Bydel & bygg

Se verneverdige Sommerseter i Bymarka i oppfrisket drakt

Del denne artikkelen

Historisk bygg: Geir Melbye og Bente Egeland foran nyrestaurerte Sommerseter i Bymarka. Den har en historie som strekker seg minst 240 år tilbake i tid. I rettsdokumentene fra 1778, blir bygget beskrevet som rødmalt, og det er det fortsatt. Det er brukt linoljemaling nå som før. Foto: Unni Skoglund

Gradestokken viser 14 kalde grader, og vi er på visitt på Sommerseter, en av de eldste setrene i Bymarka. Nå skinner den i kapp med sola, som en nypusset ærverdig juvel.

Tekst
Unni Skoglund

Sommerseter er en av de mange lystgårdene like utenfor byen, som for noen generasjoner siden var aktivt i bruk til rekreasjon og fornøyelse for de velstående. Nøyaktig hvor gammel Sommerseter er, vites ikke, men beskrivelse av hovedhuset er funnet i et rettsdokument fra 1778, så det setter oss i alle fall 240 år tilbake i tid!

– Å restaurere en slik gammel bygning krever respekt og aktsomhet, sier Bente Egeland, arkitekt hos Trondheim eiendom.

Staselig gård: Her ser vi også fjøset og den lave okergule sidebygningen, som antakelig er enda eldre enn den røde hovedbygningen. Foto: Unni Skoglund

Hovedhuset hadde stått og forvitret i flere tiår, da Trondheim eiendom i 2013 satte i gang å restaurere huset utvendig. Taket, med piper, var det første som ble tatt. All taksteinen ble plukket ned, og det som var helt, ble gjenbrukt.

– Vi manglet 20-30 kvadratmeter med takstein. Den var av typen beverhalestein, så entreprenøren søkte rundt i hele landet for å få tak i samme sort. Heldigvis fikk de sporet den opp på Østlandet, sier Geir Melbye, ingeniør hos Trondheim eiendom.

Hentet ut tømmer i Mostadmarka
Et tykt lag snø dekker de fine, historiske taksteinene denne dagen. Men det nymalte panelet har ikke vinteren klart å skjule. For nå er alt treverk med råteskader blitt skiftet ut.

Å sette i stand etter antikvariske prinsipper handler om å bruke materialer som lever lenge og løsninger som er enkle å vedlikeholde. Det er derfor stilt strenge krav til at trevirket skal være tettvokst og av god kvalitet. Tømmer til taktro ble hentet ut fra Jervskogen i Mostadmarka og sagd på et lokalt sagbruk der.

– Etter at taket var ferdigrestaurert, hadde vi et par års pause før vi gikk i gang med resten av fasaden. Så ble både sylstokk, vannbord og skadet panel utbedret, og grunnmuren ble pusset, sier Bente Egeland. Til slutt ble alt malt med gammeldags linoljemaling.

Å restaurere gamle hus med respekt for måten de var bygd på, er krevende. Alle ledd må ha den rette fagkompetansen.

– Både å vurdere tilstand og beskrive jobben krever rett kompetanse. Å samarbeide nært med byantikvaren, i dette tilfelle Gunnar Houen, er helt nødvendig. Håndverkerne må ha riktig spesialkompetanse og i tillegg er det nødvendig å ha tett oppfølging av arbeidet på stedet, sier Geir Melbye.

Forbilde
Når vi tar turen innom på en av årets første dager, er opprustingen så og si ferdigstilt. Vinduene er kittet og malt og alle rutene er fulltallige. Hvelvkjelleren under huset er også satt i stand. Kun trappen opp til hovedinngangen gjenstår.

Hvelvkjeller: Også hvelvkjelleren med jordgulv er restaurert. Sannsynligvis er den etablert etter at hovedhuset var bygd. Den var et brannsikkert rom hvor det trolig ble oppbevart mat og verdigjenstander. Foto: Unni Skoglund

Restaureringen kommer mange til gode. Området er hyppig brukt av turgåere, året rundt. Kafeen som Golfklubben driver i låven, er også godt besøkt på sommerstid.

– Vi håper de som går forbi eller besøker Sommerseter tar seg tid til en god kikk på det gamle huset, sier Egeland og tilføyer: – Målet har vært å skifte så lite som mulig og samtidig bringe hovedhuset tilbake til fordums glans. Trondheim eiendom forvalter mange viktige kulturminner, og vi ønsker å være et forbilde for istandsetting og vedlikehold av eiendommer med kulturhistorisk verdi. Målsettingen er nedfelt i Kommunedelplan for kulturminner, som ble vedtatt i 2013. Vi vil gjerne inspirere til å verne om den historien slike kulturminner bærer med seg.

Hovedhuset er vendt mot byen, og både fjorden og Trondheim sentrum sees godt her oppe fra. Vi tenker oss tilbake til en fin sommerdag for et par hundre år siden. Til en tid da vertskap og gjester fylte huset med liv og latter. Kanskje kan det bli slik igjen.

Drømmer om restaurant
– Jeg drømmer om at det nyrestaurerte bygget kan huse restaurant, resepsjon og golfbutikk i første etasje og kontorer og møterom i andre etasje. Anlegget har fantastiske muligheter, sier Harald Helland i Trondheim golfklubb.

Golfklubben har i hele 50 år vært leietakere av Sommerseter. Leiekontrakten løper i 30 år til. De har klubblokaler i låven. Nå som hovedhuset er restaurert utvendig, har de tanker om hvordan det kunne brukes hvis det også innvendig hadde blitt satt i stand.

– Hovedhuset krever kraftige investeringer for å bli tatt i bruk, for det er i dårlig forfatning innvendig. Vi er et lite idrettslag med begrensede midler, så hvis det skal rustes opp trenger vi hjelp av kommunen og næringslivet, sier Helland.

Han sier det ikke vil være aktuelt for golfklubben å drive en eventuell restaurant selv. De ønsker proffe aktører inn. De har blant annet fått signaler på at hvelvkjelleren er svært godt egnet som vinkjeller.

– Vi har begynt å jobbe med en masterplan for hele Sommerseter. Å samarbeide med andre små idrettslag for å få større bruk av lokalene året rundt er noe av det vi vurderer. Det er fantastiske muligheter med anlegget. Det hadde vært fint om hele byens befolkning kunne få glede av det. Dette er ærverdige hus som fortjener å leve og bli brukt!

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Saken plassert geografisk

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?