Transport & miljø

Urban dyrking skyter fart

Del denne artikkelen

Etter 12 år i Oslo flyttet Rita Paltiel hjem til Trondheim med egen hageflekk og stor motivasjon for å dyrke egen mat. På Voll Gård fikk hun mulighet til å tilegne seg kunnskap om urban dyrking.

Tekst
Unni Skoglund
Foto
Unni Skoglund

I 2016 startet Kompetansesenteret for Urban dyrking opp på Voll gård. Initiativet kom fra Trondheim kommune, som registrerte økt interesse fra byens borgere når det gjelder dyrking. Gården har en egen demonstrasjonshage og holder kurs for å lære bort alt fra planlegging, til hvordan du skal gi jorda næring og hva som er riktig tidspunkt for såing.

− Trondheim er utrolig heldig som har så rik landbruksjord tett på byen, sier Ryan Wanamaker, gartner og prosjektleder på Voll gård. Han har forlatt solfylte California for å lære trondhjemmere å dyrke mat.

Tett på naturen: − Å dyrke sin egen mat er et bidrag til en mer bærekraftig framtid og gir sterkere bånd mellom mennesker og livsgrunnlaget vårt, sier rådgiver og fagansvarlig Daniel Weiss og gartner Ryan Wanamaker (blå jakke) ved Kompetansesenter for Urban Dyrking.

− De grønne områdene i Trondheim er helt sentrale hvis innbyggerne skal bli mer selvforsynt med mat og ha god kontroll på matsikkerhet. Det sies jo at Trøndelag er landets spiskammers. Dette må utnyttes, sier Ryan Wanamaker og slipper en neve feit, svart matjord ned på bakken. Det er bare noen måneder siden han tiltrådte i jobben som prosjektleder på Kompetansesenteret for urban dyrking på Voll gård, men dyrking har han i fingrene. Han har i mange år jobbet praktisk med dette.

Dyrker gode smaker
Wanamaker mener bevisstheten er økende og at kvaliteten på det som dyrkes i private hager eller av lokale bønder, jevnt over har mye bedre egenskaper enn det meste som tilbys i butikkene.

− Utenlandske grønnsaker og frukt er gjerne produsert med tanke på transport og lagring. Når maten derimot får lov til å modnes i jorda blir det utrolig god smak på den og den blir også veldig næringsrik.

På Voll dyrkes og selges alle typer salat og kål, samt en rekke bønner, squashplanter, løkvekster, rotgrønnsaker og blomster i løpet av sesongen. I tillegg selger de også gjødsel og hagejord. De rådgir både borettslag med parsellhage, privatpersoner som har pallekarm på verandaen, barnehager med kjøkkenhage eller profesjonelle gårdeiere som vil utvide kompetansen sin om dyrking. Kompetansesenteret har også partnerskap med Presthus gård som er i ferd med å etablerer et senter for læring og opplevelser knyttet til landbruk og matproduksjon.

I drivhuset i demohagen treffer vi Rita Paltiel. Hun er en av de som har kontaktet Voll gård for å lære mer om dyrking. Etter 12 år i Oslo flyttet hun hjem til Trondheim med egen hageflekk og stor motivasjon for å dyrke egen mat.

Framtidsdrømmer: Rita Paltiel ønsker at dyrking skal være en del av arbeidshverdagen. På Voll gård plukker hun opp mye nyttig lærdom om hvordan hun kan drive jorda på best mulig vis.

− Jeg ønsket å lære mer om bærekraft i praksis og da spesielt om dyrking og hvordan et kretsløp fungerer. Jeg tok kontakt med Voll gård og fikk avtale om å være her en dag i uka, sier Rita Paltiel, som jobber som koordinator for Økouka.

De dagene hun hospiterer på Voll er hun tett på alt som foregår på gården.  

− Jeg kunne veldig lite fra før, men nå hjelper jeg til med den tre mål store demohagen og lærer masse nyttig. På sikt ønsker jeg meg bort fra fulltid ved datamaskinen. Jeg drømmer om å bruke omtrent halve arbeidstiden min på å dyrke og jobbe mer praktisk, men da må jeg også skape en økonomisk modell som fungerer, sier Paltiel.

Vi tusler videre, forbi beitende kyr, late griser og spankulerende høner. Inne på gårdstunet sitter en liten gruppe folk som er på dyrkingskafé på gården. Det er et gratistilbud hvor de frammøtte først blir servert suppe lagd på sesongens grønnsaker og urter, og deretter får undervisning. I dag er det salatdyrking som står på programmet.

− Jeg dyrker litt i hagen hjemme og ønsker å lære mer. Jeg har vært på dyrkingskafé her flere ganger og synes det er ypperlig for å plukke opp tips, sier Marit Loveland.

Penger på bordet
En som gleder seg stort over at dyrking igjen er på vei opp og fram, er Hanne Aaserud, rådgiver i Miljøenheten i kommunen og et kjent ansikt på Voll gård. Hun forteller at det først var i 2015, da det ble fattet politisk vedtak om budsjettmidler til grønn frivillighet og urban dyrking, at utvikling på dette feltet begynte å skyte fart i Trondheim.

Mat i byen:Urban dyrking er et av områdene Hanne Aaserud har ansvar for. Hun gleder seg over at flere nå søker råd og veiledning fra Kompetansesenteret for urban dyrking på Voll gård.

Det første året ble det satt av 500 000 kroner, penger alle som drev relevant aktivitet kunne søke støtte fra. Fra 2016 har potten vært på 1 000 000 kroner årlig. Tilskuddet deles mellom lag og foreninger som ønsker å starte opp med urban matdyrking og kompetanseheving, og motivasjon for urban matdyrking rettet mot publikum.

− Da det for noen år siden ble arrangert workshop med urbane dyrkere, kom det fram et samstemt ønske om et fysisk sted i byen der man kunne hente kompetanse og lære om dyrking. Valget falt naturlig på Voll gård, sier Aaserud og forteller:

− Voll gård er kjent som ”hele byens bondegård”, og er godt integrert i byen. Mange lag og organisasjoner har en tilknytning til Voll gård og her finnes et aktivt og variert landbruk i urbant miljø. Gården er et positivt og inkluderende sted som trekker til seg et stort publikum, og de har dyrkingsplass, lokaler og kompetanse.

Kommunen gikk derfor inn for å utvikle Voll gård til et kompetansesenter for urban dyrking i 2016. Dermed ble det bevilget penger til formålet: 300 00 kr i støtte i 2016, 2017 og nå i 2018. I tillegg til Voll har rundt 10 andre dyrkingsprosjekter fått støtte i år. For første gang har også kommunale enheter fått muligheten til å søke om midler til dyrking, og flere skoler og barnehager har søkt og fått midler til å starte skolehage og dyrking i barnehagen.

Plukker opp tips: Marit Loveland (foran t.h) er en av de som har deltatt på dyrkingskafé på Voll flere ganger. – Dette er et ypperlig sted for å få gode råd fra fagfolk, sier hun.

Motiverer flere
− Vi merker godt at Trondheims befolkning setter stor pris på tiltakene og muligheten til å søke tilskudd til urban dyrking. Ikke alle har tilgang til egen hage og disse prosjektene skaper mangfold og gjør byen grønnere og mer trivelig tror jeg. Motivasjonen til de som starter felles dyrkingsprosjekt er forskjellig. Noen ønsker å bli mer selvforsynt med mat, noen ønsker seg en fin hage, men veldig mange ønsker seg en sosial møteplass og et fellesprosjekt der de kan bli kjent med andre, sier Aaserud.

På Voll blir det høy aktivitet de nærmeste ukene. Det er nå det spirer og gror som best, og teamet på gården håper mange vil ta turen og la seg inspirere.

− Det er stort potensial i prosjektet med å få flere til å dyrke mat i Trondheim. Vi mener vi kan bidra til å skape endring, sier Ryan Wanamaker og tilføyer:

− I hjemstaten min, California har landbruksjord over flere tiår blitt bebygd med kjøpesentre og motorveier. Bevisstheten rundt det å ha mulighet til å dyrke mat tett på byene, har økt de siste årene, men nå er mulighetene for bynær dyrking små. Jeg håper at politiker og beslutningstakere i Trondheim kan være føre vár. Jordbruksland er grønt gull, poengterer han.  

 

«Stadig flere vil ha kortreist mat, og da er det å dyrke noe av maten sin selv en flott mulighet. Kompetansesenter for urban dyrking holder hus på Voll gård og deler kunnskapen sin med stadig flere».

 

 

 

 

 

 

 

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Saken plassert geografisk

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?