Transport & miljø

Slik har Miljøpakken forandret Trondheim

Del denne artikkelen
Sykkelbruken har økt kraftig siden Miljøpakken begynte å bygge anlegg. Kvinner står for det meste av denne veksten.

Sykkelbruken har økt kraftig siden Miljøpakken begynte å bygge anlegg. Kvinner står for det meste av denne veksten.

I mars 2010 begynte bompengene å rulle inn til Miljøpakken. Siden har det rullet hovedveger, kollektivfelt, sykkelfelt, fortau, snarveger og mye annet ut i den andre enden.

Tekst
Hans Kringstad
Foto
Knut Opeide/Statens vegvesen

Folk i byen går, sykler og reiser mer kollektivt enn før. Miljøpakken er et verktøy for byomforming. Trondheim er forandret. Her er kortversjonen av hvorfor og hvordan:

Året 2008 som tidsskille
Byen vokste, bilkøene ble lenger og utslippene av klimagasser økte. Samtidig sto Trondheim uten penger fra staten til å bygge ny infrastruktur. Klimaforliket på Stortinget gjorde det mulig å få statsmidler mot å begrense bilbruken. Som et første tiltak fikk bussene kollektivfelt tvers gjennom sentrum. Det skjedde sommeren 2008 til iltre protester fra mange bilister.

– En katastrofe! tordnet en av dem på forsida av Adresseavisen, men harmen la seg fort. Noen år senere synes nesten alle at kollektivfeltene er en bra ting.

Slik sto bussene fast i Prinsens gate før sentrum fikk gjennomgående kollektivfelt i 2008. Foto: Statens vegvesen

I 2010 kom det mest kraftfulle av de bilrestriktive tiltakene. Bomstasjoner åpnet med dobbelt pris i rushtid. Et klart flertall sa nei til bompenger. I 2017 var motstanderne en minoritet.

– Holdningene endrer seg når folk ser at tiltak virker og at bompenger kommer til nytte, sier leder Henning Lervåg i Miljøpakkens sekretariat.

Miljøpakken er et kinderegg der restriktive tiltak øker støtten fra staten. En by som sto uten vegpenger i 2008 har siden sikret seg cirka 15 milliarder kroner til transport. De største kildene er statlige tilskudd til fysisk utbygging, belønningsmidler fra staten (i hovedsak til bedre kollektivtilbud) og bompenger.

Den nye terminalen i Prinsenkrysset gjorde Torget bussfritt. Bildet er fra åpningsdagen i desember 2013.

Mindre andel bompenger
Andelen bompenger i Miljøpakken har falt fra over 80 prosent i 2010 til under 50 prosent i 2017. Enkelt sagt: For hver bomkrone får byen en krone ekstra i støtte.

Halvparten av pengene i Miljøpakken skal gå til miljøvennlig transport og halvparten til bygging av hovedveger.

– Dette var en radikal miljøprofil i 2008, men nå vil politikerne drøfte om profilen skal skjerpes. Miljøpakken bidro uansett til å fjerne flaskehalser på vegnettet, sier Henning Lervåg.

Tunnel på Stavne
Allerede i 2012 sørget de nye pengene for å erstatte en lav undergang under jernbanen med ny tunnel på Stavne. Dermed kunne tungtrafikken gå via Nordre Avlastingsveg i stedet for gjennom Midtbyen. Deretter brukte Miljøpakken bompenger til å forskuttere og tyvstarte første del av E6 Sør med fire felt ut av byen. Hele vegen fram til Jaktøyen i Melhus står ferdig i 2019 som det største enkelttiltaket.

Daværende statsminister Jens Stoltenberg og samferdselsminister Marit Arnstad åpnet byens første røde sykkelfelt høsten 2012.

Mye annet har skjedd siden 2010, her er noen eksempler så langt:

Lokale veger

  • Kystadlia leder trafikk vekk fra skoler.
  • Sentervegens forlengelse kutter kø på Rosten og gjør det bedre også for myke trafikanter.

Kollektiv

  • Bedre rutetilbud, bedre og mer miljøvennlige busser og billigere å reise kollektivt.
  • 24 kilometer kollektivfelt.
  • Universell utforming og sanntidsinformasjon på holdeplasser.

Sykling

  • 31 kilometer spesielt tilrettelagt for sykkel.
  • Åtte bruer forkorter ruter og binder folkerike områder sammen.
  • Over 300 nye, gode parkeringsplasser for sykkel i sentrum.

Trafikksikkerhet

  • 15 skoler har fått tryggere skoleveg.
  • Over 3 000 nye parkeringsplasser for sykkel ved skolene.

Gåing, støy- og miljøtiltak

  • 17 snarveger utbedret (i løpet av 2017).
  • Thomas Angells gate østre del ombygd til gågate
  • Ombygging av Munkegata, og Torget er gjort bilfritt med ny bussterminal i Prinsenkrysset.
  • Støyskjerming i Okstadbakken, Dybdahls veg, Østre Rosten og Bromstadvegen.

Miljøpakken fortsetter å bygge ut i høyt tempo, noe særlig Metrobussprosjektet (tidligere Superbuss) vil bidra til de neste årene. I tillegg jobber Miljøpakkens reiserådgivere aktivt med å endre folks reisevaner gjennom målrettet arbeid ved bedrifter, skoler og andre virksomheter.

 

Gågruppa i Miljøpakken ruster opp populære snarveger. Over ser du Duedalen før og etter.

Gågruppa i Miljøpakken ruster opp populære snarveger. Over ser du Duedalen før og etter.

Slik reiser vi annerledes:

Bilkjøring
Gjennom bomsnittene gikk biltrafikken ned med 15 prosent fra 2009 til 2016. Den har økt litt de siste par årene, mest på grunn av flere elbiler. Reisevaneundersøkelser viste reell nedgang i bilbruk for hele byen fram til 2014 selv om vi blir cirka 3 000 flere innbyggere hvert år.

Kollektivbruk
Økte med cirka 65 prosent fra 2008 til 2016. Antall bussreiser gjorde et kraftig byks i 2011 da tilbudet ble bedre og takstene lavere.

Sykling
Antall turer økte med 33 prosent fra 2009/2010 til 2013/14. En sykkelandel på 9 prosent (45 000 daglige turer) plasserer Trondheim på topp blant de fire store byene. Sykling til og fra Midtbyen økte med 50 prosent i perioden 2010–2016.

Gåing
Antall gåturer økte med 8 prosent fra 2009/10 til 2013/14. Gåing til og fra Midtbyen økte med 28 prosent i perioden 2010–2016.

Mange flere tar buss i og rundt Trondheim. Veksten satte inn for alvor da belønningsmidler fra staten gjorde det mulig å gi folk et bedre tilbud til lavere pris.

Nye mål for Miljøpakken?
Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune har søkt staten om å få videreføre bompengeordningen i Miljøpakken til 2030 i stedet for 2025. Stortinget avgjør innkrevingsperiode og bompengesatser i høst. Nå pågår også en diskusjon om å vedta nye mål for Miljøpakken for perioden fra 2018 til 2030. Aktuelle tema:

Skal kravene til CO2-reduksjon og fordeling av reisemåter skjerpes? Er det behov for helt nye mål innenfor områder som bymiljø, arealbruk og parkeringspolitikk?

– Miljøpakken er snart i mål med første etappe. Vi skal finne ut hvordan vi går videre, sier Oddgeir Myklebust i Miljøpakkens sekretariat.

Klikk deg inn på miljopakken.no for mer informasjon om Miljøpakkens resultater

Miljøpakken er et samarbeid mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Statens vegvesen.

Omtrent slik kan den nye brua på Sluppen komme til å se ut.

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Saken plassert geografisk

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?