Levende by
Slik gikk det til at Brattøra fikk kunst!
Refleksjoner: Speil montert på 4,5 meter høye stolper speiler ulike utsnitt av omgivelsene. Her er det Didrik (5) og Filip (6) Hammernes som lar seg fascinere. Verket heter The World as Site and Object og er laget av Jakob Dahlgren Unni Skoglund
I slutten av august ble fem store kunstverk avduket i Trondheims nye bydel Brattøra. Prosessen startet hele ti år tidligere.
Å fylle nye byrom med passende kunst er en omfattende prosess. For Brattøra sin del begynte planleggingen allerede i 2006, altså lenge før hotellet og kontorbyggene kom opp. Det hele startet med en forundersøkelse.
– Byrommene ved fjorden er store og utfordrende. Før vi skulle velge ut hvilken kunst som skulle få smykke området, trengte vi å ha et godt grunnlag. Området har en annen karakter og skala en det som har vært karakteristisk for trehusbyen Trondheim. Vi var derfor bevisste på at kunstens skulle være et bindeledd mellom de store bygningene som skulle komme der, og menneskene som skulle ferdes i området, sier Ulrika Wallin. Hun er rådgiver i Trondheim kommune med ansvar for kunstneriske utsmykninger.
Flere eksterne kunstneriske rådgivere ble hentet inn. Det ble også holdt workshops med ressurspersoner som hadde relevant erfaring med denne type utsmykning. Kommunen ønsket seg noen kunstverk som kunne stå evig, og noen som skulle skiftes ut.
Underveis i prosessen ble de ulike utbyggerne i området, Trondheim havn, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Brattørkaia AS og Star property AS, også involvert.
Fra reise til ro: Hilde A. Danielsen verk Upside down again har vært vist både i Australia og Europa før det nå har fått sin faste plass ved Sjøbadet på Brattøra. Verket består av 60 dørkarmer som vrir seg rundt sin egen akse. I bakgrunnen ser vi Munkholmen.
Stormsikkert
Et av de krystallklare kravene til de permanente verkene var at de måtte være solide og slitesterke, da været nede på kaikanten kan være rufsete i perioder. I tillegg var det et ønske at kunsten tålte gjentakende møter.
–Brattøra markerer byens møte med fjorden samtidig som det er et kommunikasjonspunkt. Det er et område som mange mennesker vil komme til igjen og igjen. Derfor ønsket vi oss kunst som publikum ikke ble så fort ferdig med, sier Wallin.
Når forundersøkelsene var vel overstått startet prekvalifiseringen tidlig i 2013. Kommunen ba kunstnere som var interessert i å lage stedsspesifikk kunst til Brattøra om å melde sin interesse. Kunstnerne skulle jobbet ut fra stikkordene transitt, beskyttelse og forundring. Hele 162 kunstnere responderte.
–Det var en utfordrende jobb å velge ti kunstnere ut fra de rekordmange søknadene som kom inn. Vi la vekt på kunstnernes begrunnelser for hvorfor de ville delta, og hva slags jobber de har gjort tidligere. I tillegg ønsket vi en bredde i stil og utrykk, forteller Wallin.
–Brattøra markerer byens møte med fjorden samtidig som det er et kommunikasjonspunkt. Det er et område som mange mennesker vil komme til igjen og igjen. Derfor ønsket vi oss kunst som publikum ikke ble så fort ferdig med.
Tweet dette sitatet
Tilgjengelig kunst
Av de ti som gikk videre, resulterte det i fire kunstverk som ble bygget: Rolling Carpet av Åsa Maria Bengtsson, The World as Site and Object av Jakob Dahlgren, What Does the Fjord Say av Ståle Sørensen og Ørekonkylie av Ole Rosén og Mari Røysamb. I tillegg ble verket Upside down again av Hilde A. Danielsen direktekjøpt.
Disse fem verkene er faste kunstverk. I tillegg ble RAKE visningsrom for kunst flyttet fra Elgeseter til Brattøra. Deres skiftende utstillinger, i skjæringspunktet mellom kunst og arkitektur, gjør at stadig nye kunstopplevelser blir tilgjengelig for publikum.
– Jeg er svært fornøyd med Rake og de nye verkene som nå har kommet opp. Nå gjenstår det bare å se om byens innbyggere og tilreisende omfavner kunsten, sier Ulrika Wallin.
Lytter til havet: Ole Rosén og Mari Røysamb har med Ørekonkylie fokusert på havets lyd, fra fjordens stills må krusninger til de heftigste storbølgene. Konkylien er også et poetisk symbol på forholdet mellom menneskene og det store blå havet.
Omskiftelig: RAKE visningsrom for kunst var arkitektstudentenes bygningsmessige eksperiment da det ble oppført i 2011. Siden har det vært en populær arena for kunstnere og arkitekter. Her skifter utstillingene gjennom året.
Havets uro: Åsa Maria Bengtssons Rolling Carpet er en liten påminnelse om at skip fra denne havna i århundrer har reist på langfart til eksotiske land og brakt verden tilbake til oss.
Refleksjoner: Speil montert på 4,5 meter høye stolper speiler ulike utsnitt av omgivelsene. Her er det Didrik (5) og Filip (6) Hammernes som lar seg fascinere. Verket heter The World as Site and Object og er laget av Jakob Dahlgren.
Et rop fra havet: Etter at grunnlaget for kunsten var lagt måtte vi vente til bygningene ble reist før kunsten kom på plass. Selve monteringen tok bare en uke, sier Ulrika Wallin, rådgiver i Trondheim kommune. Her sitter hun i Ståle Sørensens karakteristiske undervannsbåt What Does the Fjord Say
Fra reise til ro: Hilde A. Danielsen verk Upside down again har vært vist både i Australia og Europa før det nå har fått sin faste plass ved Sjøbadet på Brattøra. Verket består av 60 dørkarmer som vrir seg rundt sin egen akse. I bakgrunnen ser vi Munkholmen.
Lytter til havet: Ole Rosén og Mari Røysamb har med Ørekonkylie fokusert på havets lyd, fra fjordens stills må krusninger til de heftigste storbølgene. Konkylien er også et poetisk symbol på forholdet mellom menneskene og det store blå havet.
Omskiftelig: RAKE visningsrom for kunst var arkitektstudentenes bygningsmessige eksperiment da det ble oppført i 2011. Siden har det vært en populær arena for kunstnere og arkitekter. Her skifter utstillingene gjennom året.
Havets uro: Åsa Maria Bengtssons Rolling Carpet er en liten påminnelse om at skip fra denne havna i århundrer har reist på langfart til eksotiske land og brakt verden tilbake til oss.
Refleksjoner: Speil montert på 4,5 meter høye stolper speiler ulike utsnitt av omgivelsene. Her er det Didrik (5) og Filip (6) Hammernes som lar seg fascinere. Verket heter The World as Site and Object og er laget av Jakob Dahlgren.
Et rop fra havet: Etter at grunnlaget for kunsten var lagt måtte vi vente til bygningene ble reist før kunsten kom på plass. Selve monteringen tok bare en uke, sier Ulrika Wallin, rådgiver i Trondheim kommune. Her sitter hun i Ståle Sørensens karakteristiske undervannsbåt What Does the Fjord Say
Fra reise til ro: Hilde A. Danielsen verk Upside down again har vært vist både i Australia og Europa før det nå har fått sin faste plass ved Sjøbadet på Brattøra. Verket består av 60 dørkarmer som vrir seg rundt sin egen akse. I bakgrunnen ser vi Munkholmen.
Tre i bydelen
Hva synes du om kunsten på Brattøra?
Bruker du området?
Ida Carlsen (25)
Ida Carlsen (25)
– Jeg synes det er fint at kommunen pynter opp byen. Det er kjedelig hvis det bare skal være betong. Jeg liker spesielt den kunsten som er praktisk, slik som steinteppe på hurtigbåtterminalen. Det sitter jeg ofte på mens jeg venter på båten.
Jeg bor på Ørlandet, men går skole i byen, så fem dager i uka reiser jeg med båt tur-retur fra Brattørkaia.
Eldar Gaare (79)
Eldar Gaare (79)
– Konkylien synes jeg er et morsomt og uventet verk! I dag var det en liten gutt som stakk hodet inn og det fikk jeg også så lyst til å gjøre, men jeg synes ikke jeg kan det i min alder. Også den gule ubåten har jeg kjent lyst til å gå inn i.
Kona mi jobber i Miljødirektoratet, så jeg kjører henne til og fra jobb hver dag, dermed er jeg ofte i området. Det er positivt med kunsten, men arkitekturen må jeg si jeg synes er skjemmende.
Renate Overholdt (35)
Renate Overholdt (35)
– Jeg synes det er fint at det er kunst utendørs, men det er ikke alt jeg skjønner. Jeg liker best brukskunst. Jeg har tenkt at det er bra med de skulpturene man kan gå inn i eller lytte til, men foreløpig har jeg ikke testet dette selv.
Siden jeg jobber på Pirsenteret går jeg forbi flere av kunstverkene i området hver dag. Kunsten har også vært samtaleemne blant kollegaer og venner.
Les mer om Kunst i Trondheim.
