fire bikuber i år.

  • Eget design: Barna har vært med i alle faser av honningproduksjonen. Det betyr at også etikettene er er spesiallaget av barna på Leistad barnehage.

  • Smaken av Brundalen: Fiks ferdig, tappet på glass og klar til bruk!

  • Årets produksjon: Leistad barnehages egen honning 2016!

Nytt perspektiv på naturen
Det er organisasjonen Bieffekten som røkter bikubene Trondheim kommune støtter, og som bidrar med faglig kompetanse. Sigrid Bakken Døsvik er ikke i tvil om at ungene får del i viktig kunnskap.

–  Jeg tror dette får barna til å se naturen rundt seg på en annen måte enn de ellers ville gjort. De får studere biene på nært hold og lære om deres rolle i naturen, noe som skaper nysgjerrighet, forståelse og respekt også overfor andre dyr, mener Døsvik.

Hun tror dessuten at bihold kan bidra til bevisstgjøring.

– Det å få oppleve hele prosessen fra røkting av bier til slynging av honningen, er nyttig for ungene på samme måte som det å dyrke i kjøkkenhage. Det ligger både tid, kunnskap og mye arbeid bak det vi spiser. Barna får erfare at maten ikke på magisk vis dukker opp i butikkhyllene, avslutter Sigrid Døsvik.

 

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Saken plassert geografisk

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?