Byrom & grønt

Martine (16) – “skogeier” i Bymarka

Del denne artikkelen

− Om noen år kan jeg gå opp i plantefeltet ovenfor Baklidammen, finne igjen treet å vite at dette er det jeg som har plantet. Det føles fint, sier Martine Johansen i 10 b ved Flatåsen skole.

Tekst
Knut Okkenhaug
Foto
Knut Okkenhaug

En gran-spire på ett år blir varsomt satt i jorda, Martine trykker forsiktig rundt den lille grana som så vidt har toppen klar av bakken. 16-åringen har plantet sitt første tre .Det lukter blomster og sagflis i hogstfeltet som nå skal bli et plantefelt. Sola varmer etter nattas regnskyll. Det grønnes oppover lia der 10-klassingene fra Flatåsen skole har satt seg ned.

Skogplantere: Martine Johansen (foran) har plantet sitt første tre. Det samme gjelder Thevaki Thevanesan (15) og Sara Coric (15)

Skoleelevene deltar på Trondheim kommunes skoleskogdager. Gjennom en hel skoledag er elevene – i hovedsak ungdomsskoleelever fra 10.trinn – ute i naturen og får kunnskap om natur, miljø og klima. Det er tredje året på rad skoleskogdager arrangeres. I år fikk elever fra 10. trinn på Flatåsen, Huseby, Sverresborg og voksenopplæringa mulighet til å delta.

Tett på stubber og stein
Før nedsettingen av granplantene, har rådgiver Kjetil Tolvstad i Miljøenheten i Trondheim kommune fortalt Martine og klassekameratene hvordan de skal sette ned plantene for å sikre best mulig levekår.

Hogstklar om 60-70 år: Granplanten som Kjetil Tolvstad fra Miljøenheten i Trondheim holder i hånda, vil om 60-70 år være et hogstklart tre, om det får vokse opp. Innen den tid vil det også ha fanget og bundet store mengder CO».

− Det er bra å plante på nytt hogstfelt, og våren er en fin tid å plante skogsplanter, sier Kjetil. Han vil vite hva elevene tror er en god planteplass. − Der det er lys og ikke skygge, svarer en gutt kjapt. En klassevenninne supplerer med at det er viktig med fuktighet i jorda. Kjetil Tolvstad nikker bekreftende. − Et tips er å sette skogplanten ned inntil kvisthauger, tett ved stubber og steiner. og det bør være pluss minus to meter mellom hver plante. Sett planten godt ned i jorda, bruk plantespettet dere har fått tildelt, oppfordrer Kjetil Tovlstad før han sender klassen ned lia på oppdrag beplanting.

Bymarka avskoget
Skogeierne har forpliktet seg til å plante trær når de hugger. Det vil trolig ta 60-70 år før trærne elevene planter blir hogstmodne. Fram til 1870-tallet var det tilnærmet fullstendig avskogingen av Bymarka. Da ble det besluttet å igangsette et arbeid med å plante skog og i 1872 ble de første skogplantene satt ut. I de neste 25 årene ble det satt ned 1,6 millioner skogplanter i avskogede områder av Trondheim. I dag er Trondheim tilbake på skogressurser som fantes rundt 1600-tallet, ifølge Hans Kristian Brede i Skogselskapet i Trondheim.

− Kult
Martine og klassekameratene er netto bidragsytere for å sikre fortsatt skogvekst i Bymarka.

Nytt tre på gang: Like ved en kvisthaug fant Robert André Myran-Dahl (16) en god plass for en av sine granplanter.

Det smiles og spøkes om hverandres valg av oppvekstvilkår for de fem plantene hver av elevene setter ned. Robert André Myran-Dahl (16) er fornøyd med dagen. − Når jeg kommer tilbake her en dag, kan jeg si at dette er mitt tre. Jeg vet samtidig at det har bundet opp en masse Co2. Det er faktisk litt kult!

 

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Saken plassert geografisk

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?