Byrom & grønt

Solid fagekspertise sørger for godt vann

Del denne artikkelen
Teamarbeid: Odd Atle Tveit fra Bydrift, Terje Nøst fra Miljøenheten og Kristin Greiff Johnsen fra Kommunalteknikk representerer de tre enhetene i Trondheim kommune som jobber tettest for å sikre vannforsyning til Trondheim og nabokommunene.

Teamarbeid: Odd Atle Tveit fra Bydrift, Terje Nøst fra Miljøenheten og Kristin Greiff Johnsen fra Kommunalteknikk representerer de tre enhetene i Trondheim kommune som jobber tettest for å sikre vannforsyning til Trondheim og nabokommunene. Unni Skoglund

Trondheim kommune forsyner 220 000 mennesker med drikkevann. I sommer skapte hoppekrepsen og stenginga av Benna overskrifter i media. Hva gjør kommunen med det nå i høst? 

Tekst
Unni Skoglund
Foto
Unni Skoglund

Siden juli har Benna, som er en av byens to drikkevannskilder, vært stengt på grunn av store mengder hoppekreps i vannet. Stengingen av vannkilden har nå vart i to måneder og vil sannsynligvis vare en god stund ennå. Mens kommunens fagfolk jobber for å løse utfordringen får innbyggerne i Trondheim, Malvik og Melhus rent og godt vann i springen som vanlig. Det sørger kommunens fagekspertise for.

− Tett samarbeid mellom ulike fagfelt i kommunen er avgjørende for å sikre Trondheim, og nabokommunene, gode drikkevannskilder. Godt drikkevann og et solid vannforsyningssystem er vår viktigste prioritet, sier Kristin Greiff Johnsen, avdelingsleder vann, avløp og renovasjon i Kommunalteknikk.

Sammen med Trondheim bydrift og Miljøenheten følger Kommunalteknikk situasjonen i drikkevannskildene tett.

<strong>Naturlig godt: </strong> Jonsvatnet har vært hoveddrikkevannskilde for Trondheim siden 1964 og før den tid fikk innbyggerne drikkevann fra en rekke mindre vann i Bymarka og Estenstadmarka. Vannkvaliteten i Jonsvatnet overgår det meste av andre ferskvannskilder i området.

Naturlig godt: Jonsvatnet har vært hoveddrikkevannskilde for Trondheim siden 1964 og før den tid fikk innbyggerne drikkevann fra en rekke mindre vann i Bymarka og Estenstadmarka. Vannkvaliteten i Jonsvatnet overgår det meste av andre ferskvannskilder i området.

Liten, men i stort antall

Jonsvatnet har siden 1964 vært Trondheims største og viktigste drikkevannskilde. I 2016 ble Benna i Melhus og Jonsvatnet knyttet sammen med vannledningen som er lagt gjennom MeTroVann-prosjektet. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Melhus og Trondheim som sørger for at disse to kommunene skal kunne gi reservevannforsyning til hverandre, noe som var gull verdt da det ble problemer med drikkevannet i Benna.

−  Det begynte med at Bydrift fikk inn melding fra Heimdal varmesentral om tette filter. Det ble raskt avdekket at det var bittesmå hoppekreps som gjorde at filtrene ble tette, forklarer Terje Nøst, naturforvalter i Miljøenheten.

Hoppekreps som er et dyreplankton finnes naturlig i vannet, men i sommer har mengden av dem vært uvanlig stor. Undersøkelser i Benna viste at hoppekrepene hadde de største forekomstene i dybdeområdet der inntaket for drikkevann ligger det vil si på omkring 30 meter.

Ikke farlig

Det er ikke farlig å drikke vann med hoppekreps i, men om store mengder av planktonet blir liggende i rørene vil det være uheldig. Biomateriale som hoppekreps kan begynne å råtne og det ville naturlig nok preget både smaken og utseende på vannet.

− Vi stengte vannforsyningen fra Benna og koblet over slik at Melhus nå får vann fra Jonsvatnet. Det gikk så sømløst at husstandene knapt merket omkoblingen. Folk har fått rent vann i springen hele tiden og vi har ikke mottatt en eneste klage, sier Odd Atle Tveit, avdelingsleder på Bydrift.

− Godt samarbeid mellom de relevante avdelingene i kommunen er avgjørende for å løse slike utfordringer, kommenterer Kristin Greiff Johnsen.

<strong>Prøvetaking: </strong> Det tas regelmessige vannprøver fra drikkevannskildene. Her er det Terje Nøst fra Miljøenheten som er ute og sanker vannprøver. Prøvene tas på ulike dyp for å få et mer helhetlig bilde av forholdene i kilden.

Prøvetaking: Det tas regelmessige vannprøver fra drikkevannskildene. Her er det Terje Nøst fra Miljøenheten som er ute og sanker vannprøver. Prøvene tas på ulike dyp for å få et mer helhetlig bilde av forholdene i kilden.

Tiltak vurderes

Per dags dato er Benna stengt på ubestemt tid, men fagfolkene i kommunen tror forekomsten av hoppekreps i Benna er størst på sommeren og nå vil reduseres utover høsten og vinteren. Også i Bergen har de hatt utfordringer med hoppekreps i drikkevannet, men der er oppblomstringen størst på senhøsten.

Det er funnet tre ulike arter hoppekreps i Benna, som alle er vanlige arter i Norge. Benna er en kalksjø med særlig klart vann og dette er nok årsaken til at hoppekrepsen trives ekstra godt her.

− Vi tar nye planktonprøver i Benna nå i oktober. Heldigvis er Jonsvatnet en så stor og naturlig god vannkilde at det er mer enn nok vann der til å forsyne både Trondheim og de nabokommunene som får vann fra det kommunale vannverket, sier Terje Nøst og tilføyer: − Vi håper at konsentrasjonen av hoppekreps går ned av seg selv.

Kommunen vurderer nå hvordan de skal filtrere bort de bittesmå hoppekrepsene, som i larvestadiet er mindre enn en halv millimeter i størrelse. Det første de gjorde etter stengingen var å spyle rørene rene.

− Vi ser nå på muligheten for ulike filtre, enten et finmasket filter ved vanninntaket eller en trykksil som automatisk spyles ren, sier Kristin Greiff Johnsen.

Jonsvatnet er hovedvannkilde i Trondheim og det tas ukentlige kontrollprøver av drikkevannet fra 22 steder rundt om i kommunen. Innbyggerne blir varslet dersom vannkvaliteten endrer seg vesentlig eller medfører helsemessig risiko.

Redusert vannforbruk

En stor del av æren for at det er nok vann i Jonsvatnet til å forsyne så mange med rent drikkevann, går til det målrettede arbeidet Trondheim kommune har lagt ned for å redusere vannforbruket. Siden slutten på 1980-tallet har det vært jobbet mye med lekkasjekontroll.

Mens 55 prosent av vannet tidligere forsvant mellom uttaket og vannkranene i hjemmene våre, er det nå 27 prosent som blir borte. Forfall i ledningsnettet, og at vannet går gjennom rørene med stort trykk, er grunnen til at såpass mye vann forsvinner.

− Målet vårt er å komme under 20 prosent i svinn. Fortsatt er det mange smålekkasjer som bør tettes, men disse er vanskeligere å finne enn de større lekkasjene, så det er et tidkrevende arbeid, sier Odd Atle Tveit.

I dag går det rundt 750 liter vann i sekundet gjennom Trondheim kommunes vannett. For få år siden var prognosene at vi kom til å bruke rundt 1 500 liter vann i sekundet når vi skrev 2017. Det at industrien har redusert sitt vannforbruk er også en viktig faktor til at vi har redusert vannforbruk i Trondheim og nabokommunene.

Vann som tema i kommunedelplan

Bystyret har nettopp behandlet et nytt forslag til Kommunedelplan for vannforsyning 2017–2028. Disse langtidsplanene for vannforsyning har tidligere kun vært politisk behandlet, men når de nå lages som kommunedelplan betyr det også at det blir offentlig høring. Ved offentlig høring får alle som ønsker det uttale seg om planene og uttalelsene skal bli vurdert.

Grunnen til at kommunen har valgt modellen som sikrer offentlig høring er at det er mange brukerinteresser og det kan føre til konflikter.

− I kommunedelplanen legger vi en langsiktig strategi med tiltaksplan for hva vi skal gjøre de neste 11 årene. Men vi har samtidig et lengre perspektiv hvor vi tenker 50 til 100 år fram i tid. Rent vann er vår aller viktigste ressurs og vår hovedprioritet er å ivareta denne ressursen på best mulig måte, konkluderer Nøst, Tveit og Greiff Johnsen.

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Saken plassert geografisk

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?