Vi snirkler oss gjennom nabolag etter nabolag på Byåsen. I et område med mange rekkehus og velpleide hager stopper vi opp. Vi går noen få skritt fra de parkerte bilene og inn i et skogholt. Her kommer en villfylling til syne. Hauger med løv, gressklipp og planterester er veltet ut over et ganske stort område. Men også en gammel trepall, og blomsterpotter i plast, kan skimtes innimellom hageavfallet.

– Dette er et klassisk område hvor vi finner villfyllinger. Her er det småhusbebyggelse som grenser inntil et friområde. Tidligere sto det også et skilt her med oppfordringen: Tøm her, sier Jan Røising, planlegger i Trondheim bydrift.

Studentene: Aurora Holen og Stina Grønbeck Karlsen har hatt sommerjobb med å kartlegge villfyllinger i Trondheim. De har blant annet fulgt bekkedalene i kommunen.

Omfattende problem

Villfyllinger har blitt et stort problem for Trondheim kommune. Nå vil de disse ulovlige fyllingene til livs.
– De aller fleste vet at det ikke er greit å hive skiten sin på annen manns grunn. Det handler for en stor del om makelighet, påpeker Røising.

I sommer har Trondheim kommune ansatt studentene Aurora Holen og Stina Grønbeck Karlsen, fra studiene fysisk planlegging og bioteknologi ved NTNU. Disse to har jobbet med kartlegging av villfyllinger med hageavfall og sett på om det kan være andre innsamlingsløsninger for hageavfall enn dagens, som kan være aktuelle. Med fokus på løsninger som tar bort barrierer innbyggerne opplever i dag, for å kvitte seg med hageavfallet på lovlig måte. Studentene er rekruttert via prosjektet REdu, som Avfall Norge står bak.

Villfylling: Hageavfall er også en ressurs som skal tas vare på. Det som kommer inn på hageavfallsmottaket på Heggstadmoen ender som næringsrik kompost. Denne ulovlige fyllingen med hageavfall, og diverse annet, blir det foreløpig ikke gjort noe med. Det er for kostbart å ta tak i alle villfyllingene i kommunen.

302 villfyllinger registrert

De har brukt mye tid på å følge bekkedaler og gå rundt i friområder i Trondheim. Møysommelig har de registrert alle villfyllingene som de har sporet opp. 302 villfyllinger med hageavfall har studentene registrert i løpet av åtte ukers sommerjobb. 202 av disse ligger på kommunal grunn, de resterende ligger på privat grunn. 165 av villfyllingene er over 10 kubikk store. De har også funnet 36 fyllinger med noen av verstingene blant fremmede arter.

– Vi treffer på mange folk når vi er ute og registrerer villfyllinger. De fleste har en holdning om at avfallet uansett blir til jord og at det vel går greit, men har det først blitt en haug hvor man kaster ting, havner det fort mer enn gressklipp der. Vi finner ofte også plastpotter, Leca og paller her. Disse massive haugene blir ikke til jord av seg selv, sier Aurora Holen.

Fortrenger alt: Storvokste parkslirekne ruver i en grøftekant. Stina Grønbeck Karlsen ser liten ut sammen med de høyreiste plantene. Slirekne tar fullstendig over områder når den først har etablert seg. Her er et eksempel fra Dalgård.

Vil hageflyktningene til livs

De tre enhetene i Trondheim kommune bydrift, Miljøenheten og Kommunalteknikk samarbeider om prosjektet med å registrere villfyllinger og kommer fremmede arter til livs.

Hageflyktning: Skogskjeggen er en fremmed vekst i norsk fauna. Denne har spredd seg fra villfyllinger i området.

– Fremmede og invaderende arter er det vi er mest bekymret for. Hageflyktningene invaderer norsk natur. En del av dem utkonkurrerer den naturlige vegetasjonen fullstendig. Like ved villfyllingen i skogholtet finner vi flere uønskede hageflyktninger. I randsonen her finner vi fort både skogskjegg, rødhyll, blåleddved, spirea og hagebringebær. Alle disse kommer sannsynligvis fra nærliggende hager, sier Jan Røising,

En kort biltur unna stanser vi på nytt. Her finner vi et område med grønne vekster som strekker seg høyt mot himmelen. De knallgrønne bladene er fine å se på og stengene på planten minner om bambus. Så stammer jo også planten parkslirekne fra Østen. Den ble innført til Europa som prydplante på 1800-tallet, og er i dag en stor utfordring over store deler av Norge, så også i Trondheim.

Jan Røising ser rødt når han kaster blikket på denne gamle planten som har blitt en sann plage. Han vil vise oss et annet område, hvor slirekne er i ferd med å bli bekjempet. Utgangspunktet for det omarbeidede området var at velforeningen i Høgsetgrenda tok kontakt med kommunen, som valgte å prioritere området fordi det er registrert som sårbar natur langsmed Leirelva.

Slikrekne er verstingen

– Slirekne er en versting. Anbefalingene for å bli kvitt den er å sprøyte dem med plantevernmidler eller å grave ned til tre meter og deretter syv meter bortover fra siste plante. Den har et massivt rotsystem og det blir enorme mengder med jord som vi må fjerne og som deretter må behandles som spesialavfall. Denne oppskriften fulgte vi her.

Det koster rundt 1000 kr. kubikkmeteren å kjøre bort jorda, hvor det har vært slirekne, eller andre uønskede arter, på lovlige deponi. Her har vi kjørt bort mellom 7-800 kubikk med infisert masse, sier Røising og ser utover område hvor nysådd gress er i ferd med å etablere seg. En tredje metode er å tildekke med tykk duk og ha 30 cm med masse over, men det går ikke i skrått terreng slik som her.

Kostbart å fjerne

Bare i avgifter, for levering, måtte kommunen betale cirka 750.000 kroner. I tillegg var det en del vanlig hageavfall som også ble fjernet. Dette gikk til hageavfallsmottaket. Her er det gratis for privatpersoner å levere hageavfall, men ikke for kommunen, som regnes som en bedrift, så også dette steget var kostbart. I tillegg måtte kommunen leie gravemaskin, fylle på ny jord, så gress og sette opp gjerde for å forhindre nye etableringer av villfyllinger i området.
– Totalt har Trondheim kommune brukt 1,5 millioner kr. på dette lille området. Dette burde være totalt unødvendig. I tillegg krever en slik fjerning oppfølging i tre år, med sprøyting hvis nye skudd av planten viser seg, sier Røising.

Han kommer med en klar oppfordring til byens innbyggere: – Slutt å kaste hageavfall ute i naturen. Det er begrenset med penger i kommunen og det våre avdelinger har av midler ønsker vi å bruke til positive tiltak som å forskjønne byens parker og friområder, ikke på å rydde opp etter etterlatenskapene til innbyggere som velger enkleste løsning for sin del.

Omarbeidet område: Her har kommunen valgt å gå inn og fjerne store masser for å få bukt med den uønskede veksten parkslirekne. Resultatet er bra, men prislappen er på 1,5 millioner kr., penger som ellers kunne vært brukt på positive tiltak i byens parker og friområder. Jan Røising og Camilla Østerlie Borgersen er fornøyd med resultatet.

Vil ta vare på ressursene

Camilla Østerlie Borgersen, planlegger i Kommunalteknikk, løfter et annet perspektiv:
– Hageavfallet som kommer inn på hageavfallsmottaket på Heggstadmoen ender som næringsrik kompost. Å ta vare på ressursene og øke materialgjenvinningen er viktig for kommunen, sier Borgersen og tilføyer at hun er svært fornøyd med samarbeidet de tre enhetene har fått til, og jobben studentene har utført.
– Å kartlegge villfyllinger er noe vi i kommunen ikke rekker over i hverdagen, så studentenes bidrag er kjærkomment, sier Borgersen.

Alle registreringene er plottet inn på kart, med informasjon om størrelse, og eventuelle funn av fremmede arter, og annet avfall. Registreringene vil bli brukt blant annet til å vurdere hvilke områder kommunen må prioritere å rydde opp i. Studentene har også gjennomført en spørreundersøkelse for å få svar på hva som gjør at en del innbyggere ikke benytter seg av de tilbudene kommunen har for å levere hageavfall.
– Studentene skal tenke nytt og komme med forslag til forbedringer av det innsamlingssystemet vi har i dag for hageavfall. Vi må se på hvordan vi kan nå fram til flere gjennom innsamlingsløsninger for hageavfall. Det kan være aktuelt å videreutvikle de ordningene vi har, sier Camilla Østerlie Borgersen.

Uønskede arter: Her var det tidligere parkslirekne. – Etter fire gangers sprøyting ser området slik ut. Likevel kommer det opp små planter i randsonen, så vi har ikke klart å ta alt. Det blir en ørken etterpå, vakkert er det ikke, slår Røising fast.

– En ørken

Elbilen tar oss lydløst videre gjennom et sommergrønt Trondheim. Siste stopp på ruten, på vestsiden av byen, er et sted hvor parkslirekne har blitt sprøytet for en drøy måned siden. Gråbrune, døde plantedeler ligger spredd på bakken.
– Sprøyting med plantevernmidler etterlater en ørken. Sånn er det bare. Problemet med villfyllinger er så stort at vi ikke greier å håndtere det. Vi velger derfor ut noen få steder, gjerne i nærheten av sårbar natur, hvor vi går inn for å bekjempe uønskede arter som kommer fra villfyllinger, sier Røising.
Han fremhever at kunnskapen om problemer med villfyllinger og fremmede arter har vokst de siste 15 årene. Endringer i klima gjør også at flere arter nå overlever i norsk natur.
– Vi opplever at problemet med villfyllinger er økende. Men det kan jo også være at vi har et større fokus på det nå enn tidligere. Byen får stadig flere innbyggere og det blir mer og mer viktig å håndtere avfall på riktig måte. Vi håper at det med god informasjon, og dialog med innbyggerne, går an å få bukt med problemene ulovlige fyllinger fører med seg, sier Røising.

Pen, men uønsket: Med mørkegrønne blader og røde bær er rødhyll pen å se på. Fra 2018 har den vært på fremmedartslista i kategorien svært høy risiko. Dette eksemplaret fant vi i et skogsområde med villfylling på Byåsen.