Transport & miljø

Trondheim viser vei til lavutslippssamfunnet

Del denne artikkelen
Viser vei: Trondheim har satt seg ambisiøse klimamål fram mot 2030.

Viser vei: Trondheim har satt seg ambisiøse klimamål fram mot 2030. Trondheim kommune

Trondheim kommunes nye klimaplan legger opp til grønn vekst og bedre byliv. Trondheim 2030 har snakket med Simon Loveland og Jøran Solli som har arbeidet med planen.

Tekst
Silje Taftø Petersen
Foto
Trondheim kommune

– Det haster å redusere utslipp i hele verden hvis vi skal unngå de verste konsekvensene ved klimaendringene. Internasjonalt er kampen mot klimaendringene i en ny fase. Med Paris-avtalen har alle verdens land forpliktet seg til å jobbe målrettet for å redusere klimagassutslippene.

Det sier Simon James Loveland og Jøran Solli, som er klimarådgivere i Trondheim kommune og har hatt ansvaret for den ferske energi- og klimahandlingsplanen.

I Trondheim har vi ifølge de to rådgiverne ambisiøse politikere som ønsker at byen vår tar sin del av klimadugnaden. Cirka 70 prosent av verdens utslipp kommer fra byer, og har derfor en veldig viktig rolle i den globale dugnaden.

<strong>Ung og engasjert:</strong> Fra Climathon i Trondheim.

Ung og engasjert: Fra Climathon i Trondheim.

Ambisiøse målsetninger

Klima er et fagfelt som stadig er i utvikling med tanke på muligheter og virkemidler og det er viktig at planer oppdateres og revideres slik at dette får direkte påvirkning på kommunens arbeid.

Klimarådgiver Jøran Solli.

Klimarådgiver Jøran Solli.

Den nye Kommunedelplan: energi og klima  har vært ute på høring og vil bli lagt fram for bystyret i Trondheim kommune i mars.

– Ambisiøse mål krever konsekvent klimapolitikk og samhandling mellom ulike aktører, sier Jøran Solli. – Det viktigste virkemidlet kommunen rår over er Trondheim kommunes rolle som planmyndighet og premissgiver for byutvikling. For at man skal nå målene i planen må klimahensyn være førende i en langsiktig byplanlegging.

Dette er Trondheims målsetning i Kommunedelplan: energi og klima 2017-2030

  • I 2020 er de direkte klimagassutslippene redusert med 25 % i forhold til 1991
  • I 2030 er de direkte klimagassutslippene redusert med 80 % i forhold til 1991 (nytt mål)
  • I 2030 er stasjonær energibruk i bygg og anlegg på samme nivå som i 2013 (ca 3,5 TWh).  Dette tilsvarer en 20 % reduksjon i forbruk per person (nytt mål)
  • I 2020 er Trondheim et forbilde og en samarbeidsarena for grønn verdiskaping og utvikling av klimavennlige teknologi og levemåter (nytt mål)
  • I 2030 er Trondheim robust for å møte framtidige klimaendringer (nytt mål)

Krevende kunde

Klimarådgiverne forteller at Trondheim kommune også har en viktig rolle som pådriver og bidragsyter for å fremme grønn vekst og nå målene i planen. Et av virkemidlene som kommunen kan benytte seg av er å være en krevende kunde som setter premisser som bidrar til det grønne skiftet.

– Samarbeid og samhandling er en viktig suksessfaktor for å nå målene i planen. Trondheim kommune, næringslivet, forskningsmiljøet, andre offentlige aktører og byens befolkning må samarbeide for å nå målene.

<strong>To scenarioer:</strong> Figuren viser SSBs klimagassregnskap for Trondheim 1991-2013 og to scenarier for utvikling av klimagassutslipp mot 2030. Figuren viser altså Trondheims hovedutfordring og forslag til hovedgrep for å møte den.

To scenarioer: Figuren viser SSBs klimagassregnskap for Trondheim 1991-2013 og to scenarier for utvikling av klimagassutslipp mot 2030. Figuren viser altså Trondheims hovedutfordring og forslag til hovedgrep for å møte den.

Klimarådgiver Simon James Loveland.

Klimarådgiver Simon James Loveland.

Transport og oppvarming to nøkkelfaktorer

Hvilke satsingsområder og konkrete tiltak er de viktigste i planen?

– For å nå målet i 2020 må det kuttes kraftig i utslipp fra person- og næringstransporten og bruken av olje til oppvarming må opphøre, forklarer Simon Loveland.

Dette kan man oppnå ved at Trondheim formes som en kompakt by med korte reiseavstander og et effektivt system for miljøvennlig transport. I 2020 må persontransport i mye større grad enn i dag foregå med gange, sykkel og fossilfri kollektivtransport.

– Vi har allerede i dag tilgang til teknologi som kan erstatte dagens fossilbaserte personbiler, og den utskiftingen må skje raskt, forteller Loveland. – Å legge til rette for etablering av energistasjoner for el, hydrogen og biogass blir viktig for å få til en rask omlegging av drivstoff i bilparken til folk flest.

De to klimarådgiverne mener Trondheim har veldig gode forutsetninger for å nå disse målene. Elbilen har kommet mye lengre enn man trodde for bare fem år siden og innenfor næringstransport kommer det stadig nye fossilfrie kjøretøy på markedet. Kommunens jobb blir å koordinere og styrke innsatsen som allerede er i gang.

Miljøsjef Marianne Langedal.

Miljøsjef Marianne Langedal.

Bygg neste satsingsområde

Et naturlig neste steg er å satse på byggsektoren. Trondheim vokser og får stadig nye innbyggere. Byen har behov for nye bygg og ny infrastruktur.

Miljøsjef i Trondheim kommune, Marianne Langedal, forteller at hvis vi satser på nullutslippsbygg og nullutslippsområder vil vi kunne redusere utslipp og samtidig få til grønn verdiskaping i byggenæringen.

– De fleste byggene vi skal ha i 2030 står allerede i dag. Det er derfor viktig å se på nullutslippsområder der nye og gamle bygg kan utveksle energi, sier miljøsjefen.

For eksempel foreslår den nye klimaplanen at Trondheim kommune i egen virksomhet går foran gjennom at “Klimafotavtrykket til større investeringsprosjekter i Trondheim kommune skal reduseres med 30 prosent i forhold til sammenlignbare referansebygg”.

– For at vi skal nå målet om 80 prosent kutt i 2030 er vi også avhengig av teknologisk utvikling, spesielt innen energisektoren, sier Simon Loveland. – En fjerdedel av Trondheims utslipp kommer fra fjernvarmeproduksjon og forbrenning av avfall på Heimdal. Det er begrenset hva som kan gjøres med disse utslippene på kort sikt; på lengre sikt er vi sannsynligvis avhengige av å iverksette karbonfangst på Heimdal

Trondheim som teknologihovedstad har veldig gode forutsetninger for å kunne være et forbilde og vise vei mot et lavutslippssamfunn, mener Solli.

Ved å redusere klimagassutslipp kan Trondheim få renere luft, mer areal til grønne områder og rekreasjon.

Jøran Solli

Grønn vekst og bedre byliv

Klimarådgiverne tegner et positivt og grønt framtidsbilde av Trondheim.

– Ved å redusere klimagassutslipp kan Trondheim få renere luft, mer areal til grønne områder og rekreasjon. En kompakt og rasjonell byutvikling kan gi bedre fremkommelighet for de som reiser kollektivt eller med gang og sykkel, og dermed mer fysisk aktivitet og bedre folkehelse, sier Jøran Solli.

<strong>Sykkelbyen Trondheim:</strong> stadig flere sykler i Trondheim, og flere må sykle om vi skal nå de målene i klimaplanen.

Sykkelbyen Trondheim: Stadig flere sykler i Trondheim, og flere må sykle om vi skal nå de målene i klimaplanen.

Han forklarer at et klimavennlig Trondheim vil også kunne være en utviklingsarena for klimateknologier og løsninger, noe som vil gi muligheter for næringsutvikling i byen og regionen framover.

– For å lykkes med klimaomstilling er det også viktig å bruke eksisterende ressurser bedre: økt gjenbruk av varer og deling av kunnskap, varer og tjenester. Både gjennom ny teknologi og gjennom gjenbruk ligger det muligheter for en sterkere involvering av Trondheims innbyggere i klimaomstillingen, forteller Solli. – Vi trenger en skikkelig dugnad.

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Saken plassert geografisk

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?