Hva er Miljølab?

Miljølaboratoriet er Trondheim kommunes egen lab. Der analyseres vannprøver, prøver fra avløpet, dusjanlegg, badeplasser, bekker og elver. Men du finner også skåler med reinsdyrkjøtt, sopp og planter i kjøleskap. Disse måles for radioaktivitet. 

Hva ser de nærmere på i skåler og mikroskop?

Inn til Miljølab kommer det flest prøver fra vann og avløp. Det å ta prøver av drikkevann er sentralt for å sikre trygg vannforsyning til innbyggerne i Trondheim, Malvik og Melhus. Prøvene tas fra vannkildene, og på mange forskjellige prøvepunkter, helt ut til rørnettet som forsyner hus og næringsliv med vann.

Laboratoriene er en viktig del av beredskapen for å sikre trygg vannforsyning. De ser på det totale antallet bakterier, samt forurensningsbakterier. Eksempel på det er koliforme bakterier og E.coli-bakterier.

På den måten er de med på å sikre at du og jeg ikke blir syke av å drikke vannet fra springen.

Her er et brett med ubehandlet vann fra råvannskilden. Gule brønner viser vekst av koliforme bakterier. Hvis brønnene fluoriserer og lyser opp i UV-lys er det også E.coli til stede.

Ser etter forurensing i både rør og bekker

Trondheim kommune jobber hele tiden aktivt med å søke etter mulig lekkasjer. Er det noen som slipper ut noe som forurenser, så prøver kommunen å finne kilden. Det gjør de ved å ta prøver oppover elver eller rørsystem for å se hvor forurensingen starter og hvor den kommer fra. Prøvene sendes til analyse ved Miljølab. De ser etter hva prøven inneholder.

Trondheim kommune jobber med kildesporing for å finne kilden til forurensing

Her ser vi reagensrør med laktosebuljong som vi bruker til å undersøke tarmbakterier i slam.

Matsikkerhet og radioaktivitet

Laboratoriet til Trondheim kommune har i mange år hatt et samarbeid med Mattilsynet og Direktorat for strålevern og atomsikkerhet. Miljølab tar prøver for dem og måler hvor mye stråling det er i matvarer og dyrefor rundt i distriktet. Dette er fordi det fortsatt er rester av radioaktivitet etter Tsjernobyl-ulykken på 80-tallet.

I dette instrumentet måles radioaktivitet. Her legger Camilla oppi en boks med honning.

Hvorfor har Trondheim kommune eget laboratorium?

Det er politisk bestemt at Trondheim kommune skal ha eget laboratorium. Dette er særlig med tanke på vannsikkerhet og vannprøver som haster, forteller driftsleder Tommy Fredriksen. Ingen andre laboratorier i nærområdet kan ta i mot hasteprøver på så kort tid som kommunen ønsker.

Det gjelder prøver av drikkevann som bør analyseres innen 4 timer etter uttak.

Og de må analyseres innen 24 timer for å få et gyldig svar. Hvis det tar lengre tid, så får man ikke riktig svar på for eksempel e-coli i prøver av drikkevann etter vannavstengning, forklarer Fredriksen.

Her står vannprøver klare for analyse på laben ved Vikelvdalen vannbehandlingsanlegg

Men det handler også om måleusikkerhet. Noen laboratorier har større avvik. Det gjelder for eksempel fosfor-prøver, der kommunens egen lab har lavere måleusikkerhet. Og det er en fordel med mer nøyaktige svar. Ved å drifte Miljølab med prøver som er «kjent» for analyseutstyret som benyttes, oppnås en lavere måleusikkerhet enn ved å benytte utstyr som analyseres på prøver fra hele Europa.

Hva betyr det å være akkreditert lab?

Miljølab er akkreditert etter NS-ISO 17025. Det vil si at Norsk akkreditering kontrollerer at labben gjør arbeidsoppgavene etter standarden og egen prosedyrer. Det er et kvalitetsstempel som viser at kommunens laboratorium jobber som de skal, etter gjeldende krav.

Nå er endelig Miljølab ferdig installert og akkreditert. Tidligere holdt de ansatte ved Miljølab til i enheten Analysesenteret i kommunen. Nå er denne laben delt opp i to lokasjoner og blitt en del av vann og avløp. Det analyseres både kjemiske og mikrobilogiske prøver. 

Miljølab tar ikke imot prøver fra private, fordi kommunale enheter ikke kan konkurrere med privat næringsliv.

Mikrobiologiske analyser på VIVA

På turen innom vannbehandlingsanlegget i Trondheim står Torild Stavik Bakken og Beate Buland med hver sine prøver som skal analyseres. De får inn mikrobiologiske prøver. I disse prøvene ser de etter levende organismer. Derfor er det nøye med temperaturer og hvor lang tid prøvene skal stå til dyrking. Dette er viktig for å oppnå riktig resultat. Her er det ulike varme- og kjøleskap for riktig oppbevaring av prøvene.

Bekkeprøven her viser vekst av koliforme bakterier som rosa kolonier på agarskål.

Hovedsaklig får de prøver fra ulike prøvepunkter i vannforsyningen. Helt fra dypt nede i Jonsvannet til ute fra prøvepunkter i rørsystemet. De ser etter ting som ikke skal være i vannet, som bakterier. 

Vannprøver blandes med noe som kalles næringssubstrat i et beger. Dette gir mat til bakteriene. Deretter settes prøvene i varmeskap med passende temperatur. Det gjør at bakteriene utvikler seg. Etter en til flere dager leser de ansatte av prøvene.

Prøvene som er tatt fra vannledningsnettet tilsettes agar, som er mat for bakteriene. Deretter settes skålene til dyrkning.

Viser analysene at vannet har for mye bakterier, må kommunen gjøre tiltak. Det kan være at de må be innbyggere koke vannet eller spyle deler av rørnettet. Og får de inn “dårlige” prøver, må det tas flere prøver for å følge utviklingen tett.

Kjemisk analyse på HØRA

På HØRA kommer det stort sett inn prøver fra avløpsvann, både før og etter renseprosessen. Kommunen er pålagt å ta jevnlige prøver fra avløpet. Prøvetaking er strengt regulert for at kommunen skal ha kontroll på hva som folk slipper ut av mulig forurensning i kloakken. Og ikke minst måle hvor godt renseanlegget klarer å rense avløpsvannet, før det slippes ut i fjorden.

For hva er det de ser etter i prøvene på HØRA?
Jo, her ser de mer etter hvor mye prøvene inneholder av ulike stoffer og metaller, som det helst ikke skal være for mye av. Dette gjelder for eksempel tungmetaller, organiske miljøgifter og annen type forurensing. 

Hvert år tas det 3 prøver for analyse av organiske miljøgifter og 6 prøver for analyse av tungmetaller. I tillegg tar de 24 prøver i året for analyse av blant annet suspendert stoff, totalt fosfor og nitrogen, biologisk oksgenforbruk og pH. 

I tillegg til dette tas det prøver av slammet, som er de faste massene som tas ut av kloakken i renseanleggene. Dette slammet skal brukes som gjødsel. Derfor er det viktig å ta prøver for å se at det ikke er skadelige stoffer eller tungmetaller i det, siden det kanskje skal spres i åkeren.

Analyserer prøver på jakt etter forurensing i elvene

Ansatte på Miljølab er jevnlig ute for å ta prøver av vannet i Nidelva.

Inne på kjemilaben på Høvringen forteller Camilla Moen og Arild Forbord at de også drar ut for å ta prøver. En gang i måneden tar de med seg prøvetakingsutstyr og henter inn vannprøver fra Nidelva helt fra Pirbrua og oppover til Tanemsbrua Klæbu. 

Badevannsprøver

Det er ikke bare i selve avløpsvannet det kan komme uønsket forurensing. Gjennom hele året tas det prøver i bekker for å sjekke vannkvaliteten. Klima- og miljøenheten tar også prøver på badeplasser i sommerhalvåret.

I badevannsprøvene ser man etter mengde med e-coli. Hvis det er store konsentrasjoner av denne tarmbakterien, kan det tyde på at det lekker ut kloakk i næheten av badeplassen. Da må kommunen starte sitt detektivarbeid for å finne hvor dette kommer fra.