Hos teknologibedriften Microchip Technology får alle ansatte muligheten til å bruke to dager på veldedig arbeid. I Trondheim førte dette til et initiativ om å rydde Nidelva fra start til slutt. Totalt ble 2,2 tonn avfall fjernet fra den 32 kilometer lange strekningen mellom Selbusjøen og Trondheimsfjorden. Omtrent 180 frivillige, hovedsakelig fra Microchip Technology og den ukrainske foreningen, deltok i aksjonen.

– Da blir det krutt!

Dagens ryddeaksjon er ferdig, og på Nedre Leirfoss har alle frivillige samlet seg til grilling og sosialt samvær. Musikk fra DumDum Boys strømmer ut av høyttalerne, grillene syder, og duften av grillmat smelter sammen med lyden av latter og prat. Midt i det hele er stemningen nesten salig, akkurat slik den skal være etter en dag med godt, fysisk arbeid.

Midt på området står Håvard Karlsen, nesten som et stillas. Som Senior HR Manager i Microchip Technology var Karlsen initiativtaker og primus motor bak aksjonen. Han smiler bredt, og vedgår at han er svært fornøyd med dagen.

Initiativtaker: Håvard Karlsen fra Microchip Technology håper at initiativet vil inspirere til flere samarbeid mellom kommune, næringsliv og ideelle organisasjoner i fremtiden.

– I dag har Nidelva blitt kvitt 2 tonn med søppel og skrot, takket være denne dugnaden. Det startet med en idé fra meg. Og denne ideen ble muliggjort gjennom Microchip Technology som gir sine ansatte to dager fri i året for å gjøre veldedig arbeid.

Da visjonen om å rydde hele elva var skapt, var neste steg å invitere Hold Norge Rent og Trondheim kommune med på dugnaden.

– Heldigvis sa de ja. Hva skjer når næringsliv, kommune og frivillige organisasjoner slår seg sammen? Jo, da blir det krutt! Det har vært steike bra, konstaterer Karlsen.

– Rykter sier at du er en skikkelig ildsjel?

– Det kan du kanskje si. Det er jo artig å kunne gjøre en forskjell, både for miljøet og for folk. Microchip Technology er også veldig opptatt av mangfold, og har hele 23 nasjoner som jobber for oss. I tillegg har den ukrainske foreningen smeltet inn i planleggingen av aksjonen og har bidratt stort.

Den gode stemningen og samholdet i å gi tilbake til samfunnet er belønning nok for Karlsen.

– Med dette været vi har fått så blir det jo optimalt. Og nå spiller vi selvfølgelig kun Dumdum Boys, siden vi tross alt er i Trondheim. Litt snik-integrering der altså, sier han og blunker.

Karlsen håper aksjonen inspirerer flere bedrifter til lignende tiltak.

– Neste år må de andre bedriftene kjenne sin besøkelsestid og hive seg med. Det er ikke bare Nidelva som må ryddes. Vi kan holde på i fjæra helt fra Skansen og til Hommelvik. Det er mer å plukke, slår han fast.

Det perfekte triangelet

Det er også flere som gjerne vil takke Karlsen for initiativet. Når grillingen nærmer seg slutten dukker ordfører Kent Ranum opp. Først slår han av en prat med Karlsen, som redegjør og forklarer hvordan det hele har kommet i stand.

– Så dere har plukket omtrent 2 tonn avfall i dag? Dæven, det er mye, og elva er lang. Jeg er jo fra Klæbu, så jeg kjenner noen av plassene langs elva ekstra godt. Det trengs nok å ryddes der, ja, sier Ranum og ler.
Hva ordføreren sikter til kan vi bare spekulere i. Fortid kan uansett bare være fortid, og Karlsen understreker at det viktigste er hva vi velger å gjøre fremover.

– Næringslivet, kommunen og de frivillige er et trekløver som sammen blir dynamitt. Jeg håper at kommunen vil fortsette å delta videre i årene som kommer, sier han med blikket godt festet mot ordføreren.
Ranum smiler og nikker.

– Dette er musikk i mine ører, og det dere har fått til her er et strålende eksempel på et vellykket trepartssamarbeid. Det blir spennende å se hva dere finner på neste år.
Etter litt mer prat, så vender Ranum oppmerksomheten mot resten av de frivillige og ber om ordet.

– Jeg er her for å gi en takk til dere. Dere er blitt en pionerbedrift i kommunen vår, og det at dere bruker en dag på et så viktig formål som det er å rydde friluftsområder og rekreasjonsområder… Dette er lett å hylle.

Han vender seg mot Karlsen.

– På vegne av Trondheim kommune vil vi gi dere en utmerkelse for strålende innsats for å fjerne og registrere store mengder avfall langs Nidelva. Dere har ryddet helt fra Selbusjøen og til Trondheimsfjorden. Vet dere hva dette gir oss? Jo, det gir oss en renere elv, friskere natur og bedre opplevelser langs Nidelva.

Applausen sprer seg over området, og Ranum rekker frem et diplom til Karlsen.

– Dere er et strålende eksempel på hvordan man tar hele laget i bruk. Dette er det perfekte triangelet. Tusen takk!

Flasker, sykler og vernehjelmer

Tidligere på dagen har frivillige vært spredt langs hele Nidelva, fordelt på 24 soner. På Øvre Leirfoss møter vi soneleder Vitalii Marchuk, som deltar både som representant for Microchip Technology og Den Ukrainske Forening.

– Den Ukrainske Forening ønsker å gi tilbake til samfunnet, og stiller opp så ofte vi har anledning. I tillegg er jeg ansatt i Microchip Technology, så i dag har jeg to hatter på meg, forklarer sonelederen.

Med seg har han Sofia Mishchenko. Hun beskriver dugnaden som en nostalgisk opplevelse.

– Da jeg var elev på skolen hjemme i Ukraina, dro vi ut flere ganger i året for å rydde parker i nærheten. Dette er en verdi jeg har hatt med meg hele livet. Menneskeheten har ansvar for å holde naturen ren, og for oss handler det om å vise respekt for både jordkloden og for naturen her i Norge.

Hun understreker også hvor viktig det er for dem å gi noe tilbake til Norge, spesielt etter at mange av dem har kommet hit etter krigen i Ukraina.

– Nasjonen Norge har støttet mitt folk og mitt land. Derfor er det minste jeg kan gjøre å bidra med det jeg kan.

Sola skinner, og alle deltakerne er enige i at det er en god bonus. Likevel har det ikke vært bare idyll å finne langs elvekanten.

– Vi har funnet en del flasker etter festing. Men aller mest har vi funnet forskjellige typer plastemballasje. En i gruppa fant også en gammel sengeramme, antagelig fra en barneseng, sier Marchuk.

På en av sonene ved Marienborg er det gjort funn av det mer omfattende slaget. Her finnes det nemlig en villfylling. Birger Mælen og Johan Lofstad er blant de mange frivillige som får bryne seg på tunge løft opp og ned den bratte skråningen. Begge uttrykker en viss oppgitthet over tidligere generasjoners holdninger til avfall.

– Det er fascinerende å se hva folk har fått seg til å kaste. Vi har funnet både snøskuffer, sykler, vernehjelmer og mye annet. Mesteparten har vært slengt i skråninga ved elva, legger Lofstad til.
– Ja, dette er ille. Her er det enorme mengder med skrot. Mye av det er gammelt, rustent og har ligget her lenge. Dette er ikke ting som forsvinner, og jeg antar at det har vært en del giftig avfall her som for lengst har gått inn i økosystemet, sier Mælen.

Analyserer søppelet bit for bit

Klima- og miljøsjef i Trondheim kommune, Anette Fenstad, uttrykker stor takknemlighet til Microchip Technology for initiativet.

– All ære til Microchip Technology som inviterte oss med på dette. Uten felles innsats hadde det rett og slett ikke gått. Vi håper at denne aksjonen vil bidra til økt bevissthet om avfallsproblematikken, og vi ønsker å bruke funnene fra ryddeaksjonen i vårt forebyggende arbeid, sier hun.

Av den store avfallsmengden samler Hold Norge Rent også inn plukkanalyser fra hver sone. Maria Waagsnes og Sarah Ødegården fra Hold Norge Rent, forklarer at disse analysene forhåpentligvis vil bidra i det forebyggende arbeidet mot forsøpling.

– Vi skal kartlegge hvor avfallet kommer fra og hvordan man forebygger ytterligere forsøpling. Dette gjør vi ved å ta et utvalg av avfallet fra hvert område som vi analyserer bit for bit. Etterpå kan vi forhåpentligvis si noe om årsakssammenhengene, hvor søppelet kommer fra og hva riktige tiltak kan være. Dette vil ha stor verdi både for oss og for Trondheim kommune som kan bruke det som et grunnlag for arbeidet videre.

Sarah forteller at spesielt i sentrale områder langs Nidelva er det funnet mye snus, sneiper og engangsemballasje, mens det lenger oppover langs elva er mer industrielt avfall og søppel knyttet til veiarbeid. Maria bemerker også at tidligere generasjoners manglende kunnskap om konsekvensene av å kaste søppel i naturen har bidratt til problemene vi ser i dag.

– På 1950-tallet var det jo utfordringer med å kvitte seg med avfall. Det har selvfølgelig blitt en stor endring i hvordan avfall håndteres, så vi regner med at dette er et resultat av uvitenhet om konsekvensen av det å dumpe søppel i naturen.

Byråd for miljø, samferdsel og næring, Line Fjørstad, er også innom for å bidra. Hun hyller initiativet.

– Det er første gang i historien at dette skjer, og det er derfor helt unikt. For meg har det vært sterkt å se mennesker plukke opp stort og smått som ligger i elva. Mye har ligget lenge, men en del er også nytt.

Hun ser nedover skråningen mot Nidelva, der mengder av rustent avfall venter på å hentes. Sammen strever de frivillige seg opp og ned, med tunge poser på ryggen.

– Se på disse menneskene. De bærer tungt, men de gjør det sammen. Denne dagen viser hvor mye vi kan få til hvis alle gjør litt. Sammen er vi rett og slett sterkere.