Mens løvet spretter, jobbes det iherdig med å få alle de nye elementene på Buranbanen på plass. Her blir det ikke bare fotballbane og lekeplass, men også basketbane, en liten pumptrack, trimapparater, grillplass, sitteplasser, ulike planter, bærbusker og frukttrær. Om vinteren forvandles deler av parken til skøytebane. Denne dagen er det en skarp malingslukt i parken. Det kommer fra malingen av lekearealene. Men vi jakter bydelens nye attraksjon: et helt nytt kunstverk har kommet på plass!

– Skulpturen ligger på en liten kolle og består av fire hermetikkbokser. Tre er stablet skjevt oppå hverandre, og den fjerde boksen ligger på bakken. Om boksen som gjenstår har falt ned, eller bare venter på å bli stablet opp, blir opp til oss tilskuere å tolke.

– Å stable en søyle, eller et tårn, er en lek som både voksne og barn kan gjenkjenne. Monumentet er i prosess, og kan sees som en visualisering av livet eller samfunnet, sier kunstnerne Mari Røysamb og Ole Rosén.

Stabletårn: Hvem kjenner ikke til leken med å stable ting oppå hverandre? Kunstverket «Søyle» kan vekke gode minner hos både gammel og ung fra mange ulike kulturer. Foto: Unni Skoglund

Ærer hverdagen

Verket med navnet «Søyle» er utformet som hermetikkbokser. Det er ingen tilfeldighet.

– Vi prøver som regel å ta utgangspunkt i noe som er på stedet når vi skal jobbe fram ideer, for å gi kunsten en naturlig tilknytning. På Buran har det vært flere hermetikkfabrikker, og vi bestemte oss for jobbe med den tematikken, sier Ole.

– Det store potensialet i et utsmykningsoppdrag er at vi kan koble oss på det som ligger i miljøet, området eller de menneskene som lever her. Det er en sterk arbeiderklassehistorie på Buran. Vi var også obs på at det er, og har vært, mye innflytting og en sammensatt befolkning i bydelen. Hermetikk handler ofte om utveksling, og dette synes vi er en spennende parallell til en omskiftende befolkning, sier Mari.

Lekeplassen: arbeidet med å ferdigstille lekearealet for de yngste, var i full gang da vi besøkte Buranbanen. Foto: Unni Skoglund

De to erfarne kunstnerne har jobbet med å finne balansen mellom et lekent uttrykk og at kunsten skal være et monument. Ettersom kunsten skulle stå på en stor plass, med både lekearealer og park rundt kunstverket, fant de fort ut at de måtte opp i størrelse på det de skulle lage.

– Tidligere var et monument gjerne en person på sokkel. Vårt monument er et proletariatets monument, som hedrer hverdagen, sier Ole.

Metafor

Kunstnerne framhever at de ønsker at monumentet skal gi rom for flere tolkninger. De forteller at de ofte bruker objekter som metaforer for samfunnet eller liv og tilstander.

– Jo flere retninger vi kan få et kunstverk til peke, jo bedre synes vi det er. Monumentet i granitt kan også gi assosiasjoner til greske søyler. Det naturlige hadde kanskje vært å lage hermetikkboksene i stål, og det at vi har laget dem i granitt gir en motsetning mellom form og materiale. I tillegg har den hermetikkboksen som ligger på bakken, en dra-ring på seg. Det hadde ikke hermetikkbokser i gamle dager. Så dette blir også en motsetning. Mens hermetikkboksen peker bakover i tid peker dra-ringen fremover, sier Mari og Ole.

Viktig dialog med naboene

Alejandra Madero er prosjektleder for Byrom og grønnstruktur i Trondheim kommune. Hun er begeistret for at kunsten nå er på plass og liker det hun ser.

– Vi i kommunen er kjempefornøyde. Det at vi har hatt god dialog med velforeningen og naboer i området, gjør også at jeg er trygg på at verket blir godt tatt imot.

Hun forteller om en omfattende medvirkningsprosess, på tross av korona-pandemien. En digital undersøkelse ble sendt til de nærmeste naboene, og det kom inn hele 90 svar. Det har vært informasjonsmøte, og det har vært tett kontakt med Lademoen Vel. I tillegg har Ungdommens bystyre, Rosenborg skole, Bispehaugen skole, Lilleby miljøagenter og Lademoen barnehage bidratt med ønsker og innspill. Campingvogna med vaffel og info var også på besøk, og da var det flere seniorer som benyttet anledningen til å snakke om hvordan de ønsket at Buranbanen skulle bli.

– Engasjementet var stort og de kom med mange ønsker for parken. En god del av ønskene deres blir nå realisert i den nye parken, bekrefter Alejandra.

Fornøyd: Alejandra Madero fra Trondheim kommune, er svært fornøyd med kunsten som har kommet på plass på Buranbanen. Verket heter «Søyle». Foto: Unni Skoglund

Hun ser seg fornøyd rundt og forteller at det kommer flere sitteplasser enn det var her før. I tillegg blir parken mer oversiktlig og inviterende, noe naboene etterlyste.

Hun tar en tur bort til den store skulpturen og stryker fingrene over den kalde, glatte granitten.

– Jeg synes det er et tøft verk som passer veldig bra i nabolaget, sier Alejandra Madero.

Gode samarbeidspartnere

Monumentet på Buranbanen er ikke det første kunstverket Mari Røysamb og Ole Rosén bidrar med i Trondheim. Verket «Konkylie» som står på Brattørkaia er det også de som står bak. I tillegg var Mari kunstkonsulent på St.Olavs hospital i seks år. Hun bidro i tillegg med fem egne bronseskulpturer på sykehusområdet i forkant av oppdraget som kunstkonsulent.

– Vi er veldig glad i å jobbe med trøndere, for det er så god holdning her om at «dette funker», «ja, det skal vi fikse». Det er litt vanskeligere i Oslo. I Trondheim sklir det litt bedre, rett og slett, sier kunstnerne, og skryter samtidig av samarbeidet med alle involverte parter gjennom hele prosessen.

– Vi er vant til å være de som tar ansvaret ved monteringen av kunst, men denne gangen tok Søbstad, entreprenøren for området, ansvaret for at hele monteringen ble gjort slik som ingeniøren har beskrevet det, sier Mari.

De tunge granittboksene var fra to til tre tonn, og det største løftet var på 12 meter. Det var ingen gode ingen festepunkter for å løfte hermetikkboksene, noe som gjorde operasjonen ganske nervepirrende for kunstnerne.

– Å få til en slik operasjon uten større problem er ikke enkelt, så vi må gi honnør til Søbstad og fagfolkene deres. De beholde roen og gjennomføre på best mulig vis, sier Mari og Ole.

– Jeg var litt svett underveis, sier Ole og tilføyer: – Vi gleder oss til å se hele parken ferdig. For kunsten forholder seg til det som står rundt, så den er ikke komplett før gresset er grønt og alle de andre elementene også er på plass.

Mari tilføyer at hun tror at parken Buranbanen blir helt fantastisk.

– Det er et løft for området. Vi er veldig stolte av å være en del av Trondheim kommunes utrolig positive vilje og innsats for at dette området skal bli bedre for folk som bor og ferdes her. Som kunstnere trives vi best i dialog med folk og sted, sier Mari Røysamb og Ole Rosén.

Et løft for området

Utenfor byggegjærene er det stadig noen som titter inn for å se hvordan arbeidet med parken går. Vi tar en tur bort til en av dem og hører hva han synes så langt.

– Forvandlingen av Buranbanen er kjempespennende! Jeg synes det er flott at kunsten er relatert til området den står i. Verket er jo kjempeartig. Kunstnerne har fått utfolde seg og vært kreative. I tillegg synes jeg de kortreiste lekeapparatene, som ReMida på Svartlamon, står bak er veldig kule. Vi som bor i området ser fram til åpningen. Det var på tide at det ble en oppgradering her og så langt ser det svært lovende ut, sier nabo Martin Hansen.

Den offisielle åpningen av parken blir 12. juni