Å kutte CO2-utslipp og kjemikaliebruk er et høythengende mål for Trondheim kommune. Med klima mer i fokus skjerpes også miljøkravene fra staten til stadighet. Men det som utløste endringen i avløpsrenseanlegget på Ladehammeren skjedde først og fremst fordi muligheten til å bruke andre kjemikalier ville gi reduserte kostnader og mindre CO2-utslipp. Dette kunne de gjøre ved justeringer på anlegget, rettere sagt ved å skifte rensekjemikalier fra aluminiumsulfat til polymer.

– Når vi skal rense avløpsvannet tilfører vi kjemikalier for å skille vann og partikler.

Før brukte vi jern, aluminium og polymer denne prosessen. Nå bruker vi bare polymer, og det gir mindre slam og mindre kjemikalier ut i fjorden. Samtidig oppfyller vi statens utslippskrav, sier Stian Grønnesby, fagarbeider og ansvarlig for omvisninger ved Ladehammeren Renseanlegg.

Tomme tanker: Tidligere ble disse store tankene fylt opp ukentlig med aluminiumsulfat. Etter omleggingen av renseprosessen står de tomme.

Store kjemikalietanker står tomme

Vi vandrer innover i anlegget, for å ta det hele i øyesyn. Det er nemlig kun en liten del av Ladehammeren Renseanlegg som vises fra utsiden. Mesteparten strekker seg et godt stykke innover i fjellet. Tidlig på ferden passerer vi fire digre blå tanker. Før ble disse fylt opp ukentlig, nå står de tomme.

– Tidligere ble store mengder aluminiumsulfat levert med lastebiler til anlegget her.

Lastebilene kom kjørende fra Danmark en til to ganger i uka. Nå som vi har redusert kjemikaliebruken kraftig står disse tankene tomme. Vi får levert polymer i mye mindre kvanta. Polymeren kommer, fra Sverige, i store sekker og vi blander den selv inn i avløpsvannet, forklarer Bjørn Sverre Linge.

Polymer fungerer som et slags lim mellom det organiske i avløpsvannet. Organismer som inneholder karbon og hydrogen reagerer med polymeren å lager lange kjemiske bindinger som «felles» ut i sedimenteringen. Det betyr at de samles og faller ned mot bunn.

Polymerstasjonen: Forbruket av kjemikalier til å rense kloakk er redusert med to tredjedeler på anlegget og Ladehammeren. Her ser vi polymeren som nå brukes i renseprosessen.

Han forteller at omleggingen fra å bruke aluminium til polymer sparer både miljøet for mye utslipp og kommunen for penger.

– Vi brukte ganske mye penger på kjemikalier.

– I tillegg produserer vi, med den nye prosessen, mindre biogjødsel. Med den nye metoden blir det som er igjen av biogjødsel mye tørrere enn før, og dermed blir også mengden mindre. Å bli kvitt biogjødsel er noe vi må betale for, så når vi produserer færre kilo blir denne utgiften mindre. Det er vanskelig å si noe eksakt om den økonomiske gevinsten, men vi sparer rundt 3-4 millioner kroner, sier Linge og tilføyer: – Vi klarer fortsatt å holde rensekravet og har stabil og god gassproduksjon.

Biogjødsel klart for bruk: dette er hva som er igjen av slammet, etter at vann er skilt ut, og prosessene er gjennomgått. Biogjødselen er tørr og nesten luktfri.

To renseanlegg i Trondheim

Et stort rom hvor digre basseng ligger på rekke og rad, åpenbarer seg. Det er her vann og slam skilles. Kjemikaliene gjør at partikler binder seg sammen og synker til bunnen. Lenger opp i bassenget er det hovedsakelig vann. Noe av dette vannet er så rent at det kan renne rett ut i fjorden, mens noe trenger en ny renserunde.

Renna: vannet som renner ned i denne renna, er renset og klart til å slippes ut i fjorden.

Innbyggernes etterlatenskaper fordeles på to renseanlegg. Det andre anlegget ligger i Trolla og heter Høvringen. Også de bruker også kun polymer i renseprosessen. Anlegget på Ladehammeren har tatt imot mye avløpsvann fra industri opp gjennom årene, og det er derfor deres renseanlegg har måttet bruke kraftigere virkemidler for å oppnå rensekrav. Nå som industrien stadig blir mindre omfattende, er det også enklere å rense avløpsvannet i denne delen av byen.

Ladehammeren renseanlegg kutter utslipp

Det er åtte ansatte på anlegget på Ladehammeren. Renseanlegget ble påbegynt i 1992, og sto klart i 1994. Vi beveger oss bort fra de mange bassengene og over til hallen hvor vi finner det ferdigbehandlede, tørre slammet som blir igjen helt til sist. Til at det er kloakk som renses her, er det overraskende lite sjenerende lukt både i de store hallene og der biogjødselen befinner seg. Egne avtrekk fra områder med lukt, bidrar til å oppnå et godt arbeidsmiljø. På vei ut av det store anlegget, oppsummerer de to den vellykkede omleggingen:

– Det var i slutten av april 2022 vi begynte omleggingen. I innkjøringsfasen fulgte vi opp med stadige tester og prøvetakinger, for å se om den nye metoden renset like bra som den gamle. Heldigvis fungerer dette bra. Jeg vil si at omleggingen har gått fint, sier Stian Grønnesby.

I store basseng kommer avløpsvannet inn og fast masse faller til bunn, mens vannet øverst siles bort.

– Vi jobber hele tiden med doseringen, slik at vi ikke har et overforbruk av kjemikaliene. Samtidig skal vi oppfylle de rensekravene vi er pålagt fra myndighetenes side. Det er tilfredsstillende at vi har klart å kutte CO2 utslipp og kjemikalie utslipp i så stor grad. Det er godt nytt både for miljø regnskapet og for kommunens lommebok. En vinn vinn-situasjon, tilføyer Bjørn Sverre Linge.