Transport & miljø

Trondheim søker om å bli Smart City!

Del denne artikkelen

Kjerneområder: Kunnskapsaksen dekker sentrumsområdet i Trondheim og strekker seg fra Brattøra til Sluppen. Smart City prosjektet vil bruke ytterpunktene i kunnskapsaksen som demonstrasjonsområder for smarte løsninger for mobilitet, energilagring, bygningsmiljøer mm. Foto: Carl-Erik Eriksson

Trondheim søker for tredje gang om å bli Smart City gjennom EUs Horisont 2020 program. Med støtte fra EU kan vi oppfylle vedtatt klimapolitikk raskere og utvikle nye smarte løsninger for framtidens byer.

Tekst
Turid Helle

– For at vi skal ha velfungerende byer fremover må vi bli bedre på å utnytte de ressursene vi har og ta i bruk teknologi på en helt annen måte, forteller Silja Rønningsen. Hun er Trondheim kommunes prosjektleder for EU søknaden som utformes i tett samarbeid med NTNU.

<Strong>Kunnskapsnettverk:</Strong> Prosjektgruppen består av en bredt sammensatt gruppe av ressurspersoner fra Trondheim kommune og NTNU. Her representert på Nordic Edge Expo i Stavanger i september 2017. Foto: Trondheim kommune 

Kunnskapsnettverk: Prosjektgruppen består av en bredt sammensatt gruppe av ressurspersoner fra Trondheim kommune og NTNU. Her representert på Nordic Edge Expo i Stavanger i september 2017. Foto: Trondheim kommune

– Vi må legge til rette for et grønnere samfunn der vi ikke bruker mer ressurser enn det som er nødvendig, og der design, planlegging, teknologi og mennesker går hånd i hånd, forteller hun.

To prioriterte demonstrasjons områder
EUs Horisont 2020 program finansierer prosjekter som går ut på å utvikle og gjennomføre konkrete demonstrasjonsprosjekt (piloter) i europeiske byer. Dersom Trondheim vinner fram med sin søknad blir byen en fyrtårnsby (foregangsby).

Prioriterte demonstrasjonsområder i Trondheim. Illustrasjon: JJ Design

Trondheim sitt prosjektområde er Kunnskapsaksen. Innenfor aksen peker to bydeler se ut som demo områder:

  • Sluppen er en bydel i tidlig utvikling. Her er både offentlige bygg, næringsbygg og boliger, og er et godt eksempel på en bydel som skal transformeres. Mobilitet, energiløsninger og områdeutvikling er sentrale utfordringer.
  • Brattøra er en sentrumsnær bydel som også er under utvikling. Dette er et arbeidsplassintensivt område og Trondheims viktigste kollektivknutepunkt for båt, tog og buss. Metrobuss innføres fra august 2019.

– Vi jobber på spreng nå for å definere demoprosjekter sammen med partnerne våre. Temaene vi jobber med er energismarte boligområder, mobilitet, energilagring og innbyggerdrevet innovasjon, forteller prosjektlederen.

Pilotene forventes siden å skaleres opp til bynivå. De skal kunne benyttes av andre byer på regionalt, nasjonalt, og internasjonalt nivå.

– Dette betyr at prosjektene gir betydelig potensiale for teknologi- og næringsutvikling, og det kan gi små- og mellomstore bedrifter muligheter i et større marked, også internasjonalt. I bunn ligger en forståelse om at digital teknologi må brukes i større omfang for å bedre livskvaliteten, gjøre byene mer klimavennlige og produktive, forteller hun.

Byvisjon 2050
I tillegg til demoprosjekter forventes det at alle fyrtårnsbyer skal utvikle sin byvisjon for 2050 sammen med sine samarbeidspartnere. Visjonen skal dekke både urbane, tekniske, finansielle og sosiale aspekter. Den skal være ledestjerne for at byene beveger seg fra planlegging til implementering av nye smarte løsninger.

–  Vi må beskrive en prosess for dette visjonsarbeidet i søknaden og så forplikter vi oss til å  ferdigstille visjonen innen utgangen av 2018, sier Rønningsen.

Kommunens søknad
Trondheim kommune inngår samarbeid med seks europeiske byer om søknaden. To fyrtårnsbyer, Trondheim kommune og Limerick City and County –  og fem følgebyer. Følgebyene skal i prosjektperioden lære av fyrtårnsbyene. Målet er at følgebyene i neste omgang selv skal bli europeiske foregangsbyer innen smarte, framtidsrettede og bærekraftige løsninger.

– Selve søknadsarbeidet koordineres og ledes av NTNU, forteller Rønningsen. Vi inngår samarbeid med store globale næringslivspartnere, små og mellomstore bedrifter – i tillegg til andre offentlige aktører nasjonalt og internasjonalt. I søknaden om å bli fyrtårnby skal det utvikles gjennomførbare og realistiske demonstrasjonsprosjekter som skal implementeres og gjennomføres i prosjektperioden.

Søknaden skal leveres i april 2018. Prosjektet er femårig, og starter opp i fjerde kvartal 2018, hvis Trondheim blir valgt.

Hva får en fyrtårnsby?
Hvis prosjektet blir finansiert kan totalt 200 millioner kroner fra EU bli tilført for å realisere prosjektet. Trondheim kommunes andel er på nåværende tidspunkt ikke kjent, men kan bli i størrelsesorden 15-17 millioner kroner. I tillegg kan en forvente betydelig medfinansiering fra næringslivspartnere.

– Vi kan regne med konkrete produkter, løsninger og tjenester som bysamfunnet har nytte av, der vi jobber tett med industri, næringsliv, forskningsinstitusjonene og befolkningen, forteller Rønningsen.

Og ikke nok med det: – I tillegg til prestisjen og posisjoneringen som ligger i det å være en smart by, får vi lærings- og nettverksarenaer både nasjonalt og internasjonalt. Nye og bedre modeller for innbyggermedvirkning og samhandling med næringslivspartnere og andre eksterne aktører er en vesentlig suksessfaktor for prosjektet. Arbeidet kan bidra til å sette Trondheim på verdenskartet.

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Saken plassert geografisk

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?