Snøen har lavet ned i flere dager og et tykt, hvitt teppe har lagt seg over Tiller Øst. 700 nye boliger, to barnehager samt offentlige friområder er under oppføring her. Vi har tatt turen ut i det hvite sammen med kunstrådgiver Ulrika Wallin i Trondheim kommune, kunstner Vigdis Haugtrø, kunstkonsulent Kristina Karlsen samt Olav Løvseth som er kontaktperson for utbyggerne.

For å få det nye boligområdet til å fungere på best mulig vis vil Trondheim kommune og utbyggerne skape gode steder der folk kan samles. Kunst er et av virkemidlene.

– Kunst kan bidra til å lage steder som har flere dimensjoner og ikke bare er en møteplass. Kunsten kan både være samlende og være det som lager et sted, samtidig som den kan skape refleksjon og undring, og ikke minst være døråpner til å innlede en samtale med en ukjent. Et kunstverk kan også være identitetsskapende slik som eksempelvis Løvetanna på Tiller. Kunstverket kan være med å definere rommet, som blant annet Olav Tryggvason-statuen, sier Wallin, rådgiver i Trondheim kommune med ansvar for kunstneriske utsmykninger.

Hun framhever at kommunen, som eier, har et spesielt ansvar for å skape gode møteplasser i de offentlige rommene.

Tett samarbeid med utbyggerne

 – Det er naturlig at kommunen tilrettelegger best mulig for at innbyggerne skal ha gode rom. Kommunen går derfor i dialog med utbyggerne og spør om de er interessert i å samarbeide om kunst. I denne prosessen har utbyggerrepresentant Olav Løvseth deltatt i hele prosessen, hvilket har fungert meget bra, sier Wallin.

Løvseth har vært med på mange utbyggingsprosjekter opp gjennom årene, men det er første gang han har vært med i komitéen som har valgt ut kunst til et nytt boligområde.

– Når resultatet er enda bedre enn forventet, er vi godt fornøyde, sier Løvseth.

Sentralt plassert: Kunsten skal plasseres i grøntdraget gjennom det nye boligområdet på Tiller Øst.

Det er syv ulike utbyggere, medregnet Trondheim kommune, som sammen skal utvikle området. I november ble det klart at de private aktørene går inn med til sammen 3 millioner kroner i utsmykkingsprosjektet, mens kommunen setter av 1,5 millioner kroner.

Det planlegges fem-seks kunstverk i de offentlige uterommene. Konkurranse ble utlyst våren 2015, tre kunstverk er valgt, i tillegg vil de kjøpe ferdige verker. Det offentlig grøntområdet og kunsten skal stå ferdig i løpet av 2016.

– Prosjektgruppen lagde en plan for kunsten med rammer for oppdraget. Konsulentene Helen Eriksen og Kristina Karlsen vurderte mulige kunstnere og la det frem for resten av utvalget. Seks kunstnere ble invitert til konkurranse og tre ble valgt ut til å gjennomføre prosjekter, sier Wallin.

Uformelt samlingspunkt

Den lave, fine furuskogen skaper fin stemning i området som ligger på en høyde. Noen boliger er oppført, og flere er under bygging. Det blir en miks av rekkehus og leilighetsbygg. Denne dagen er det ikke så lett å få oversikt over hvor de ulike kunstverkene skal komme, men kunstner Vigdis Haugtrø forklarer at de blir relativt tett på boligene. Hennes verk Grønn sofa skal bli et utendørs samlingssted med bakerovn.

Ved tomta: Vigdis Haugtrøs kunstverk, en møteplass som har tittelen Grønn sofa, skal bygges like bak der hun står. En barnehage bygges også like ved.

– Jeg ville lage en uformell møteplass, med rom for folks bidrag. Jeg håper lokalbefolkningen vil ha glede av stedet og føle eierskap til det. Jeg ser fram til å høre folks erfaringer med plassen etter hvert som den blir tatt i bruk, sier hun.

Møteplasser essensielt

Vi tar farvel med kvartetten som har vært med på å jobbe fram kunstplanen for området, og kontakter Aksel Tjora, professor på institutt for sosiologi og statsvitenskap, for å høre hva han mener om betydningen av gode møteplasser i det offentlige rom.

– De tilfeldige møtene har ofte stor betydning for følelsen av å høre hjemme et sted, og det betyr at man ikke bare bør legge til rette for planlagte dedikerte møteplasser (som kafeer), men lage fysiske strukturer slik at folk beveger seg og oppholder seg slik at de er tilgjengelige for hverandre.

Han betegner sosiale møteplasser som alle former for tilgjengelige arealer hvor folk har sjanse til å møte andre, kanskje for en kort prat, men også bare for å si «hei» eller til og med bare for å se hverandre og konstatere at man er til stede i samme sosiale verden.

– Å legge arealer til rette for beboeres egne initiativ og ikke gjennomdesigne alt kan være en god idé, siden det kan generere lokalt eierskap, stolthet og ansvar. Når det gjelder kunstverk, bør disse derfor innby til aktiv bruk og omforming for å bidra mest mulig sosialt.

Kort om de tre første kunstverkene

Grønn sofa

Integrert bakerovn: Dette kan bli et populært treffsted når lørdagspizzaen skal lages.

Kunstner Vigdis Haugtrøs verk Grønn sofa er formet som en sirkel (med en åpning) og består av vedfyrt bakerovn, pipe og sittebenker er en møteplass med en bakerovn. Det er et samlingssted for mennesker som bor i nærområdet.  Her kan man møtes rundt ilden, og lage mat i ovnen. Verket er inspirert av en moderne ruin, og arbeidet bygges i teglstein i samarbeid med ovnsbygger Viggo Ballo fra Levanger. Tittelen Grønn sofa spiller på hvordan man ute i naturen kan føle seg hjemme, omsluttet av det grønne.

Moderne pilegrim: Denne damen vil du etter hvert treffe på langs stien.

Pilegrim

Kunstner Mattias Härenstam verk spiller på Tillers beliggenhet ved Pilegrimsveien mot Nidaros. Bronseskulpturen er av en kvinne med koffert. Hun har blikket rettet langt framover. Skulpturen hentyder til reiser som er fysiske forflytninger, men som samtidig representerer en indre, mental bevegelse. Svaret på hvem hun er og hvor hun skal overlater kunstneren tilskuere å fundere på. Skulpturen skal plasseres på en av gangstiene i området.

Magisk utkikkstårn: Det nye landemerket på Tiller har tiltrekningskraft og vil gi de som klatrer til topps både opplevelse og en vid utsikt.

Kontinuum

Kunstnerne Annika Oskarsson og Thomas Nordströms verk er et utkikstårn. Den nederste delen av tårnet vil bli bygget i stein som kommer fra området. Dernest følger en del i eik som rommer et trapperom. Øvre del har et modernistisk, organisk og futuristisk uttrykk, og her skal folk kunne stå og skue utover, beskyttet av stålstenger. Konseptet handler om å bygge et stabilt fundament på ulike erfaringer fra ulike tider, Tiller har jo en historie som strekker seg langt tilbake i historien. Samtidig spiller verket på visjoner og utvikling, det å ta neste steg, påvirke og la seg påvirke i en global sammenheng.