Barn ser på asfaltering i Gyldenløvesgate 1956. Foto: Schrøder, Sverresborg Trøndelag Museum

Møllenberg er kjent for sin unike trehusbebyggelse med høye antikvariske verdier og urbane kvaliteter. I forrige århundre var arbeiderstrøket fra 1880/1890 årene i stor grad bebodd av barnefamilier, med skolen plassert godt synlig midt i bydelen. Til tross for dette, velger mange barnefamilier å flytte fra området. Årsakene er sammensatte, men begrensningene i den eldre bygningsmassen spiller en betydelig rolle.

Leder for Møllenbergsatsinga, Nadja Sahbegovic, jobber for at Møllenberg skal være et sted for alle. For å motvirke fraflytningstrenden har et pilotprosjekt utforsket bygningsmassen for å skape et bomiljø som også er attraktivt for barnefamilier. Prosjektet, støttet av Husbanken, har involvert Krebreal Eiendom AS og Trondheim eiendom. Innspill fra barnefamilier har vært grunnlaget for utarbeidelsen av konkurransen og utviklingen av løsningene.

Mulighetsstudier full av gode idèer

To unge “wild-card” kontorer fikk oppgaven med å se på mulige løsninger i bydelen. To kvartaler inkludert bygninger og uteareal ble valgt ut. Teamene har levert hver sin mulighetsstudie.

Les også Studenter utforsker Møllenbergkvartal.

To team: Her representert med Mats Heggernæs, Håkon Vetlesen, Stuart Dickson, Tora Vollset, Lina Naoroz Bråten, Aksel Borgen og Rune Følstad. Begge teamene har sitt utspring fra NTNU og har god kjennskap til bydelen. Foto: Nadja Sahbegovic

Møllenberg – be, stay, play

– Vi startet med å anerkjenne at Møllenberg er veldig bra. Her er en robust bygningsmasse som fungerer, gode bokvaliteter og stort potensiale, forteller Mats Heggernæs fra Studio Et al. Dessuten har bydelen Norges vakreste skole!

Teamet bak mulighetsstudien består også av sveitsiske arkitekter fra StudioSER og Stuart Dickson fra NTNU. De har et utenfrablikk og har levert en skattekiste full av idèer, i skala XXS til XL. Alt fra origami-møller til re-etablering av forbindelser slik at Møllenberg henger sammen med resten av byen. 

Heggernæs forteller at hovedgrepet er å bygge på det som allerede er bra og samtidig åpne for mange idèer og initiativer. Det er en anvendbar og fleksibel strategi som kan fungere på kort og lang sikt. Den gir rammer for lokale initiativ som kan realiseres raskt for å se umiddelbare resultater. Samtidig peker den retning for tiltak det kan jobbes med i et litt lengre perspektiv.

– Noen tiltak er allerede gjort, i regi av oss og av Bispehaugen skole, som et resultat av prosjektet. Det handler om å ansvarliggjøre og vise vei, sier Heggernæs. Vi har for eksempel laget en planteinstallasjon til Møllenberg. Den er nå flyttet ut på gata ved prosjektkontoret i Haldens gate.

Mulighetsstudien viser også helt konkret hvilke enkle grep som kan gjøres for å omgjøre eksisterende boliger bedre egnet for barnefamilier og hvordan nabolaget kan bli mer inkluderende.

– Kommunen selv kan ta ansvar for å bygge om sosiale boliger til gode familieboliger. Vi har i prosjektet foreslått å gjøre om sosialboligene i Båhus gate til familieboliger ved å kun rive tre mindre vegger. Dette vil gi gode leiligheter til åtte familier og ha merkbar effekt på andelen familier på Møllenberg og barn på Bispehaugen skole. Hvis kommunen viser vei kommer kanskje private aktører også på banen, sier Heggernæs. Og legger til at Krebreal Eiendom allerede har bedt om et møte.

– Målsetningen vår har vært å lage en brukbar og realistisk modell for å begynne prosessen allerede i dag. Det handler om å legge til rette for enkle tiltak for å skape positiv endring for Møllenberg. I løpet av de fem årene Møllenbergprosjektet har finansiering bør vi ha oppnådd synlige resultater, sier Heggernæs.

Verdens beste nabolag!

– Vi tror løsningen på Møllenberg er å jobbe med kvartalene. Det er en håndterbar størrelse som passer barns radius, sier Aksel Borgen fra Etyde. Summen av små tiltak er lettere å gjennomføre og en god modell for kvartalene kan lett overføres til andre kvartaler. 

Team Etyde med Vollset Landmark Arkitekter, Yme arkitekter og NTNU har hovedsakelig fokusert på kvartalet. De mener det kan bli gode nabolag med enkle grep. De ser både på inne- og uterom, og har lagt vekt på trygghet og fellesskap. 

Borgen forteller videre at barnefamilier trenger god infrastruktur og boliger som egner seg. Arkitekturen på Møllenberg er tydelig. Ikke bare trehuskvartalene – også murgårdene har en grunnleggende oppbygging som gjør dem gode for familier.

– Et tydeligere skille mellom kvartaler og gate kan gi bedre fellesareal inne i kvartalet og aktive soner i deler av de brede gatene, sier Borgen. Ved å ta bort gjerdene inne i kvartalene og markere inngangene, vil det indre rommet kunne bli et tryggere sted for barn.

Mulighetsstudien peker på at det er gatene på Møllenberg som har mest sol i løpet av dagen og kveldslys på sommeren. Mange bor trangt og ved å trekke bosonen ut i de brede gatene blir det mer plass for folk og sosialt fellesskap. Benker på solrike hjørner, lekeplasser og aktiviteter i gatene vil kunne gjøre Møllenberg til en mer levende bydel. 

 – Hospitalsløkkan i Trondheim og Rodeløkka i Oslo er gode eksempler på bydeler som har tatt slike grep og blitt attraktive boområder, avslutter Borgen.

Hva nå – hva skjer videre?

– Vi har fått en stor gavepakke med idéer. Alt fra små grep som løfter de eksisterende kvalitetene og potensial som allerede er, til større tiltak som vil kreve langsiktighet og innsats fra mange aktører, sier Sahbegovic. 

Forslagene er uavhengige av hverandre, men vil til sammen ha en forsterkende effekt over tid og bidra til å gjøre bydelen bedre.

– Teamene har levert på toppnivå og vi forplikter oss å ta med disse innspillene videre, sortere  de gode idéene og sørge for å forankre dem videre. De bør eies av mange, fra beboere, utleiere og, selvfølgelig, det nye byrådet og Trondheim kommune, avslutter Sahbegovic. 

NB: Utstillingen av mulighetsstudiene kan sees i Hjørnekontoret, Haldens gate 22.