For mange er måkenes tilbakekomst et symbol på at våren er kommet. Samtidig er det også en påminnelse om de utfordringene vi møter når vi deler vårt urbane landskap med fugler og dyr som også har livets rett. 

Et sikkert vårtegn 

Vi møter naturforvalter, Magnus Irgens, ved Nidelva på Øya. Denne dagen er det hundretalls måker her. Noen av dem er tilhørende Trondheim, mens andre tar en pust i bakken på veien nordover. Men hvor har de vært? 

– Noen overvintrer i England og Nederland, og vi har også funnet ringmerkede hettemåker fra Trondheim helt ned til Sør-Frankrike. Ellers tilbringer mange av dem vinteren i Nordsjølandene, forklarer han. 

Synet av måker er et sikkert vårtegn. I slutten av mars eller i starten av april kommer de tilbake. Og Nidelva er spesielt populær på denne tiden. Nå har elva i tillegg lav vannstand og derfor er store områder tilgjengelig for næringssøk. 

– Fuglelivet ved Nidelva er definitivt et vårtegn. Når vannstanden er så lav som nå så blir det også store mudderflater tilgjengelig. 

Mudderflate er enkelt sagt elvebunnen, der måkene kan finne krepsdyr og andre dyr som bor i mudderet. Små øyer av mudder som ellers er oversvømt har også åpnet seg rundt omkring på elven, og skaper slik trygge rasteplasser for fuglene. 

– Nidelva er altså et populært område å samles på våren, og nå er det våryr stemning her. Denne tiden handler om å gjøre seg klar til hekkesesongen og til å spise seg opp. 

Nå yrer det av fugleliv på Nidelva, og forberedelsene til årets hekkesesong er i gang.

En naturlig del av bybildet 

På elva vrimler det av både fiskemåker og hettemåker. Hettemåken er liten og har svart hode, mens fiskemåken kjennetegnes av sin blågrå farge på rygg og vinger. Etter hvert vil mange av dem trekke videre nordover, mens andre sprer seg ut i byen for å bygge reir. 

– På denne tiden er det mange måker her, og det er flere av disse som ikke tilhører Trondheim. Jeg telte nettopp hundre hettemåker her, og så mange finner du ikke her i juni. Det er nå det skjer, sier han ivrig. 

Fiskemåken er den dominerende arten i byen og kan ses i kolonier, spesielt på steder som Flatåsen, Saupstad, Tempe, Ila, Brattøra, Nyhavna og Lade.

–Dette er områder med mange flate tak og ikke altfor høye hus. Det er for eksempel ingen måker som hekker på siloen i Ila, fordi det blir for høyt, sier Irgens. 

I tillegg påvirkes måkene av endringer som gjøres på bygninger og hus. 

– I områder der næringsbygg skal transformeres til bolig, så vil måkene som hekker der enten etablere seg tilbake der det blir boliger, eller så vil de spre seg mer rundt. Dora hadde fylkets største måkekoloni på 90-tallet. Så renoverte de taket, og da spredte måkene seg til nabobyggene. 

Altså kan byutviklingen i seg selv føre til at måkene flytter på seg og dukker opp nye steder. Dette er en del av kartleggingsarbeidet Irgens nå jobber med, der han over flere år skal følge med måkebestanden i de ulike bydelene. 

– Vi har mange hundre par i byen vår, men vi vet ikke nøyaktig hvor mange eller hvordan det har utviklet seg over tid. Vi kartlegger ved hjelp av drone, og jobber oss gjennom bydel for bydel. I fjor telte jeg 300 par bare på Nyhavna og Ilsvika, og dette er jo bare en liten andel av kommunen. Samtidig kan det se ut som at fiskemåkene i mindre grad hekker i mer naturlige habitater. Det har for eksempel blitt mindre av dem i Bymarka.  

Selv om fortetting og dårlige næringstilgang i havene er faktorer som påvirker hvor måkene befinner seg, så understreker Irgens at de har vært en del av bybildet i Trondheim i mange hundre år. 

– Måker har alltid vært en naturlig del av bybildet. Trondheim er en kystkommune, og måkene er en naturlig art som tilhører dette området. Det er med fortettingen at vi har fått problemer, og vi må akseptere at de er her, slår han fast.

Flere av måkeartene er truet og oppført på den nasjonale rødlisten. Altså har de høy risiko for å dø ut, og Trondheim kommune har forpliktet seg til å ta vare på og styrke bestandene vi har. 

– Mennesker har over tid bygd ned store naturområder, og dette påvirker selvsagt naturmangfoldet, også måkene. Den naturlige mattilgangen har gått ned, og dette har gjort at bestanden av sjøfugl har blitt halvert. I tillegg har den amerikanske minken spredt seg ved menneskenes hjelp. Det er nok en av hovedgrunnene til at måkene søker seg til høyden, der de er trygge fra denne skapningen.

– Måker har alltid vært en naturlig del av bybildet, understreker naturforvalter i Trondheim kommune, Magnus Irgens.

Måkenes sang 

– Er du glad i måkene? 

– Ja, jeg synes at de er vakre skapninger. Og så er de fascinerende å følge med på. For eksempel kan du se på fjærdrakten hvor gamle de er. 

Han peker mot en liten hettemåke ved vannkanten. 

– Den har svarte tegninger på hodet, men ikke fullstendig hette. Den ble altså født i fjor. De andre er voksne, og noen av dem er ganske gamle. Den eldste fiskemåken vi vet om i Trondheim er 27 år. 

 Måker er også trofaste dyr som holder sammen med partneren sin livet ut. For de enslige måkene handler denne tiden i april om å finne en partner. 

– Jakten på en partner foregår sannsynligvis nå, men de som er her har enda ikke dannet par. Når de begynner å bygge reir blir det lettere å se parene, forklarer han. 

Når reirbyggingen begynner så vil det også merkes i form av lyd. Under hekkingen så passer måkene på hverandre og melder fra dersom noen skulle nærme seg, om det er mat å finne eller hvis et område er opptatt. Måkenes sang eller roping er altså kommunikasjon. 

– De snakker sammen, og når de hekker så hjelper de hverandre å passe på. Måkene passer på ungene sine slik vi mennesker også gjør. Det å ha forståelse for dette er viktig, selv om de lager mye lyd.

I Trondheim er det fiskemåker som lager mest rabalder i hekkesesongen. Irgens sier han har forståelse for at det kan oppleves krevende for de som får gjester på taket sitt. 

– Jeg skjønner at folk synes det er ubehagelig. Men jeg håper at vi kan anerkjenne at de, som oss, er en art som hører til i denne byen. Det beste er om vi klarer å finne metoder som gjør at vi kan leve side om side sammen. 

Denne hettemåken ble ringmerket på Nidarø i juli 2023, og er nå tilbake for å bli ut sesongen. I april ble den observert i Ranheimsfjæra.

Du kan gjøre grep nå 

Fiskemåker kommer som regel tilbake til samme sted som de har vært tidligere. Hvis du hadde måker på besøk i fjor vil du mest sannsynlig få det i år også. For de som synes dette er plagsomt, har Irgens heldigvis råd. 

–Hvis du synes måkene er veldig plagsomme kan du gjøre grep nå. Det første du kan gjøre er å fjerne fjorårets reir. Dette er lov utenfor hekkesesongen, så nå er vi helt på grensa. 

Hekkesesongen gjelder fra de begynner å fikse på det gamle reiret eller bygger nytt. Hvis de har begynt å bygge på reiret så er det for sent. 

– Nå er vi inne i gråsonen, men det er enda tid. Fiskemåkene i Trondheim pleier å legge egg rundt 10. mai. Men hvis du ikke ønsker å ha dem på terrassen eller taket ditt, så haster det med å fjerne gamle reir som det ikke er aktivitet på, understreker han.

I tillegg til å fjerne reir kan du spenne opp tråder på utkikkspunkter, som tak eller piper. 

– Fiskesnører eller ståltråd egner seg godt og må henges opp med 30 cm mellomrom og 30 cm over taket. Dette er viktig for at de ikke skal sette seg fast. Hensikten er å hindre at de kommer seg ned uten at du fanger dem. Det finnes også diverse fugleskremsel, men det virker som de raskt blir vant til disse. Vi har sett måker hekke ved siden av slike, sier han og ler. 

Det å legge til rette for at måkeungene ikke faller ned fra taket kan også være til hjelp. 

– På hus med skråtak kan det være en løsning å bygge en forhøyning slik at ungene ikke faller ned på veien. Da slipper man hvertfall problemet med stuping. 

Når hekkesesongen er i gang er det ikke lenger lov å gjøre tiltak for å hindre måken. 

– Hva skal man absolutt ikke gjøre? 

– Det er å fjerne eller ødelegge egg, slå i hjel unger, sette opp pigger… Alt som skader dem er forbudt etter dyrevelferdsloven og naturmangfoldloven, forklarer han. 

Hvert år finner man i Trondheim døde måkeunger som har blitt skadd eller drept av mennesker. 

– Det er også folk som “rydder” på vegne av borettslaget, gjerne i hekkesesongen. Dette er altså ikke lov, med mindre du har fått tillatelse.

Hvis du likevel mener at det er nødvendig å få flyttet eller fjernet et reir, kan du søke skadefelling via Miljødirektoratet. 

I tillegg er det viktig å ikke mate måkene i tettbebygde områder, og å fjerne søppel i ditt nærmiljø. Måkene er altetende, og vil mer enn gjerne forsyne seg av både brødbiter og andre matrester som ligger på bakken. 

– Mange har imidlertid glede av å mate både måker og ender, men dette bør gjøres i områder der dette ikke skaper konflikt med beboere, understreker han. 

Hvis måkene allerede har slått seg ned på taket ditt er det i utgangspunktet lite du kan gjøre annet enn å holde ut til det har roet seg. Lettere sagt enn gjort, tenker du kanskje. For finnes det noe mer ubehagelig enn stupende måker? 

– Det kan kanskje hjelpe å vite at fiskemåker egentlig ikke er aggressive, og at de ikke vil skade deg. De prøver bare å skremme deg vekk for å beskytte ungene sine. Det du kan gjøre er å holde hånden, paraplyen eller en pinne i været, siden de går etter det høyeste punktet på deg. 

Det å prøve å plukke egg, ødelegge etablerte reir, skade eller drepe måkeunger vil kun forlenge hekkeperioden. 

– Hvis du plukker egg, så vil de legge flere. Og da vil prosessen bare vare lengre. Men jeg har forståelse for at dette er ubehagelig, og at vi har bydeler som er mer berørt enn andre. Derfor er budskapet fra meg: Du har fortsatt tid til å fjerne reir før hekkesesongen starter. 

Hvis du ikke får gjort noe med det i år, så er det lite annet å gjøre enn å holde ut. Bruk ørepropper når du skal sove og hold hånden over hodet når du går ut. Med våren og sommeren kommer måkene uansett, og enten vi liker det eller ikke så har de også livets rett.  I slutten av juli er støyen over for denne gang, og da kan du fjerne reiret og slik være bedre forberedt til neste års hekkesesong.