– Finalebanen er blant de flotteste anleggene våre, sier Mona Rise som arbeider med nærmiljøsatsingen i Trondheim kommune.

Parken rundt Finalebanen ligger like ved St. Olavs hospital og er blitt en av byens mest populære parker.

–Bydelsparken har et mangfold av rekreasjons- og aktivitetstilbud. Her holder folk på med aktiviteter som fotball, sandvolleyball, skating og trening i klatrestativene samtidig som barna leker, fortsetter Rise.

Parken har også grønne soner med vann og fontener som er skjermet for dem som ønsker litt mer ro. Om vinteren er banen islagt.

Urbane aktiviteter

Aktiviteter som bruker byens urbane uterom blir stadig mer populært. Parkour er en aktivitet der utøverne tar i bruk hele uteanlegg for dans og turn. BMX syklerne bruker byen til å gjøre spretne kunster på sykler med lavt sete og lite luft i dekkene. Streetskaterne tar i bruk harde flater og kanter i gater og byrom med sine luftige svev, hopp og akrobatiske triks på rullebrett.

Street workout: På Finalebanen trener studenter og andre på street workout. På dette bildet ser vi Larus Pall Gudmundsson gjøre en «human flag». Foto: Nordisk helsekonferanse.

De nye aktivitetene finner vi også i Trondheim.

– Det etterspørres mer anlegg for selvorganisert aktivitet enn tidligere, sier barnas representant for plan- og byggesaker i Bystyret, Rune Sandmark.

Mens trenden for noen år siden ensidig var fotballbinger og kunstgressbaner, er det nå ønsker om anlegg for parkour, skating, klatring og BMX-sykling.

– Barn og unge etterspør også parker og friområder i sitt nærmiljø, og møteplasser for barn/unge i sentrumsnære strøk, sier han.

Tilrettelegging der folk bor

Tidsbruk er ifølge Helsedirektoratets undersøkelse den viktigste enkeltstående årsaken til at folk i Norge ikke benytter seg av aktivitetstilbud. Det må derfor være et mål å kunne legge til rette for lek og aktivitet der folk bor og oppholder seg.

Miljødirektoratet påpeker at det ikke bør være mer enn 200 meter til små nærområder og 500 m til store nærområder. De fleste kjenner til dørstokkmila, områder for trening og rekreasjon må være lett tilgjengelig der du bor.

– Vi trenger nok areal, nært nok der folk bor og tilbudene må være varierte, sier Mona Rise.

Randområdene rundt idrettsanlegg og grøntdrag inntil borettslag er eksempel på arealer som kan utnyttes bedre for mer spesialiserte anlegg. De fleste nærmiljøanleggene bygges av Trondheim kommune, men borettslag og idrettslag bidrar mer og mer for å tilrettelegge for uorganisert aktivitet. Mange legger ned mye frivillig innsats for å etablere nye tilbud.

Blyberget frilek: Et eksempel på et nærområde der frivillige i nabolaget legger ned en stor innsats til glede for mange som bor nær Theisendammen og i andre deler av Trondheim. Foto: Bård S. Solem.

Flere nærmiljøanlegg på ønskelista

Medvirkning er svært viktig når nærmiljøanlegg skal utvikles.

– Ønsker og synspunkt fra barn og unge – gjerne gjennom aktivitet i skoler, idrettslag, borettslag med mer – betyr mye når nye anlegg skal utformes, sier Mona Rise og får støtte fra barnas representant. Da kan de som bor der delta aktivt i utformingen av eget nærområde, sier han. Gjennom delaktige prosesser styrkes både bruken, eierskap til – og ansvaret for området.

Trondheim kommune jobber for tiden med en egen plan for friluftsliv og grønnstruktur der nærmiljøanlegg er ett av temaene.

– Vi trenger mer sammensatte anlegg i framtiden, varierte møteplasser for folk i alle aldre, livssituasjoner og ferdighetsnivåer avslutter Mona Rise.