Den nye kommunedelplanen Vann i Trondheim 2022-2033 ble nylig vedtatt av bystyret. Birgitte G. Johannessen har hatt hovedansvar for å utarbeide planen sammen med fagfolk i mange enheter i Trondheim kommune. Den nye planen handler alle sider av vann; drikkevann, avløpsvann, vannmiljø og håndtering av regnvann.

Hva er de største endringene sammenlignet med de forrige planene som ble utarbeidet for snart ti år siden?
– Sikkerhet i vannforsyninga og klimatilpasning er blitt enda viktigere. Og vi ønsker å understreke at klimatilpasning ikke er et vann- og avløpsanliggende alene. Det må inn i all planlegging, sier Johannessen.

Godt vann og nok vann

Kanskje høres det selvfølgelig ut, men det ligger mye planlegging og arbeid i å levere godt vann og nok vann og ha en sikker vannforsyning. Og akkurat sikkerheten i vannforsyningen har bare blitt mer og mer vektlagt. Og i en urolig verden er også dette noe som stadig flere av innbyggerne i Trondheim er opptatt av.

– Vi har en plikt til å sørge for at vannet til enhver tid kommer fram til forbrukeren og at vannet er trygt å drikke. En ting er å få til dette i hverdagen når alt fungerer, men vi skal også levere vann ved både planlagte og uforutsette hendelser. Det kan være store vedlikeholdsoppgaver eller brudd på rør. Vi har derfor satt opp mange regnestykker, og benyttet detaljerte modeller over vannforsyningssystemet, for å se på hvilke prioriteringer vi må gjøre for å sikre dette. Vi må for eksempel bygge flere store rør på tvers av byen, øst-vest, og overføringskapasiteten fra Benna til Trondheim må økes.

I tillegg til å gi vannet plass, må vi se på vannet som

en ressurs som er med på gjøre Trondheim til

en grønn og frodig by.

Trondheim vannverk forsyner i dag Trondheim kommune, Malvik kommune og store deler av Melhus kommune fra to vannkilder. Jonsvatnet i Trondheim kommune er hovedkilde. Benna i Melhus kommune er reservevannkilde. Bebyggelsen i Klæbu forsynes fra grunnvannskilden Fremo. For å få vannet fram til deg og meg har vi rundt 930 kilometer med kommunale rør og en tilsvarende lengde private.

Et klima i endring

Ekstremregnet kommer oftere. I Trondheim er det allerede registrert en økning i nedbør på 20 – 40 % fra normalperioden 1971–2000 til perioden 2000–2020. Klimaendringer, sammen med at byen vokser, gjør at vi får ekstra store utfordringer framover med å håndtere avløp og overvann.

Regnbed: Håndteringen av overvann kan skje basert på naturens prinsipper ved at vann holdes tilbake i forsenkninger og i jordmasser, brukes av vegetasjonen og infiltrerer i grunnen. Eksempler på en slik løsning kan være regnbed slik som her ved Åsveien skole. (Foto: Carl-Erik Eriksson)

Dagens kloakkrør har ikke kapasitet til å ta imot framtidens styrtregn og nedbørsmengder. Dette er spesielt kritisk der regnvannet går i samme rør som kloakken. Konsekvensene kan bli flere kjelleroversvømmelser og mer kloakk som finner andre veier enn til renseanlegget og i stedet havner i naturen.
– Det viktigste vi som jobber med vann og avløp kan gjøre for å forhindre dette, er at vi bygger separate rør for kloakk og regnvann. Det arbeidet er vi godt i gang med, men det er mye som gjenstår. Det er spesielt i de eldste bydelene at det er bare ett rør.

Vannet er en ressurs

I tillegg trenger vi flere og bedre tiltak for lokal overvannshåndtering, og her må vi ha økt bevissthet og hjelp fra alle som arbeider med byplanlegging og utbygging. Vannet må ha en plass på overflata hvor det kan renne. Vi må tenke på fall og plass, hvilke arealer som kan gi plass til vannet som veier, grøntområder og åpne bekker.

– I tillegg til å gi vannet plass, må vi se på vannet som en ressurs som er med på gjøre Trondheim til en grønn og frodig by.

Er det noe innbyggere og boligeiere selv kan bidra med?
– Ja, hvis du klarer å ta hånd om vannet på din egen eiendom vil det være til stor hjelp. Ikke legg asfalt i oppkjørselen, men heller grus, eller stein hvor vannet kan slippe til i mellom. All vegetasjon er positivt, trær er med på å skape en triveligere by i tillegg til at de bidrar til å ta opp mye vann, avslutter Johannessen.