Trompetist og jazzmusiker Hildegunn Øiseth brukte kunstverket som scene under åpningen av Geir Stormoens Leiv Eiriksson-Monument. Mens hun spilte vakre og sarte toner, danset Øiseth i regnet, og klærne hennes flagret i vinden. Kanskje var det også slikt et vær da Leiv Eriksson satte kursen ut av fjorden her, mot Amerika. Han regnes som en norrøn oppdagelsesreisende og huskes for å være den første europeeren som oppdaget Nord-Amerika. Han dro via Atlanterhavet, rundt år 1000.

Flytende flyvende ble opprinnelig gitt som gave til Trondheims 1000-års jubileum i 1997. Kunstverket er laget som et minnesmerke over Leiv Eiriksson. Forankret i sagatiden skal monumentet også henspille på vår tids mennesker som søker det ukjente. Kunstverket har i et kvart århundre hatt plassering i Midtbyen, men har nå fått sin endelige plassering på Ladehalvøya.

– Nå har kunstverket kommet hjem. Her står det med utsikt utover fjorden, sa Ola By Rise, direktør for kultur og idrett i Trondheim kommune, under åpningsseremonien.

Barna tolket kunsten

«Flytende flyvende» består av to deler, hovedskulpturen er en 50 tonn tung granittblokk som er gitt en svakt buet form. Den er plassert på en bakketopp, like ved parkeringen til Korsvika badeplass. Den andre delen av utsmykningen er en enkel spiralform av granitt, som kan symbolisere stedet hvor en persons røtter er, som et utgangspunkt for reisen. Dette er plassert cirka 15 m i forkant av hovedskulpturen.

– Dette er et av de største utsmykningsoppdragene som er gitt i Trondheim, fortalte varaordfører Mona Berger.

Morsom opptreden: Tredje trinn ved Lade skole skapte liv og røre og latter hos publikum med sine tolkninger av kunsten. De mente kunsten minnet både om en banan, et skateboard og en boomerang med mere. Foto: Unni Skoglund

Etter at de offisielle talene var over, fikk 70 barn fra tredje trinn på Lade skole slippe til. I flere puljer danset og sang de om hvordan de tolket kunsten. Mens noen av barna mente verket så ut som en banan, tenkte andre at det var et surfebrett, et skateboard, en hvalfinne eller en boomerang. Med entusiasme og formidlingsglede bidro de med varme inn i den ellers værmessige, kjølige dagen.

En positiv flytteprosess

Grunnen til at verket måtte flyttes fra plassen ved Krambuveita, var at det var store setningsskader i bassenget som skulpturen speilet seg i. Dette førte til lekkasjer til grunnen. Samtidig hadde Kjøpmannsgata ung kunst, K.U.K, behov for å bruke plassen til byggearbeider. Dermed ble det demontering og midlertidig lagring i noen få år, før kunstverket kom på plass i offentligheten igjen nå på sensommeren.

– Det var kunstneren selv, som sammen med landskapsarkitekt Jan Løvdal, Agraff arkitekter og Jan Røising, planlegger i Trondheim bydrift, fant fram til plassen i Korsvika. Kunstneren har vært positiv og aktiv til denne prosessen, så det har vært en både spennende og fin prosess, sier Berit Kirksæther. Hun er ansvarlig for kommunens ordning med kunst i offentlige rom.

– Det er sjelden vi skal finne plass til et ferdig kunstverk. De fleste av våre prosesser starter med stedet hvor kunsten skal være, tilføyer Berit Kirksæther.

Kunstneren Geir Stormoen var også til stede og holdt tale under åpningsseremonien. Etter seremonien fikk vi noen ord med han.

– Da det ble klart at kunstverket skulle flyttes dro vi på flere befaringer, både i byen og med bil langs fjorden, og i båt for å se på mulige plasseringer fra sjøsiden. Jeg synes denne plasseringen i Korsvika ble veldig bra. Kunsten står i godt samspill med landskapet rundt. Fjellene og havet vestover er bakgrunnen for hele verket, så dette ble en veldig fin plassering, sier Geir Stormoen fornøyd.