Transport & miljø

Deler kontor og kunnskap – utvikler nye idéer

Del denne artikkelen

Engasjert gjeng: Tverrfaglig og flerkulturelt samarbeid kjennetegner arbeidsdagene på prosjektkontoret. Foto: Carl-Erik Eriksson

Så enkelt: Samle kloke hoder på tvers av profesjoner, utstyre de med digitale verktøy og et felles areal – så bobler det over av gode idéer!?

Tekst
Kari-Anne Aarvåg

– Kanskje ikke fullt så enkelt, men prosjektkontor virker. Å ha muligheten til å samle folk med ulik kompetanse som kun jobber med innhold i søknaden, har skapt nye idéer og verdifulle prosjektforslag, sier prosjektleder Silja Rønningsen fra Rådmannens fagstab finans i Trondheim kommune.

– Når Trondheim kommune og NTNU snakker med én stemme, er det enklere å samarbeide med de øvrige aktørene, sier forskningsrådgiver ved NTNU, Håvard Wibe.

I april leverer Trondheim kommune og NTNU for tredje gang søknaden om å bli bli Smart City gjennom EUs Horisont 2020 program. Prosjektet og prosessen er på dette tidspunktet langt mer veldrevet enn tidligere år.

Fremmer samarbeid: Gøril Forbord (til høyre) fra TrønderEnergi synes det er svært positivt at prosjektorganisasjonen ønsker å sitte i deres lokaler. Synne Bertelsen, Silja Rønningsen og Håvard Wibe mener prosjektkontoret fremmer samarbeidet mellom offentlig og privat sektor og universitetet. Foto: Carl-Erik Eriksson

Samarbeid rundt samme bord
I august startet samarbeidet rundt søknaden, og det ble opprettet et felles prosjektkontor i WattsUp – oppstartsfabrikken for grønne gründere, som ligger i Energibygget til TrønderEnergi på Lerkendal. Kontorlandskapet huser både partnere fra Trondheim kommune, NTNU og øvrige aktører, og har gjort samarbeidet mer effektivt og strukturert.

Prosjektet er komplekst. Partene i søknaden sitter ikke bare i Trondheim, men også i Limerick og i de fem andre europeiske følgebyene.

– Vi møter utfordringer på tvers av landegrensene – som for eksempel at beslutningsstrukturene i de andre landene er mye mer omstendelige enn det vi er vant med i Norge. Det er praktisk å jobbe sammen, kunne dele tanker og idéer når de dukker opp og unngå misforståelser, sier Rønningsen.

– Jeg var med på søknadsprosessen også sist gang, men i år er prosjektet bedre organisert enn på samme tid i fjor, sier Gøril Forbord ved TrønderEnergi, som ikke er i tvil om at prosjektkontoret er en suksessfaktor.

I tillegg til Trondheim kommune, NTNU og Trønderenergi, medvirker også 27 øvrige partnere i søknaden, hvor den norske andelen består av Powel, ABB Norway, AtB, AVIS, Statkraft varme, FourC og Kjeldsberg.

– Hadde ikke vi fra Norge vært samlet her, hadde samarbeidet blitt vanskeligere, sier Synne Bertelsen, energirådgiver i Trondheim kommune.

Varige samarbeidsrelasjoner
 Uansett hvordan søknadsprosessen ender, så er det etablert sterke samarbeidsrelasjoner og utviklet konkrete prosjekter som vi uansett tror vil gå videre, sier Forbord.

Prosjektet forankres i allerede eksisterende mål, strategier og politiske beslutninger. Dette betyr at om søknaden ikke går igjennom, vil likevel samarbeidet fortsette mot målene om en sunn, nyskapende og utslippsfri by innen 2050.

– Denne søknaden er på en måte bare et middel for å finansiere en del aktiviteter og prosjekter vi uansett ønsker å gjøre, avslutter TrønderEnergis Gøril Forbord.

Men partene planlegger selvfølgelig med suksess, og tar heller skuffelsen dersom søknaden ikke går igjennom. At prosjektkontoret er en suksess er det ingen tvil om!

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Saken plassert geografisk

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?