Lademoen
Folk på Lademoen deler sine minner
Hvert sted, hver bygning og hver en benk på Lademoen har lag på lag med historier fra menneskers liv. Nå blir noen av dem formidlet i Rosendal kafé – og flere i et interaktivt kart på nett.
Én etter én kommer det besøkende inn døra til Rosendal kafé, eller Rosendalpuben som Barbro Rønning kan fortelle at det het før. Hun er dramaturg og regissør for «Lademoen forteller». Det er et skrive- og fortellerkonsept utviklet av kunstprosjektet Naboland. Rønning står nå klar for å innlede det fjerde av totalt seks arrangementer, hvor lamonitter og andre med hjerte for bydelen har slått seg ned rundt bordene. Midt iblant dem står kveldens forteller, Marte Huke. I samspill med musiker Siri Gjære skal hun fremføre diktet «Fornemmelsen av Nyhavna».
13 steder på Lademoen
«Lademoen forteller» tar utgangspunkt i 13 illustrasjoner av steder på Lademoen, laget av illustratør Ekaterina Vasileva. Rønning forteller at bildene har en viss magisk-realistisk stil, fordi de skal fremstille drømmen om hvordan Lademoen kan bli. Stedene er plukket ut av medlemmene i Naboland. De har så invitert lokale forfattere og skriveinteresserte innbyggere til å lage en tekst om hvert sitt sted.
Fortellerne har deltatt i en skriveprosess ledet av forfatter Marte Huke og dramaturg Rønning, før de fremfører teksten i Rosendal kafé. Dette har resultert i totalt seks «Lademoen forteller»- arrangement med ni personer som fremfører sine tekster.
– Folk blir jo veldig lykkelige når de får lov til å dele minner. Vi lever i en tid hvor ting går fryktelig fort og hvor det er få som dveler ved øyeblikket. Dette blir derfor en måte å dvele med fortidens øyeblikk og de lange linjene i bydelens historie, forteller Rønning.
På tidligere arrangement har Elsa Holmedal fortalt om sin egen ungdomstid og Elgesetertrikken. Raïs Neza Boneza fortalte om sin oppvekst, familieliv og om å møte den store kjærligheten. Eva Bragstads historie var knyttet til livet rundt Lademoen kirke og UFFA på tidlig 90-tallet. Barbro Rønnings fortelling var sentrert rundt Rosenborg og Rosendalpuben, mens Ranja Bojer snakket om Cinemateket. 14. oktober skal Bjarne Aasum fortelle om sine opplevelser med cowboyfilm på Rosendal og Pål Bøyesen skal fortelle om Dora.
Sjokoladefabrikken i Mellomveien
Den siste ut i fortellerserien på Rosendal kafé er scenekunstner og forfatter Berit Rusten. Hun har et stort hjerte for Lademoen, både fra å ha bodd der selv og spesielt da hun var prosjektleder for Lademoen Bydelsteater på 90-tallet.
– Da hadde vi teatergrupper med både barn, ungdom, voksne, pensjonister og andre. Vi lagde blant annet et vandreteater rundt om på Lademoen. Her danset folk på søppelkassene i Strandveien 25, og det boblet over med ting den gangen også, sier Rusten.
Rusten er også involvert i prosjektet Naboland, der hun samler inn fortellinger fra bydelen. Hun har blant annet intervjuet tilfeldige på gata og fått høre deres minner fra Lademoen.
– Det er så mange fantastiske historier der ute. Det var for eksempel en mann i Mellomveien som sa at det er så fint å bo her fordi han har naturen rett utenfor huset. Jeg tenkte for meg selv at det ikke er så mye natur der, men det han henviste til var bakgårdene som har så mange fine trær og fugler, og det hadde han jo rett i. Det er så magisk når folk endelig får et rom til å fortelle og uttrykke seg i, forteller Rusten.
Selv skal Rusten fremføre sin fortelling den 21. oktober. Da har hun valgt seg ut en bygård i Mellomveien hvor Nidar sjokoladefabrikk og Tiger konfeksjonsfabrikk tidligere hadde lokaler. Gjennom denne research-prosessen har hun lært mye.
– Det er fryktelig artig. Jeg visste ikke engang at Nidar sjokoladefabrikk hadde vært der. Det er det som er så kult med det som er stedsspesifikt, at det ligger så mange lag som vi ikke tenker over, sier Rusten.
Interaktivt minne-kart
Illustratør Vasileva har også tegnet et kart over Voldsminde, Buran, Rosendal, Lademoen og Svartlamoen for Naboland sine hjemmesider. Kartet er interaktivt, og her kan folk klikke seg inn på et spesifikt sted eller bygg og legge igjen sine minner. Når teksten er lagt inn kommer det et lys i taket på det valgte bygget. Rønning forteller at det allerede har kommet inn over 100 små og store historier.
Alt fra historier om hvordan én lamonitt møtte en annen lamonitt på en benk, før de plutselig ble tre lamonitter. Det er også forfattere som har skrevet lange fortellinger om en altfor tjukk kanin som holdt på å ta livet av leieboeren under, så ja, det er veldig mye artig å lese, forteller Rønning.
– Hva skal dere bruke fortellingene til?
– Det handler jo primært om at folk skal få lese hverandres fortellinger, men vi har også ulike forestillingsprosjekter. Lademoen forteller er et av dem, og vi holder på å utvikle et konsept som heter Buran Burning. Dette skal være åpningsforestillingen til Buranbanen, og da bruker vi fortellingene inn i den prosessen. Her håper vi å få boligblokkene som ligger langs Buranbanen til å fungere som amfi, slik at publikum kan komme på besøk hos naboen og sitte der og se på forestillingen, sier Rønning.
Øke tilhørigheten til bydelen
Rønning forteller at de viktigste målene med fortellingene som deles, enten det er på en minnekafé for eldre, på Rosendal kafé, på Buranbanen eller i det interaktive kartet på nett, er å vekke folks minner, og å skape fellesskap og stolthet til bydelen.
– Minner er på en måte en gullgruve som alle mennesker har. Alle har bodd et sted og alle har en fortelling, så for oss handler det om å få folk til å dele og bli en del av en Lamo-identitet. Jo mer folk vet om kirka, bydelshuset, skolen eller hva det måtte være, så er det med på å utvide den tilhørigheten man har til bydelen. Da blir bydelen levende på en annen måte enn ellers. Så det er en del av tankegangen vår, at vi skal være med å utvikle stolthet og tilhørighet, og skape et fellesskap i bydelen, sier Rønning.