I 2011 var Norges Fotballforbund på befaring i byen ved fjorden, og konkluderte med at Trondheim var en kommune med dårlig dekning på kunstgressflater sammenlignet med antall lag og unger som spilte fotball i kommunen.

– Vi fikk på pukkelen og beskjed om å satse, innrømmer Roald Nyborg, som er idrettsrådgiver for idrett og friluftsliv.

Da skjedde det mye på kort tid. Politikerne vedtok blant annet «Mer kunstgress i Trondheim» i 2013 – 2016» og «Kunstgressløftet» i 2014 med åtte millioner kroner i potten. Sammen med plan for idrett og fysisk aktivitet som ble vedtatt for 2015-2020 ligger det nå inne krav om at det skal bygges 20 nye kunstgressflater i samarbeid med idrettslag og samlokalisering med bygging av skoler og idrettshaller.

Les også: Kampklare Kattem-spillere på grønt dekke

Ved utgangen av 2015 var det 62 kunstgressflater i kommunen der Trondheim står som eier av 9 stykker. Resten er bygd av klubber med støtte fra offentlige midler som er 1/3 i spillemidler, 10 % støtte fra kommunen av total sum. I tillegg må klubbene skaffe lån (med garanti fra kommunen), ta mye på dugnad og stille med egenkapital.

– Dette er en modell som er nokså enestående i Norge, sier Nyborg.

Et stort løft: Roald Nyborg har stålkontroll på kunstgressbanene i Trondheim, og han er imponert over hva klubbene får til med lån, tilskudd og dugnad. Her foran et kart over  kommunes storstue Lade Idrettspark. Foto: Anne-Lise Aakervik.

Leter etter areal

I dag har alle små og mellomstore klubber i Trondheim  en hjemmearena de kan trene og spille på.

– Utfordringen er de større klubbene som har mange spillere og lag, , sier Nyborg. De opplever nok at plassen er begrenset, med en kunstgressbane. Disse må da rundt om i kommunen for å spille kamper.

For å finne nok areal til å bygge alle kunstgressbanene politikere har bestilt legges i første omgang alt av naturgressbaner om.

– Disse er vanskelige å vedlikeholde, og vi har et klima som ikke er godt nok for gode gressbaner, sier Nyborg. – Deretter ser vi på grusbanene. Der har vi et potensial, men utfordringen er at kommunen også etablerer skøytebaner på disse stedene (52 grusflater islegges på vinteren) og da må vi finne gode erstatninger. Men foreløpig har vi aldri vært nødt til å fjerne en isflate til fordel for kunstgress, sier Nyborg. I tillegg etableres det også kunstgressflater i forbindelse med bygging av skoler og idrettshaller – hvis det er plass til det.

Idrettsparker

Parallelt med dette jobber kommunen med idrettsparkene. Her er Lade det største anlegget der det har kommet fire nye baner i løpet av 3-4 år.

Nye idretter: Amerikansk fotball har blitt populært i Trondheim. Foto: Carl-Erik Eriksson.

– Dette er med på å forlenge sesongen, og vi bygger for mange mindre idretter også, som amerikansk fotball, baseball, cricket etc. Merkelig nok har vi ikke en eneste fotballhall i kommunen, sier Nyborg og fastslår at det kommer nok om noen år. Enheten han jobber i er også opptatt av å få inn kunstgressbaner i de nye vedtatte utbyggingsområdene som for eksempel Overvik og Halsteingård hvor de har foreslått en 11’er bane og en 9’er bane.

Utfordringer

I tillegg til nok areal er det diskusjoner om bruk av gummigranulater i kunstgresset som kan være utfordrende for kommunen.

– Dette er særlig et problem der banen brøytes om vinteren. Da forsvinner mengder av granulatene ut på sidelinjen og blir liggende som et svart og lite delikat teppe. De er vanskelige å samle opp og dermed også umulig å gjenvinne når de ligger sånn, sier Nyborg, samtidig sier han at det er mulig å samle opp og tromle granulatene rene for skitt, for så å bruke de om igjen, men dette er det per i dag få som gjør. Selv om det er en vinn/vinn-situasjon.

Mengder: De sorte gummigranulatene er ikke akkurat pene der de ligger. Banen ble brøytet på vinteren, og kulene legger seg som et sort teppe på toppen til snøen smelter bort. Her er det et potensial for gjenvinning. Foto: Anne Lise Aakervik.

– Andre muligheter som å brøyte snøen på presenning eller lignende er diskutert. Vi ser verdien av å ha et årlig fellesmøte med kunstgressklubbene for å diskutere både vedlikehold og denne typen problematikk, sier Nyborg. På lang sikt må vi kunne produsere kunstgress uten innfyll eller rimeligere innfyll som er mer miljøvennlig. Slike dekker finnes, og det finnes annen type fyll, men det er alt for dyrt i forhold til å bruke resirkulerte bildekk i gummien. For øvrig har Klimadirektoratet (tidl. SFT) i 2011 undersøkte utslipp og konkluderte med at granulatet ikke utgjør en miljørisiko. Men at det på sikt vil komme alternativer er Roald Nyborg helt sikker på!