Bydel & bygg

Hvilket bygg får årets byggeskikkpris i Trondheim?

Del denne artikkelen
Moderne basilika: Den nye St. Olavs domkirke er en moderne tolkning av den tradisjonelle basilikaen. Kirkeskipet har en vridning som følger Prinsens gates historiske trasé og åpner kirkeplassen mot byen og Nidarosdomens vestfrontplass.

Moderne basilika: Den nye St. Olavs domkirke er en moderne tolkning av den tradisjonelle basilikaen. Kirkeskipet har en vridning som følger Prinsens gates historiske trasé og åpner kirkeplassen mot byen og Nidarosdomens vestfrontplass. Matthias Herzog

En ny domkirke i tegl, et studentboligtårn i tre, et boliganlegg med gårdsbygning og et felleshus for et borettslag er noen av kandidatene til Trondheim kommunes byggeskikkpris som deles ut 9. juni.

Tekst
Tonje Bostad og Vera Gravråkmo

Trondheim kommune har delt ut byggeskikkprisen siden 2006. Prisen skal gå til et byggverk eller anlegg som danner et forbilledlig eksempel og kan bidra til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikken i Trondheim. Det må være ferdigstilt i løpet av de fem siste årene.

Her er et utvalg av årets kandidater:

St. Olav domkirke, Eggen arkitekter/Oslo katolske bispedømme

St. Olav domkirke. Foto: Matthias Herzog

St. Olav domkirke. Foto: Matthias Herzog

St. Olav domkirke sto ferdig på den tidligere katolske kirkens tomt ved Nidelva  i november 2016. Kirkeskipet følger Prinsens gates historiske trasé, og åpner kirkeplassen mot byen og Vestfrontplassen foran Nidarosdomen. Bygningen er en moderne tolkning av den tradisjonelle basilikaen, og det tilknyttede menighetssenteret rundt et indre atrium er inspirert av middelalderens klosteranlegg. Dagslyset siler inn gjennom høytsittende åpninger i teglveggene. De dype vindusnisjene understreker veggenes tyngde, samtidig som de myker opp og reflekterer indirekte lys mot tak og vegger.

Moholt 50|50, MDH Arkitekter SA/Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim

Moholt studentby. Foto: Thomas Bekkavik

Moholt studentby. Foto: Thomas Bekkavik

Nye studentboliger og barnehage bygget i massivtre, godt tilpasset det eksisterende  tegl-kube-puslespillet fra arkitekt Herman Krag. Visjonen er at området skal oppleves parkmessig, samtidig som urbane elementer skal bidra til å gjøre stedet til en møteplass for hele nærområdet. Moholt 50|50 er et ambisiøst bydelsprosjekt, hvor både studenter, naboer og besøkende vil oppleve god arkitektur, interessant teknologi, rekreasjon, leke- og treningsarealer samt viktige servicefunksjoner. Miljøvennlige materialer, energivennlige bygg, bærekraftig energiforsyning og fremtidsrettet avfallsløsning, er noen kvaliteter som gjør dette prosjektet til et miljøprosjekt for framtida.

Havstein/Catharinas hage, Eggen arkitekter/PEAB

Havstein/Catharinas hage. Foto: Eggen arkitekter

Havstein/Catharinas hage. Foto: Eggen arkitekter

Boliganlegget på Havstein gård omfatter de gamle gårdsbygningen, den nye Låven med 23 leiligheter og den nye boliggruppen Catharinas hage. Den arkitektoniske intensjonen bak nybygget Låven har vært å gi det gamle gårdstunet et nytt boliganlegg som i volum og form lager sluttede trønderske firkanttun. Catharinas hage består av fire leilighetsbygg i tre etasjer som ligger rundt et felles hageanlegg. Hvert bygg har trapperom med heis som går direkte ned i parkeringskjelleren. Eggen Arkitekter har tidligere utarbeidet detaljert reguleringsplan for området.

Administrasjonsbygget på Risvollan, Pir II AS/Risvollan borettslag

Administrasjonsbygget på Risvollan. Foto: Matthias Herzog

Administrasjonsbygget på Risvollan. Foto: Matthias Herzog

Det nye administrasjonsbygget på Risvollan ligger sentralt og eksponert, med god utsikt mot byen og fjorden i nord. Bygningen fungerer både som et samlingspunkt for beboerne på Risvollan og som et verksted for røff bruk. Grafikken i fasaden viser abstraherte motiver fra maskinene i verkstedbygget og naturelementer fra nærområdet på Risvollan, og kan derfor gi assosiasjoner både til bygningens funksjon og omgivelser.

Haukåsen barnehage, Pir II AS/Trondheim kommune

Haukåsen barnehage. Foto: Matthias Herzog

Haukåsen barnehage. Foto: Matthias Herzog

Haukåsen er en kommunal barnehage med fire avdelinger som stod ferdig i 2013. Bygget har dekker og vegger av massivtre. Bygget har en tydelig miljøprofil, og Haukåsen er ifølge bygg.no “Norges første BREEAM-barnehage”.

Hammersborg barnehage og Vestbyen IL, Pir II AS/Læringsverkstedet AS

Hammersborg barnehage. Foto: Matthias Herzog

Hammersborg barnehage. Foto: Matthias Herzog

Hammersborg er et samlokaliseringsprosjekt for en privat barnehage med fem avdelinger og et  klubbhus for Vestbyen IL. Bygget ble ferdigstilt i 2016. Idrettslagets arealer er orientert mot fotballbanen, integrert under lekearealer utendørs for barnehagen. I krysningspunktet mellom barnehage og klubbhus finnes en storstue, som sambrukes av barnehage og idrettslag. På dagtid disponerer barnehagen lokalet, mens på kveldstid og helger kan det benyttes til ulike arrangementer av både barnehage og idrettslag. Byggets utformingen er basert på et tema av skråtak og åpninger i et spill med skiftende takt. Temaet bryter ned bygningens målestokk og tilpasser seg nærmiljøet, samtidig som formen henspiller på temaet «borg» ut fra beliggenheten.

Årstidshuset, Blaklivegen 18-20, Nina Haarsaker og Sevrin Gjerde/egen bolig

Eneboligen Årstidshuset. Foto: Nina Haarsaker

Eneboligen Årstidshuset. Foto: Nina Haarsaker

Årstidshuset er en privat enebolig med utleiedel i sokkel bygd på gårdstomten Blakli. Arkitekturen tilpasser seg eksisterende omgivelser. Hovedformen er som en tradisjonell trønderlån. Huset har en miljøvennlig energiløsning som går ut på å dele huset inn i to ulike klimasoner. Langs den ene langsiden er det bygd et glassvolum som blir oppvarmet av sola, i tilegg til at den klimatiserte sonen avgir varme til den halvklimatiserte sonen gjennom åpninger og murvegg som magasinerer varmen. Det er lagt stor vekt på bruk av lokale og kortreiste materialer.

Minnested etter 22. juli, Tordenskioldparken, Anders Krüger og Marianne Levinsen/Trondheim kommune

Minnested etter 22. juli. Foto: Carl-Erik Erikson/Trondheim kommune

Minnested etter 22. juli. Foto: Carl-Erik Erikson/Trondheim kommune

Terroranslaget mot regjeringskvartalet i Oslo og AUF sin sommerleir på Utøya den 22. juli 2011 var et traume for mange mennesker og en tragedie for hele det norske samfunnet. Et ukjent territorium åpenbarte seg plutselig midt i livene våre, og i den felles sosiale og politiske hverdagen vår. På gamle kart betegnes ukjente, ennå ikke kartlagte territorier som Terra Incognita – ukjent jord, og markeres med hvite felt. Terra Incognita er utformet av kunstnerne Anders Krüger og Marianne Levinsen.

Strinda videregående skole, Link Arkitektur AS/Sør-Trøndelag fylkeskommune

Strinda videregående skole. Foto: Harald Øren

Strinda videregående skole. Foto: Harald Øren

Nybyggingen og ombygging av den eksisterende vernede skolen fra 1955 ble ferdigstilt i 2013. Det nye bygget omfavner det gamle. I mellomrommet ligger det en innendørs gate som er hovedåren i prosjektet. “Gaten” knytter sammen de ulike funksjonene av skolen sammen, og binder hele anlegget sammen. Anlegget består av den gamle skolen, et nybygg for undervisning og en flerbrukshall. Fasaden har perforerte stålplater med et kunstnerisk uttrykk utarbeidet i samarbeid med Anne-Karin Furunes. Arkitektene har jobbet mye med dagslys, akustikk og universell utforming. Flerbrukshallen har en full håndballhall-størrelse, men kan også deles inn i flere små baner med nedsenkbare skillevegger. I tillegg er det en spesialutformet løpebane for toppidrettselever innen friidrett. Hallen er kledd i mørk brunt trepanel utvendig. Fasaden på hallen skiller seg dermed visuelt sett fra skolen, som har et mer forfinet uttrykk med den lyse fargebruken.

E.C. Dahls Ølsenter,  Norconsult Solem Arkitektur og ARC Arkitekter/Ringnes AS

E.C. Dahls ølsenter. Foto: Norconsult Solem

E.C. Dahls ølsenter. Foto: Norconsult Solem

Prosjektet er en transformasjon av kontor til ølsenter, pub, restaurant og uteservering, og bryggeriarealer til mikrobryggeri med besøksområder for omvisninger. Noe av det gamle bryggeriutstyret ble beholdt som del av visningsområder og innredning/utsmykking. Bryggeriets historie er synliggjort i utstillinger, plansjer og gjenstander. Byggets fasader og portrom er tilbakeført og pusset opp.

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Saken plassert geografisk

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?