Du har nok sett det, og kanskje gått forbi. Snusbokser, plastposer, røyksneiper, godteripapir og tomme yoghurtbegre. I parker, grøftekanter og på bussholdeplasser ligger søppelet, og venter på at noen skal plukke det opp. Hvis dette ikke skjer i tide kan søppelet raskt fanges opp av fugler eller vind, og herfra er veien kort til nærmeste elv eller fjord.

Etter en liten tur i nærmiljøet på Persaunet var denne bøtta full av søppel.

Hele byen på dugnad  

På lørdag arrangerer Hold Norge Rent den nasjonale byryddedagen. Her kan du alene eller sammen med andre ta på deg ryddehanskene og til å gjøre en ekstra innsats for både byen og naturen rundt. Rådgiver ved Klima- og miljøenheten, Elen Belseth, og Bjørn Arild Silseth fra Grønn Barneby, oppfordrer hele byen til å hive seg med. 

– Det er dessverre dagligdags å se godteripapir, brusflasker, energidrikker, sneiper, snusposer og bokser rundt omkring. Dette må vi plukke opp, og vi ønsker at små og store i hele byen skal være med på dugnaden, sier Belseth. 

Hvis du har lyst til å bidra kan du møte opp på Bytorget og få gratis poser og hansker. Hanskene kan vaskes og brukes på nytt, og kan være fine å ha som et fast innslag i jobb eller tursekken. Hvis du er del av en gruppe på mer enn ti kan du ta direkte kontakt med Hold Norge Rent, der du kan bestille gratis utstyr. 

– Vi oppfordrer alle til å være med, enten enkeltvis eller i grupper. Du kan også gå inn på appen Rydde og se om det er noen aksjoner du kan være med på. I tillegg kan du se på vår nettside der du finner informasjon om aksjoner, frivillige organisasjoner og også praktisk info, legger hun til. 

– Hva kan jeg gjøre med avfallet jeg finner?

– Hvis du plukker i små og mellomstore poser anbefaler vi å kaste i nærmeste søppelbøtte. Når det gjelder større ting, så er det Heggstadmoen gjenvinningsstasjon som er mottaker av avfallet. Du kan også ta kontakt med Trondheim Bydrift som kan komme og hente det, forklarer hun.  

Det er ikke uvanlig å finne store ting som sofaer, dekk, sykler, handlevongner og lignende. 

– Folk hiver mye rart. Trondheim fridykkerklubb, Dykkergruppa NTNUI, Draugen FMK og Projekct Baseline Trondheim skal rydde Dokkbassenget den 4. mai, og da er det gjerne slike ting vi forventer å finne, forklarer Belseth. 

Selv om det å plukke søppelet er blitt en nødvendighet, minner de likevel på at det aller viktigste er å ikke kaste søppel på bakken. Hvis ikke finner det raskt veien til elever, sjøer og hav. 

– Når søppelet blir liggende så tar vinden det. Etter hvert blir det degradert til mindre plastbiter. Dette blir spist av dyr, fugler og fisk. Konsekvensen er at magesekken blir fylt opp og at de til slutt ikke har plass til annen mat. Til slutt dør de.  

Kommunen deler ut poser og hansker til alle som ønsker å bidra med dugnaden. Silseth understreker at skoler og barnehager ikke får dette, men at de i stedet får flotte aktivitetspremier.

Rydding året rundt

At det er mye søppel i byen er ikke et nytt fenomen, og Grønn Barneby har derfor i mange år invitert alle byens skoler og barnehager til å ta et tak. I år er cirka 50 000 hender med på å gjøre en innsats gjennom Rusken-aksjonen. Dette er rekord, og Silseth håper dette kan inspirere resten av byen til å bli med. 

– Ruskenaksjonen har vært arrangert lenge, og det er en dugnad med dobbel nytteeffekt. For det første har det god effekt for nærmiljøene at barna er ute og plukker, og for det andre får barna en del gode verdier med seg. Kanskje kan de også motivere foreldre og besteforeldre til å gjøre en større innsats. Det er flott at resten av byen kommer etter barnehagen og skolene, sier han.

I tillegg til å delta på ryddeaksjoner, er det også mye du kan gjøre i det daglige. 

– Det må ikke være stort. Plukk opp fem ting når du går til bussen eller butikken, så vil du gjøre en stor forskjell. Hvis en av dem nordmenn gjør dette blir det til sammen 35 tonn hver dag. 

Silseth har dessuten fått gode tips til hvordan man kan gjøre rydding morsomt gjennom Rusken-aksjonen. Der mindre barn gjerne synes søppelplukking er en skattejakt i seg selv, så er det ikke nødvendigvis like gøy for ungdommer. 

– Noen ungdomsskoler har for eksempel laget opplegg der de drar på “plogging”. Altså plukker og jogger de samtidig. Det går an å finne kreative løsninger på å gjøre det litt mer spennende. 

Han påpeker at det å plukke opp søppel bør være en fast rutine for oss alle året rundt. 

– Jeg vet at mange barnehager og skoler har rutiner på at de plukker med seg det de finner, og at de ikke etterlater avfall etter seg selv. Dette er rutiner som alle innbyggerne bør ha. 

Et vanlig syn i Trondheims gater og parker.

Rett på halen til katten 

Det beste rådet mot forsøpling er først og fremst å kaste søppelet der det hører hjemme – i  nærmeste søppelbøtte. Likevel viser det seg hver vår at mange av oss kaster det fra oss der vi finner det for godt. Dette synes barna fra gruppen Orange på Fargeklatten ved Aastahagen barnehage er dumt. De er med på årets Ruskenaksjon og har allerede plukket søppel flere ganger denne våren. Etter forrige rydding endte barnehagebarna opp med å lage et søppelmonster av søppelet de fant. Nå skal de på tur igjen, og er spente på hva de finner i dag. De fyller alle fem år i løpet av året, men er allerede godt utdannet på hva avfallet i naturen gjør med dyr og natur. De synes også at voksne har et stort forbedringspotensial. 

– Mammaen min kastet bananskall ut av vinduet. Det er ikke lov, forteller et av barna. 

– Mammaen min kastet faktisk en colaboks. På bakken. Jeg sa at det ikke var lov, men hun plukket ikke opp. Jeg gjorde det da, sier en annen. 

De andre mener at foreldrene deres er ganske flinke, men de er enige i at voksne har mye å lære når det gjelder avfallshåndtering. 

– Det er dårlig gjort å kaste søppel på bakken. For mennesker kan dø og dyr kan dø og de kan få bot, sier Sander. 

– Det er ikke lov å kaste søppel. Men jeg vet hvorfor de gjør det. De tror at søppelet blir et tre som det vokser ting på, men det er ikke sant, legger Noah til. 

– Hvis vi kaster søppel på veien så sklir bilene. Eller så kan vi skli og få sår, forklarer Magnus. 

Jacob legger til at fuglene også kan få i seg søppel langs veiene. 

– Det kan komme en bil og så dør de. Vi må ikke kaste skoletyggis heller, for da kan de sette fast nebbet og dø. Og så må de til doktoren etterpå, utdyper han. 

– Ja, de må til, ehm… Legedoktoren! Og så må de sjekke at rumpa og nebbet er bra, supplerer Herman. 

– Tenk hvis det er en fisk som har masse plast inni seg. Så dør den. Den får det fordi det er masse søppel i havet. Fisken tror at søppelet er fiskemat, legger Idun til. 

– Hva skjer med søppelet vi ikke plukker opp? 

– Da blåser det vekk, og kanskje en katt får det på halen. Da blir katten skikkelig sur, sier Tale. 

–  Vinden plukker opp søppel og rett på halen til katten, sier Idun og slår ut med armene. 

Hansken må på hvis man søppelplukker skal bli.

Gjengen fra Aastahagen barnehage fikk fulle bøtter på sin søppeljakt i nærmiljøet.

Skoletyggis i nebbet 

Alle barna har stilt seg opp med hanske på den ene hånda og bøtte i den andre. Disse bøttene skal forhåpentligvis snart bli fulle av søppel. Før de starter å gå repeterer barna hva de ikke skal plukke opp. 

–Vi skal ikke ta opp glasskår. 

– Røyk! 

– Og snus! Det er bakterier. 

De voksne bekrefter at det er riktig. 

– Og hvis dere finner sprøyter må dere ikke ta dem. Si fra til en voksen, legger ansatt Stine Aspelund til. 

– Fuglene kan sette fast skoletyggis i nebbet sitt. Og skoletyggis kan vi ta, slår Tale fast. 

– Tenk hvis det er et reinsdyr som skjærer seg på et glasskår, sier Jon Ingemar. 

– Eller hvis en tiger skjærer seg, sier Sofie. 

– Eller en løve, legger Ingrid til. 

Hele gjengen begynner å gå, mens de synger sin egenproduserte søppelmonster-sang. I nærmeste grøft dukker de første søppelfunnene opp. 

– Jeg fant en flaske, roper Jacob og holder en flaske med øl triumferende til værs.

Flasken er halvfull med øl. Ansatt Vilde tømmer ut siste rest av ølen, før han kan legge den i bøtta si. Gjengen går videre og forbi en bussholdeplass. Der står det et lass med stoler og bildekk som er stablet ved siden av en søppelcontainer. På den ene stolen sitter en mann. Flere av barna løper bort, og lurer på om det er han som har lagt det der. 

– Nei, det var ikke meg. Men jeg satte meg her fordi den så god ut, svarer han. 

– Mormor har slike stoler. Kanskje hun har kastet dem. Hun har de på Kattem, og litt på Ranheim. Jeg så ikke at hun hadde med seg stoler hit, men jeg tror det er henne, slår Herman fast. 

Ingrid kommer i full fart for å vise hva hun har funnet. Hun holder opp en figur som er laget av aluminiumsfolie. 

– Han heter Herr Olsen og har mistet en arm, sier hun fornøyd. 

Sakte, men sikkert, fylles bøttene opp av plastemballasje, spiker, hermetikk, melkekartonger, plastdunker og diverse annet. Alt skal få bli med tilbake til barnehagen, der det blir sortert og kastet i riktig dunk. Barna håper at voksne som kaster søppel overalt tar seg sammen. 

– Dere må skjerpe dere, og plukke det opp, sier barna samstemte.  

– Og så må vi si til de voksne at hvis de ikke plukker opp så blir alle monstre til slutt.  

Stine sier at hun er stolt over engasjementet til barna, og påpeker at det tross alt er de som skal arve kloden etter oss. 

– De er også veldig opptatt av dyrene, og spesielt for om fuglene kan sette fast skoletyggis i nebbet. Men jeg må si at det er mange engasjerte foreldre også, og jeg vet at flere av dem skal delta på dugnaden til helga og plukke søppel i Rotvollfjæra sammen med ungene, sier hun. 

Magnus synes det er bra at foreldrene hjelper til, men har likevel et siste råd til alle i Trondheim by: 

– Dere kan ikke kaste søppel hvor som helst. Vi må plukke det opp og så kaste det i søpla. Det er ikke så vanskelig altså. 

Hva finner vi nå, tro?

På tur fant vi også en figur av aliminumsfolje – som raskt ble døpt til Herr Olsen.

Denne hører vel ikke til i naturen?