Tove Haugland er avdelingsleder for byrom og grønnstruktur i Kommunalteknikk. Ansatte i Kommunalteknikk og Enhet for idrett og friluftsliv har jobbet sammen om en “Plan for friluftsliv og grønne områder” som nå er politisk vedtatt. Det har vært et teamarbeid med mange involverte fra begge enheter.

Helge Grenne fra Enhet for idrett og friluftsliv har vært prosjektleder for arbeidet: Han synes arbeidet har vært inspirerende og er sikker på at det blir et godt styringsverktøy for å ta vare på og sikre nye grøntområder framover.
– Vi må forsvare kvaliteten og det vi har av grøntområder i dag og vi må sikre nye. I den nye planen har vi vært flinkere enn tidligere til å definere sammenhengene mellom de grønne områdene. Turdrag og grønne korridorer er viktig for å få til grønne områder helt fra strandsonen til markaområdene.

Klæbu bidrar med mye flott natur

Den nye planen bygger på en den gjeldende planen fra 2017. Kommunesammenslåingen mellom Klæbu og Trondheim var den direkte årsaken til at planen måtte revideres.
– Med Klæbu har Trondheim fått mye ny verdifull natur. I arbeidet med planen har vi fått god oversikt over de nye områdene, og vi får gjennom planen et verktøy for å sikre at områdene forblir grønne også i framtida, forteller Grenne.

– Den nye planen er mer overordnet, og den skal vare lenge. Det er meningen at mer spesifikke strategier og handlingsplaner skal kunne henges på – nå eller senere. Planen for leke- og aktivitetsareal er et eksempel, snart kommer også en oppdatert trestrategi, supplerer Haugland.

Nok – nært – variert og sammenhengende

Nok, nært, variert og sammenhengende er fire stikkord som representerer målene for planen.
– Det er veldig viktig at vi setter av nok areal til det grønne. Etter koronaperioden ser vi at veldig mange bruker nærområdene sine i enda større grad enn tidligere, sier Haugland.

– Samtidig er det viktig at vi tilrettelegger for at alle kan få et godt tilbud. Noen vil løpe i marka der det er mest mulig urørt natur. Andre bor kanskje uten hage og har behov for en park i nabolaget. Vi må ha variasjon og spennende områder for alle.

Sambruk er også et viktig stikkord. Når parker bygges eller oppgraderes, er det ikke bare en gruppe som skal prioriteres. Du skal kunne finne deg et rolig hjørne med en benk samtidig som unger spiller ball og andre driver styrketrening i samme park.

Like viktig som at byens bygninger bidrar til bolyst og godt byliv, er betydningen av grønne byrom, vakker natur og kulturlandskap, gode parker og frodige gater.

Når byen blir tettere blir verdien av rom for friluftsliv og rekreasjon enda viktigere i vår hverdag.

 

Are Risto Øyasæter, byarkitekt

To hundre meter til leke- og rekreasjonsområde

Det er noen klare ambisjoner og retningslinjer i planen. For eksempel skal ingen ha mer enn 200 meter til et leke- og rekreasjonsområde og at ingen skal ha mer enn 500 meter til overordna grønne områder eller turveier.
– Vi er ikke der i dag. Men det er gode retningslinjer. Med kartverktøyet som er laget, kan vi se hvilke områder som har god dekning og hvilke områder som har mindre god dekning. Det bruker vi i planprosesser og byggesaker, og når vi selv skal prioritere hvor vi skal gjøre tiltak, forteller Grenne.

Trondheims perler

Hver og en av oss har vel vårt eget jordbærsted. Det er mange fine grønne områder i Trondheim, men hvilke steder vil de som representerer det grønne plukke ut som sine spesielle perler?
– Jeg har min egen hemmelige soppskog hvor jeg er så kjent at jeg finner fram selv når det blir mørkt, forteller Haugland. Uten å være helt presis sier hun at den ligger et sted i retning Bratsberg og Jonsvatnet!

Grenne har vokst opp på Byåsen og forteller at foreldrene tok han med på tur helt fra han var liten.
– Jeg har alltid vært interessert i friluftsliv, og jeg er glad i variasjon. Bymarka er jo ikke så stor, og vi har mange tilrettelagte stier der. Men hvis du bare tar noen steg til siden fra stiene, så er du gjerne i et helt annet landskap hvor det ferdes lite folk. Skal jeg si noe helt konkret, så blir det kanskje Ilavassdraget.

Jordbærsted: Marinen er nok en bynær favoritt for mange. Tove Haugland har sitt jordbærsted i soppskogen, mens Helge Grenne har et sterkt forhold til Bymarka og Ilavassdraget.