Levende by
Hjelper nye flyktninger med å skaffe møbler
Gode hjelpere: Byåsen Men at Work bærer kommoden inn i familien Tonkozhenko sitt nye hjem. Her ser vi fra venstre Husen, Tamara, Kristina, Ksenia, Igor og Philippe. Foto: Håvard Egge
De fleste nybosatte flyktningene har lite med seg når de kommer til Trondheim og boligene de flytter inn i er sparsommelig møblert. Da er det fint at frivilligheten kan stille opp.
Hvert år kommer det flere hundre nye flyktninger til Trondheim. Kommunens kvalifiseringssenter for innvandrere (INN) jobber på spreng for å bosette de nyankomne. Ved hjelp av både kommunale og private boliger lykkes de, men leilighetene flyktningene flytter inn i er ofte sparsommelig møblert. Dette skyldes at det er en nøktern sum som settes av til møblering av hver enkelt bolig. Den siste tidens prisøkninger har også ført til at pengene ikke strekker like langt som før.
– De fleste flyktningene har lite med seg når de kommer. Ofte bare en koffert med klær. Derfor har mange behov for å skaffe mer inventar og møbler. Men, det er utfordrende å kjøpe brukt om de ikke har nettverk, ikke kan språket eller mangler noen som kan hjelpe dem med transport, forteller Jessica Carina Malmberg i INN.
Viktig frivillighet
Da INN så at det var et behov for møbler som de ikke klarte å møte selv, utfordret de frivilligheten. Byåsen frivilligsentral har nå to prosjekter som hjelper de nybosatte flyktningene. MITA (Målrettet integrering til arbeid) arrangerer Finn-kvelder hvor flyktninger får hjelp til å finne møbler. Byåsen Men at Work henter og frakter møblene.
-Vi startet samarbeidet med INN allerede i 2016. Da kom det mange unge menn fra Syria, og det var et behov for å starte et inkluderingsprosjekt rettet mot innvandrermenn. Resultatet ble Byåsen Men at Work, forteller leder i Byåsen frivilligsentral Marit Helen Erland.
Svenn Ferry Utengen har vært primus motor for prosjektet. Og allerede i det første møtet med flyktningene ble et team rekruttert. Deriblant syriske Husen Al Chahwan, som har vært arbeidsleder siden.
– Møbelkjøringen er et tiltak som både hjelper med integrering, språkutvikling og forståelse for arbeidslivet. Nå har de fleste syriske flyktningene kommet i gang med andre ting og bølgen derfra avtatt, men da vi så at det kom en ny bølge fra Ukraina fant vi ut at de som har vært flyktninger selv kunne rekke ut en hånd til de nye som skal bosette seg her, sier Utengen.
Finn-kveld
MITA arrangerer Finn-kveldene i Mangfoldshuset. Denne torsdagskvelden har seks flyktningfamilier kommet for å delta. Her får de hjelp til å finne og kjøpe møbler og inventar de mangler til sitt nye hjem.
– Vi hjelper dem med å søke på Finn.no etter det de trenger, til en billig penge, eventuelt gratis. Så tar vi kontakt med selger og lager en avtale. Til slutt hjelper vi dem å betale, forteller prosjektleder i MITA, Maren Gulowsen.
– Å kjøpe møbler brukt virker enkelt for oss, men det er vanskelig hvis du ikke kan språket, ikke vet hvordan ting fungerer eller aldri har hørt om Finn.no engang. De færreste har Vipps på telefonen sin og heller ikke bil til åtransportere møblene, legger hun til.
Når flyktningene er på Finn-kveld får de også muligheten til å bygge nettverk, og de får anbefalinger om andre muligheter i byen. Det kan for eksempel være om aktuelle arrangementer, eller informasjon om en frivillighetssentral som ligger i nærheten av der de bor.
– Stor hjelp
Rundt bordene i Mangfoldshuset høres noen engelske ord, og et par norske. Det tegnes og kommuniseres ved hjelp av kroppsspråk og Google Translate.
Én av de nybosatte som trenger hjelp er familien Tonkozhenko. Familien kom til Norge for et snaut halvår siden, og har bodd i Trondheim siden februar. De er på plass i sitt nye hjemmet på Jakobsli, men savner en kommode til å ha klærne sine i og en tv-benk.
– Dette er til stor hjelp, og er viktig for oss for å kunne bygge et hjem, sier Kristina – og legger til:
– Det er også positivt med sånne kvelder fordi de er sosiale. Det er fint å få møte andre mennesker som kan bidra til at vi finner oss til rette, også får vi øvd på språket.
Fredagskveld og møbelkjøring
Søket på Finn har gitt resultater. Tonkozhenko har funnet begge møblene de er ute etter fra en selger på Byåsen. Husen i Byåsen Men at Work plotter inn henteoppdraget i kjøreplanen.
Hver fredag ettermiddag og kveld samler han, som til daglig jobber som sykepleier, et par arbeidskarer, leier en bil, og kjører en planlagt rute for å hente og bringe møbler til flyktningfamiliene.
– Å møblere et hus og få på plass seng, sofa og spisebord hadde man sikkert klart enkelt i sitt hjemland, men når man flytter til et nytt sted og ikke kan språket oppleves det nok vanskelig for mange. Jeg vet selv at det kan være tungt. For meg er det veldig givende å kunne hjelpe dem, sier Husen, som denne fredagskvelden har med seg ukrainske Roman og kongolesiske Philippe som bærehjelp.
Flyktninger som hjelper andre flyktninger
Roman kom til Norge med kone og barn omtrent samtidig med familien Tonkozhenko. Han fikk selv hjelp av MITA og Byåsen Men at Work til å skaffe en vaskemaskin da de kom flyttende til Trondheim for to måneder siden.
– Da Husen kom med vaskemaskinen inviterte han meg med. Jeg er glad for å kunne hjelpe, sier Roman.
– Det er et fantastisk samarbeid mellom aktørene. Her ser vi også et eksempel på hvordan de ulike tiltakene har positive synergieffekter. Mange flyktninger, som Roman, blir selv rekruttert til frivillig arbeid, der de blir med for å hjelpe andre nybosatte flyktninger, sier Jessica Carina Malmberg.
Nå har vi endelig fått vårt eget hjem
På Jakobsli blir Husen, Roman og Philippe møtt med store smil. Takknemligheten i øynene til familien Tonkozhenko er ikke til å misforstå, i det kommode og tv-benk bæres inn. Like etter at møblene er på plass i leiligheten, kommer fire porsjoner borsjtsj på bordet – en ukrainsk rødbetesuppe.
Bestemor Tamara og bestefar Igor viser fram bilder av en bombet blokk i Ukraina. Etter at hjemmet deres ble ødelagt hadde de ikke noe annet valg enn å flykte. Med seg tok de barnebarna Ksenia og Kristina.
– Vi er blitt så godt tatt imot, og føler oss velkomne her i Trondheim. Det har vært en lang reise, men nå har vi endelig fått vårt eget hjem.