Det sier Pål Bjørset, driftsleder i Trondheim bydrift.

− I vinter har vi laget gåløyper i marka, en i Bymarka og en i Strindamarka, forteller han.

Gåløypene er laget med tråkkemaskin og går ved siden av skisporene. De er trukket inn slik at det er god plass til å gå utenfor løypene.

Gående til høyre: – Trondheim er en skiby, og skal fortsatt være det, men kommune får tilbakemeldinger på at det er ønskelig med mer og bedre tilrettelegging vinterstid også for fotgjengere. Det har vi tatt tak i, sier Pål Bjørset og Torgeir Krokan i Trondheim kommune. Her ved de nye gåløypene. Foto: Unni Skoglund.

Vi treffer Bjørset i vinterkledde Strindamarka, hvor han fornøyd viser fram den nye gåløypa. Han forteller at løypa i Strindamarka går fra Bekken til Kvernhusflata, over Styggdalen og Månen, og ned til Estenstadhytta. Derfra kan man gå bilveien ned til Bekken igjen. Dette er en fin rundtur på  knapt 5 kilometer. Løypa i Bymarka går fra Strandlinja via Driftsveien til Tømmerdalstorget  er om lag 5 km.

− Langs det meste av traseen er det både skispor og plass til å skøyte for de som vil det. I tillegg er det plass til gående, sier Bjørset som står ved de nypreparerte løypene.

Kommunen ser for seg at bedre plass vil føre til færre konflikter mellom skiløpere og turgåere.

− Det er jo noen som hisser seg opp over turgåer i løypene, men de fleste tar hensyn til hverandre. Vi holder nå på å sette opp skilting slik at det blir tydelig hvilken side turgåerne skal holde seg til, sier Bjørset.

Gåløypene som går parallelt med skisporene skal ikke strøs. Men det finnes andre turveier i marka som blir brøytet og strødd regelmessig.

Skilting på plass: De helt nye skiltene som har kommet opp i marka tydeliggjør hvor det er satt av plass til å gå.

Skal bruke mer penger

Den positive utviklingen ved at flere bruker marka har samtidig ført til mer slitasje og nedbryting av stier.

− Slitasjen har ikke bare å gjøre med at flere går på tur, sier Helge Grenne, rådgiver i enhet for idrett og friluftsliv i Trondheim kommune. Endrete klimatiske forhold med mer nedbør og lengre perioder om vinteren uten tele i jorda, bidrar også til å skape nye utfordringer.

Han forteller at kommunen framover ønsker å bygge stier og andre anlegg for friluftsliv mer robust. En større bevissthet om kvalitet trengs, slik at friluftsliv fortsatt skal oppleves som attraktivt.

− I praksis vil det si at vi må være innstilt på å bruke mer penger på tilrettelegging for friluftsliv enn vi tidligere har gjort. Det trengs for å opprettholde et like godt tilbud til befolkningen som vi har i dag. Gjennom å gjøre friluftsliv attraktivt for innbyggerne ønsker kommunen å bidra til god folkehelse, sier Glenne.

Det er i dag en utbredt oppfatning – også blant de som er aktivt opptatt med det tradisjonelle vinterfriluftslivet, at det er en markert skjevfordeling av ressursene.

Plan for friluftsliv og grønne områder 2017

− Jeg har ikke sikre tall på fordelingen av dette. Inntrykket at ressursene vinterstid i en stor grad går til å tilrettelegge for ski. Vi får en del tilbakemeldinger på at det er ønskelig med mer og bedre tilrettelegging vinterstid også for gående. Dette tar vi tak i nå. Da blir også ressursene som fordeles mellom sommer- og vinterfriluftsliv noe jevnere fordelt, sier Grenne.

Bruker marka mye: Erlend Haugum går like gjerne til fots som på ski om vinteren. Han setter pris på at det er plass til begge aktivitetene i løypene. Foto: Unni Skoglund.

Plass til alle

Denne dagen er det overskyet og lett snødrev i Estenstadmarka. Noen turgåere treffer vi på vei ned mot Bekken, men det er ingen som har lyst til å bli tatt bilde av. Derimot treffer vi et par skiløpere som stiller opp. Erlend Haugum bor på Nardo og er en flittig bruker av Strindamarka.

− Jeg bruker marka nesten daglig, og det er ikke alltid jeg gidder å henge på meg skiene, jeg går like gjerne til fots. Det er så mange turmuligheter her i området, det setter jeg stor pris på. At det gjøres plass til både turgåere og skigåere er et stort pluss, sier Haugum.

Noen bakker lengre nede treffer vi på neste skiløper i fint driv.

− Nå i vinter har det vært helt supre forhold i marka! Jeg synes løypenettet fungerer kjempebra. Jeg forstår at det er mange som har lyst til å gå til fots her, og mener at vi må klare å ta hensyn til hverandre. Selv har jeg ikke opplevd det som noe problem at det er gående her. Jeg synes det er bra at folk kommer seg ut, og det er veldig positivt at kommunen tilrettelegger med gåløyper, sier Randi Mohus, som bor på Steinan.

Ordningen evalueres

Ordningen med gåløyper i marka er et prøveprosjekt i vinter og evalueres fortløpende. Publikum kommer stadig med tilbakemeldinger og innspillene tas med i vurderingene.

− Vi vet at det er ønsker fra turgåere med enda flere gåløyper, men det er ikke over alt at traseene er brede nok til at det lar seg gjennomføre. Løypene går stort sett over privat mark og kommunen har avtaler med grunneierne, så eventuelle utvidelser må tas opp til diskusjon. Det at så mange skøyter ved siden av skisporene gjør at det blir mer plasskrevende, sier Pål Bjørset, i Trondheim bydrift.

− Vi oppfordrer alle som bruker marka til å vise hensyn til hverandre – da er det duket for mange hyggelige turopplevelser, tilføyer Torgeir Krokan, arbeidsleder på bydrift – Idrett, park og skog.