Kommuneplanens arealdel (KPA) er viktig fordi den bestemmer hvor vi skal bygge og ikke bygge. Og ikke minst hvordan det skal bygges; hvor skal vi bygge tett, og hvor skal vi ikke ha det så tett.

– Dette er en helt essensiell plan for å få til en by som fungerer. Vi må sette av areal til de funksjonene vi trenger til de riktige stedene, sier Merete Wist i kommunen.

I sentrum: Aksen med offentlige bygg på Saupstad er et godt eksempel på å samle både videregående skole og barne- og ungdomsskoler (til venstre utenfor bildet) sentralt i bydelen. Foto: Trondheim kommune

Hun trekker fram plassering av skole og næringslokaler som eksempel på dette.

– Trenger vi en ny skole er det viktig at den får en god tomt, og at den blir plassert riktig, så de som skal gå der har en kort og trygg skolevei. Arbeidsplasser med mange arbeidere bør ligge der det er lett å komme til, også uten å bruke bil. På den måten kan mange ta buss, gå eller sykle dit. Det vil bidra til at vi lykkes med nullvekstmålet vi har for personbiltrafikk.

Vil ha innspill

Kommunen har nå laget et forslag til en ny arealdel. Den er akkurat lagt ut på høring, og du kan komme med dine innspill.

– Vi vil gjerne høre fra et bredt spekter av befolkningen. Både innbyggere som ønsker å gi innspill på det vi har foreslått for deres bydel eller områdene rundt dem, og andre som eier arealer de vil utvikle videre, sier Wist.

Ønsker innspill: Merete Wist på byplankontoret i kommunen forteller at de spesielt ønsker innspill til den nye byggesoneinndelingen i kommuneplanens nye arealdel. Foto: Håvard Egge

Satser på lokale sentrum

Fra før har arealdelen definert noen få sentrumsområder. Det gjelder Midtbyen og de største lokale sentrene. Men nå har kommunen vært opptatt av at det finnes flere lokale sentrumskjerner som er viktige i bystrukturen.  Her finnes funksjoner som handel, kultur og tjenester til befolkningen.

– Dersom de fleste har tilgang på lokale sentrum av høy kvalitet og med funksjonene de trenger vil det føre til at flere kan velge å gå eller sykle i hverdagen. I stedet for å kjøre bil, sier Wist.

Hun forteller at det er rundt disse lokale sentrene det åpnes for mange nye boliger, i tillegg til i og rundt Midtbyen. Eksempler på de største lokale sentrene i Trondheim er Heimdal, Tiller og Strindheim. Dette er også de viktigste knutepunktene for kollektivtrafikk. I tillegg finnes det mange litt mindre sentrum som Saupstad, Hallset, Flatåsen og Klæbu. Små sentrum har vi også, som Sjetnemarka, Spongdal og Vikåsen.

Byggesoner: Kartet viser byggesoner og sentrumskjerner i høringsforslaget til kommuneplanens arealdel.

Byggesoner

En annen ting som er nytt i arealdelen er tre ulike byggesoner for boligutbygging. De sier noe om hvor tett vi skal bygge.

– Byggesone 1 er sentrumskjernene hvor vi ønsker å ha det tett, både med boliger og publikumstilbud. Her skal førsteetasjene være forbeholdt butikker og tjenester.
Byggesone 2 ligger rundt disse stedene. Her ønsker vi flest mulig nye boliger ettersom det er gangavstand til sentrumskjernene. Byggesone 3 er resten av de tettbebygde strøkene. Her skal det også skje ting, men gevinsten av å fortette er ikke like stor, og vi vil ta mer hensyn til eksisterende kvaliteter når disse områdene skal videreutvikles, forteller Wist.

Trenger hjelp til plassering av grenser

Wist forteller at de har jobbet mye med plassering av grensene mellom byggesone 2 og 3.

– Her har vi vært nødt til å gjøre mange vurderinger. Det vil derfor være til stor hjelp om de som kjenner områdene kommer med innspill på de avgrensningene som er foreslått. Det vil kunne ha ganske mye å si om et område er innenfor byggesone 2 eller 3, bemerker hun. I tillegg tror hun det er mange som vil komme med innspill på utformingen av samferdselssystemet.

– Det handler om å gjøre gatene våre mer attraktive for dem som går og sykler. Når vi bygger nye gater, eller bygger om de vi har, vil vi legge inn mer plass til trær, benker og møblering. Og senke farten for dem som kjører. Vi vil gjerne vite hva som er viktig for at innbyggerne skal gå og sykle mer, sier Wist.

Ønsker innspill

Den overordnede arealdelen er basert på mange føringer. Både fra bystyret som har vedtatt mange mål, og byvekstavtalen med Staten som forplikter til nullvekst i personbiltrafikk og redusert støy, forurensing og kø.

– Samtidig ønsker vi innspill på det forslaget vi har laget. Kanskje særlig på plankartet med byggesonene, og hvor vi foreslår nye parker eller torg, avslutter Wist.