Vi hører stadig at kommunene står overfor mange og store utfordringer. Klimakrisen gir varmere, våtere og villere vær og flere eldre trenger hjelp og pleie. Velferdsbehovet i alle aldersgrupper vokser og det skjer en forflytning av mennesker fra distriktene til byene. Alle, hvor enn de bor, trenger – og forventer – boliger, jobb, fungerende infrastruktur og gode tjenester. Samtidig er det i ferd med å bli vanskeligere å finne tilstrekkelig kompetent personale til mange av tjenestene kommunene har ansvaret for. Både i distrikter og i byer.

Alle, uansett alder, har forventninger til kommunen de bor i. Foto: Trondheim kommune.

Hva er kunstig intelligens?

Hvor kommer kunstig intelligens (KI på norsk) inn i dette bildet? Først kan det kanskje være greit å se litt på hva kunstig intelligens er, og hva det ikke er. Dette er ingen enkel oppgave, for det finnes faktisk ikke noen entydig forklaring på begrepet.

Når media stadig oftere referer til “kunstig intelligens”, handler det delvis om at begrepet brukes om fenomener som tidligere hadde andre merkelapper. Selvkjørende busser, personlig tilpasset reklame, bildebehandling og analyse av luftkvalitet er alle baserte på systemer som kan kalles “kunstig intelligens”.

Her kan du følge med på luftkvaliteten i Trondheim

Når noen snakker om kunstig intelligens som det å gjøre “kule greier en datamaskin egentlig ikke får til”, så er det på sett og vis riktig. KI kan forstås som en metodikk for å “lære datamaskiner å lære”. Men når datamaskinen klarer å løse problemet, er det da fortsatt et KI-problem?

Selvkjørende båter er fremtiden. Her står NTNU-forsker Egil Eide foran en prototype av en selvkjørende ferge. Foto: Håvard Egge

Les saken om testing av selvkjørende ferje i Trondheim

Hvordan kan kunstig intelligens hjelpe deg og meg?

Uavhengig av hva den enkelte av oss vet og tror, regnes KI som en av de viktigste enkelt-teknologier i vårt århundre. I fremtiden vil KI kjøre bilene våre, revolusjonere kreftbehandling og påvirke hvordan offentlige tjenester utføres. Kommunene, både i Norge og i resten av Norden, jobber allerede på mange områder med løsninger basert på kunstig intelligens. De har hovedsakelig to begrunnelser for dette: Den ene er ønsket om å tilby innbyggerne bedre tjenester. Den andre er behovet for å drive virksomheten mer effektivt.

For Trondheim kommune er målet at kommunen skal vokse i fremtiden. Selv om det legger press på kommunens tjenester, skal antall offentlig ansatte ikke vokse. Kunstig intelligens er betraktet som ett av verktøyene for å lykkes med det. Mulighetsrommet er stort. KI kan for eksempel brukes til å “oversette” innhold i pasientjournaler til en språkform som forenkler arbeidet for ansatte i hjemmetjenesten. Det trengs ikke medisinsk spesialisering, og dermed reduseres faren for feilbehandlinger ved sykehjem og for hjemmeboende.

Kunstig intelligens blir et verktøy som kan brukes til å forenkle hverdagen. Foto: Trondheim kommune.

Bestill egen buss

En kombinasjon av KI-teknikker kan redusere omfanget av fall blant eldre, som i dag koster milliarder i behandling og rehabilitering. I skolen kan KI bidra til at hver elev får mer tilpasset læring. I Kina brukes kunstig intelligens og ansiktsgjenkjenning til å ta «opprop» når elevene kommer på skolen. Vi trenger ikke gå så langt, men bruke slike metoder for å sjekke om elevene kommer til å bli syke, eller om de er syke. Slik at de kan sendes hjem allerede før de har kommet inn skoledøren. Selvkjørende busser og ferger er allerede under utprøving i Trondheim. Det neste steget kan være at bussen kan bestilles når man har behov for den.

AtB i Trondheim har testet ut en selvkjørende buss. Foto: AtB.

De fleste kommunale KI-prosjektene i dag fokuserer på forskning og kunnskapsbygging. De er i liten grad tatt inn i praktisk bruk. Årsakene til dette ligger blant annet i regelverk, finansiering og i hvilken grad løsningene treffer reelle behov. Men flere kommuner bruker likevel kunstig intelligens til enklere oppgaver i møtet med borgerne, slik som å sortere henvendelser eller svare på spørsmål med chatboter. En del har satt i gang testprosjekter om hvordan kunstig intelligens kan støtte saksbehandlere. Som eksempel har Oslo kommune undersøkt hvor godt kunstig intelligens kan behandle søknader om skjenkebevilgninger. Og om teknologien kan brukes ved behandling av klager på parkeringsbøter. Utfordringer de har støtt på er blant annet mangel på data. KI-løsningen klarte heller ikke forklare godt nok hvorfor den vurderte en sak som den gjorde.

En egen plan for kunstig intelligens

I januar i år la Regjeringen la fram nasjonal strategi for kunstig intelligens. Her indikerer de at kunstig intelligens med stor sannsynlighet kan brukes som en del av løsningen på mange av de utfordringene som kommunene står overfor. Teknologien åpner for store muligheter, som gjør at mange oppgaver vil kunne utføres raskere, bedre og billigere enn i dag. Samtidig følger det også med noen problemstillinger i kjølvannet av denne teknologien, Spesielt knyttet til spørsmål som datasikkerhet, ansvar, etikk og demokrati. Derfor vil samarbeidet, både med AI-laben og resten av NTNU, og også med næringslivet og byens borgere, ha stor betydning for hvilke løsninger som utvikles for kommunene framover, og hvordan de dekker byens behov.