Nettopp dette kan bli en realitet i nær fremtid – i den nye bydelen som skal bygges på Nyhavna: Ved å fange spillvarme fra avfallsforbrenningsanlegget på Heimdal, og via fjernvarmeanlegget føre dette til en brønnpark dypt i fjellet under Ladehammeren, kan oppvarmingsbehovet for hele Nyhavna bli dekket, ifølge energi- og klimarådgiver i Trondheim kommune, Jens Tønnesen.

Kan dekke fremtidig varmebehov

– Klarer vi å lagre 5-10 prosent av spillvarmen som i dag må slippes ut over tak fra forbrenningsanlegget i sommerhalvåret, for så å gjenbruke dette i vinterhalvåret, kan vi dekke det fremtidige varmebehovet for hele den planlagte Nyhavna-utbyggingen, sier Jens Tønnesen og fortsetter:

– Fordelen med dette er at vi ikke trenger å tilføre så mye kostbar brenselsfyrt energi i fjernvarmenettet om vinteren. Sånn sett vil “termosen” bidra til at fjernvarmeforsyningen bli enda mer klimavennlig.

– Stresstester borehull

Langs veikanten nedenfor Ladehammeren har to ingeniører fra Asplan Viak og en masterstudent fra NTNU rigget seg til med en tilhenger full av avansert måleutstyr.

Borehull: Målet er å finne ut om fjellet på Ladehammeren har egenskaper som gjør at fjellet kan magasinere og holde på varmen. Her kontrollerer grunnvarme-ekspertene fra Asplan Viak, Randi Kalskin Ramstad (bak) og Henrik Holmberg.

Ved hjelp av utstyret skal de teste egenskapene i fjellet – om det er egnet til å lagre varme.  Bak hengeren er det boret et 200 meter dypt hull ned i berget. Fra hullet går ledninger inn til de avanserte måleinstrumentene.

– Vi stresstester borehullet, tilfører det masse energi i form av varme og måler temperaturen nedover i hullet. På den måten ser vi hvor godt fjellet leder og holder på varmen, sier rådgiver for Asplan Viak, Henrik Holmberg. Stresstesten vil gi viktige svar på hvor velegnet området nedenfor Ladehammeren er til å lagre overskuddsvarme.

400 borebrønner

Et fullskala termisk sesonglager på Ladehammeren vil bestå av rundt 400 borebrønner. De er 200 – 300 meter dybde, på et område tilsvarende en fotballbane.

Tar tempen: Masterstudent Kjersti Buraas Snoen ved teknisk geofag NTNU, måler temperaturen nedover i fjellet – for å finne ut hvor godt fjellet lagrer varme. Bak Jens Tønnesen, energi- og klimarådgiver i Trondheim kommune.

Om fjellet er egnet, vil altså dette kunne dekke varmebehovet for fremtidig næringsliv og boliger på Nyhavna. Etter at brønnene er boret, kan arealet over brukes til andre formål.

0-utslippsområde Nyhavna

– Dette vil i så fall være en viktig del av Trondheim kommunes ambisjoner om å utvikle Nyhavna til et såkalt nullutslipps-område. Det vil også være en viktig brikke i å utvikle energisystemet i byen til å bli enda mer energi- og klimaeffektivt, i tråd med bærekraftsmålene, sier Jens Tønnesen.

Andre sammenliknbare prosjekt er Drammen GeoTermos og denne – sesonglager for varme på Furuset.