Det suser godt i fossefallet i Ilabekken. Vannet kaster seg ned langs den frodige dalen. Langs elva går den populære turstien som ender opp ved Theisendammen. Nede i bekken har ørreten gode dager. Slik har det ikke alltid vært: Inntil for få år siden var Ilabekken skjult for byens befolkning, den var forurenset og manglet fisk.

Ilabekken: Kommunen jobber aktivt for å få bekkene til å bli rene og fine og gi gode forhold til bunndyr og fisk. I Ilabekken vendte fisken tilbake etter å ha vært borte i hundre år.

– Det er viktig for kommunen å ivareta den ressursen som bekkene utgjør. Før gjemte man kloakk og annen forurensning i bekkene, noe som ødela vannkvaliteten. Nå rår en helt annen tankegang, og vi jobber kontinuerlig med å fjerne forurensning og legge til rette for gyting, sier Terje Nøst i Miljøenheten i Trondheim kommune.

Å ta vare på helsa til bekkene er et arbeid kommunen har hatt spesielt fokus på de siste ti årene. EUs vanndirektiv forplikter myndighetene til å sørge for god vannkvalitet. Et viktig verktøy kommunen bruker som ledd i dette arbeidet, er en egen vanndatagruppe. De driver innsamling av data og overvåkning av vannkvaliteten for å kartlegge den økologiske tilstanden. Vanndatagruppa vurderer også effekten av tiltakene som gjøres.

Målet er fiskeførende bekker

– De gamle bybekkene som renner ned til fjorden har historisk sett har vært fiskeførende. Men i løpet av de siste 50-60 årene har de fleste bekkene mistet fisken fordi de enten har vært lukket eller forurenset. For oss er det et mål at de igjen skal bli fiskeførende, sier Nøst.

Ilabekken lå i flere tiår i kulvert, men i forbindelse med opprettelsen av Nordre Avlastningsvei, ble det bestemte at veien kunne gå i kulvert isteden for bekken. Et større arbeid for å åpne bekken og lede kloakken til renseanlegg ble gjort. Samtidig ble bekken designet slik at den skulle være attraktiv for fisk.

Ilabekken ble åpnet i 2008 og har nå både sjøørret som går opp fra havet samt at ørret fra Theisendammen søker ned til fjorden.

Gytefisk: Sjøørreten gyter og har kommet tilbake i Ilabekken. Foto: Trondheim kommune

Yngel: Nå er det gode livsvilkår for sjøørreten i Ilabekken, det yrer av nye sjøøretter hvert år.

Fisken kommer tilbake

Denne bekken er imidlertid ikke den eneste suksesshistorien om byens bekker:

– Vikelva på Ranheim var svært forurenset på grunn av utslipp fra industrien og kloakk. I forbindelse med utvikling av Ranheim fikk industrien beskjed om å ikke å kjøre forurensning i bekken. Samtidig ryddet kommunen opp i kloakken. Det la grunnlag for at fisken kunne vende tilbake etter å ha vært borte i 120 år, sier Nøst og tilføyer:

– Også i Leirelva er det nå godt med fisk. På 90-tallet var fisketettheten lav, men utover 2000 tallet fjernet vi forurensning og nå er det masse sjøørret og laks der, sier Nøst.

Gevinst for byen

Arbeidet med å åpne bekker og fjerne forurensning fortsetter. Miljøenheten forholder seg til mellom 15 og 20 bekker som de overvåker og vurderer tilstanden til, og så gjøres prioritereringer innenfor disse. Bekkene og områdene rundt dem er en gevinst for byens befolkning, med Ilabekken som et godt eksempel.

– Ilabekken er et byrom som tilfører området godt bymiljø samtidig som det ivaretar miljømålene i direktivene. Generelt kan vi si at levende fisk er et kvalitetsstempel for bekkene og det bidrar til å gjøre områdene enda mer attraktivt for de som bor i nærheten, sier Nøst.

Attraktivt turområde: Trondheim kommune fikk Statens bymiljøpris i 2010 for arbeidet med Ilavassdraget. Bekkeåpningen og sikringen av grøntdraget har vært viktige for arbeidet med å endre Iladalen fra en forurenset industrisone til et velfungerende rekreasjonsområde. Foto: Carl-Erik Eriksson

Samarbeid er avgjørende

Han fremhever styrken ved at flere avdelinger i kommunen jobber godt og tett sammen for å nå målene om rene og fiskeførende bekker, og berømmer Bydrift for det omfattende arbeidet de legger ned.

– Det er et langsiktig og krevende arbeid å slukke brannene som oppstår med kloakklekkasjer i et gammelt kloakknett. Vi har hele 2644 felleskummer som er potensielle forurensningskilder. Når det regner mye hender det kloakken tar nye veier, sier Albert Rødal, driftsleder i Bydrift.

Rødal forteller at publikum er mye mer bevisst nå enn før i tiden, og de kommer både med ris og ros.

– Vi har vakt døgnet rundt og hvis vi får beskjed om at det har oppstått forurensning så tar vi tak i det med en gang, sier Rødal.

Trondheim og omland fiskeadministrasjon (TOFA) er også involvert i arbeidet med å gjøre bekkene attraktive for fisken. TOFA har med seg frivillige fra Trondheim jeger- og fiskeforening, Trondheim sportsfiskere, samt en del private laksefiskere.

– Vi har vært med på å fjerne vandringshinder og ikke minst har vi lagt ut tonnevis med gytegrus, sier  Kay-Arne Olsen i TOFA.

Han fremhever at det er viktig å ta vare på sjøørreten.

– Lusa er et stort problem, men vi kan i alle fall skape gode vilkår i bekkene. Sjøørreten har vært fredet noen år nå og foreløpig er det ikke mulig å beskatte den, men en gang i fremtiden håper vi bestanden blir så stor at byens befolkning igjen kan fiske ørret i elvene og bekkene, sier Olsen.