Gnanavalluvan Vettivel, eller Janam som han helst vil kalles, er assisterende prosjektleder for et stort og spennende prosjekt i Nordre Ilevollen. Samtidig er han med i ei gruppe på Kommunalteknikk som jobber med gjenbruk i av materialer i anleggsprosjekt.
– Dette er nybrottsarbeid for oss. Målet er å øke gjenbruksgraden i våre prosjekter, vi ønsker å øke ressurseffektivitet og redusere avfall og klimafotavtrykk, forteller Vettivel.

Plass og kvalitetskrav er en utfordring

– Førsteprioritet er å gjenbruke lokalt i eget prosjekt. Vi har allerede flyttet et gammelt busskur til en ny midlertidig bussholdeplass. Vi ønsker også mest mulig gjenbruk av masser i prosjektet. Det vil gi store miljøgevinster i tillegg til rene penger. Utfordringen er å ha plass til mellomlagring. Vi må alltid undersøke om massene er forurenset før de brukes på nytt.

– Vi har fått god hjelp av miljøgeolog Ulf Hauptfleisch fra AFRY i denne prosessen. Han er ofte ute på anleggsområdet sammen med entreprenør Trym Anlegg AS, for å ta miljøprøver og sende dem til analyse. Basert på analyseresultatet kan vi avgjøre om massene kan gjenbrukes i prosjektet.

Vi ønsker å øke ressurseffektivitet,

redusere avfall og klimafotavtrykk!

Det er også mye materiell som det ikke er mulig å gjenbruke i eget prosjekt. Her har prosjektet fått mye god hjelp av Petter Wibe Nerbye. Han har laget en ombruksrapport og tar imot både gatestein, skilt og taktile heller til gjenbrukslageret på Dora.

– Vi legger ut alt dette på Loopfront slik at andre prosjekt kan dra nytte av det. Det er store verdier. Foreløpig er kanskje den største utfordringen hvordan brukt materiell kan tilfredsstille kvalitetskrav som for eksempel CE-merking som stilles i nye gateprosjekt.

Stein og plank: Gjenbrukslageret på Dora har plass til mange paller med stein og byggematerialer, men gjenbrukskoordinator Petter Wibe Nerbye skulle gjerne hatt enda mer plass for å få større fart på gjenbruk innenfor både bygg og anlegg.

Penger og miljøgevinster

Gjenbrukslageret på Dora startet først som et lager for kommunale byggematerialer, men det er også store gevinster med gjenbruk i anleggsprosjekt. Gjenbrukskoordinator Petter Wibe Nerbye har vært primus motor for arbeidet, og det er han som har laget ombruksrapporten for prosjektet Nordre Ilevollen.
– Både kantstein, storgatestein, skilt og taktile heller fra prosjektet er aktuelt å bruke om igjen. I tillegg kan stål fra lyktestolper og trikkeskinner leveres til gjenvinning, forteller Nerbye. Han presiserer at det store gevinster både når det gjelder penger og miljø i å gjenbruke anleggsmidler. Dette er tunge ting som er ressurs- og energikrevende både å produsere og frakte, presiserer Nerbye.
– Allerede nå er det interesse for steinen fra Ilevollen i et annet prosjekt. Kanskje blir den brukt av Fylkeskommunen i rehabiliteringen av “Katta”.

Digital plattform

Internt ombruk i samme prosjekt er det aller beste, men i mange sentrale prosjekt er det en utfordring å ha plass nok. Slik er det i Ila. Derfor er det supert at gjenbrukslageret kan være et alternativ.
– Vi bruker Loopfront som digital plattform for registrering av alt. Både det som skal brukes i samme prosjekt og det som er aktuelt for andre. Da får vi oversikt over tilstand, mengder, spesifikasjoner, verdi og miljøgevinster. For enkelte produkt trenger vi også ny sertifisering for å kunne bruke det på nytt. Vi har for eksempel fått Sintef til å sertifisere takstein som skal gjenbrukes på et nytt bygg på Stavne.

Vaskeri: På Dora har de et eget vaskeri hvor for eksempel takstein kan vaskes og gjøres klart for nytt prosjekt. Nerbye kan fortelle at de trenger mange hender og at det er flere som er innom her og får arbeidstrening eller avveksling fra teorifagene på skolen.

Ønsker å utvide

Det har vært gjort flere forsøk for å få til mer gjenbruk også tidligere, men med det nye gjenbrukslageret har det blitt mer oversikt og systematikk. Det startet først i desember 2021. Allerede nå ser en behov for å utvide både når det gjelder volum og hvem som kan være brukere.
– Vi er opprettet som en del av Trondheim kommune og materiell internt i kommunen deles uten at penger sendes mellom enhetene. Er det eksterne som ønsker materiell, må de betale. Vi ønsker egentlig at alle som bygger og driver anlegggsvirksomhet skal kunne vært en del av dette. Men da trenger vi en annen organisasjonsform og større arealer, sier Grønbeck som tenker framover og vil utrede ulike forretningsmodeller.

Gjenbruk er vinn-vinn

Det er ikke alt som er i god nok stand til å bli gjenbrukt i nye prosjekt, men da kan kanskje et gammelt skilt bli brukt i ei sykkelløype på en skole? Eller plankerester fra et prosjekt blir ypperlige materialer på sløyden?
– Ja, vi får mange hyggelige tilbakemeldinger fra skoler og barnehager som kan få gratis materialer hos oss. Det er dyrt å kjøpe, og entreprenørene har ikke mulighet til å få brukt avkapp selv. Det blir vinn-vinn.

Nerbye bobler over av idéer for hvordan en kan gjøre det enklere og mer effektivt med ombruk. Hva om en hadde et samlebånd for å lesse brukt gatestein på en lastebil, omtrent som en potetopptaker, som kunne riste av sand og jord samtidig? For at ombruk skal bli lønnsomt trengs det mer innovative løsninger for demontering. Denne problemstillingen løfter nå Trondheim kommune sammen med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) gjennom prosjektet StartOff hvor Startup-bedrifter kan komme med tilbud til offentlige aktører.

I tillegg til å være et viktig tilskudd til miljøarbeidet i Trondheim kommune, er også gjenbrukslageret et sted hvor mange får arbeidstrening. Elever som trenger avveksling fra en teoretisk skoledag kan også få noen timer med praktisk arbeid her.

Nordre Ilevollen: Det blir anleggsarbeid en god stund, men målet med oppgraderingen av gata er at det skal bli bedre å ferdes her for alle. Gata vil få bedre universell utforming, og det skal bli bedre å ferdes her både for gående og syklende – og ikke minst for trikk og buss. (Illustrasjon: Agraff Arkitektur AS)